Dårlig planlegging og max uflaks!

Der var fredagen ja, og endelig hyttetur og greier. Du kan tro vi har sett frem et aldri så lite stuebytte, så dette var kjempegreier! Vi hadde planlagt å jobbe til 11, og da var det bare rett hjem i dusjen, raske med noe ull, og avgårde oppover! Joda, vi visste det var meldt snø, men at det skulle være så mye kø og saktegående trafikk, det var ikke helt i beregninga. Denne dårlige planlegginga må nok tas på egen kappe gitt. Vel vel, det tusla og gikk sakte men sikkert, og brått var vi på første planlagte stopp.

Det ble en bedre middag i Stange, nærmere bestemt Burgerking. Da vi satt der på parkeringa og kosa oss med vassen pomfri smalt det fra Doc «godt vi ikke er i arbeiderklassen, da måtte vi gått på McDonald’s». Etter burgere og friterte poteter var inntatt tura vi videre mot Rudshøgda for å handle. Her var vi innom både pol, apotek og kolonial, hvor vi bladde opp dollars for å virkelig kose oss. Snap går bra om dagen kan man si da.

Surrehuene på toppen av verden!

Køen fortsatte oppover til Lillehammer, der svinga heldigvis de fleste av så vi andre kunne få opp turtallet litt. Det gikk bra unna nå. Svinga av på Krekke i god tro på at nå var vi snart fremme, svinga oss fint oppover fjellet helt til vi hørte en rar lyd… «Vi må stoppe!» utbrøt Doc. Nei fader altså, hit men ikke lenger. Det var multireima som la inn veto, nå ville den ikke mer, det vil si, den røyk. Uten kjøling har det lite hensikt å prøve å komme oss videre på denne geitestien her. Jaggu godt eg hadde DENNE med da, så eg slapp sitte der og fryse!

Nå er verken Doc eller undertegnede født bak ei låvedør, vi anser oss som løsningsorienterte mennesker. Det tok ikke lange tida før NAF var kontakta, så de har henta bilen. Og denne hytteturen? Nope, vi gir ikke opp så lett! Doc ringte en grei kar som kjørte oss, bikkja og bagasjen opp så vi likevel kan nyte helga der. Hvordan vi kommer hjem igjen på søndag aner vi ikke nå, men det tar vi i morgen, nå skal det slappes av! God helg fra «Hans og Grete» på nye eventyr, og ikke glem å titte innom snap, der deles mye mer!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Feiring og gressenke!

Det var dags for å dra fra hytta, så vi tok en rask sjau med rydding og rengjøring først, og så til det som alltid er like spennende; dassen! På hytta har vi separasjonsdass, hvilket vil si at den er todelt. Et høl til nr 1 og en pose til nr 2, for å si det pænt. Derav Doc’s seperasjonsangst, for det er nemlig hans jobb å ta denne posen ut i utedassen, noe han sjelden gleder seg til. Uheldigvis var eg uoppmerksom i gjerningsøyeblikket og fikk dessverre ikke foreviggjort dette på film i dag. Men du kan forestille det det selv.

Ikke akkurat veldig begeistra for kamera han der..

Turen hjem gikk greit unna foruten et stopp i Brumunddal for en Essoburger. Denne var av ypperste klasse, og har holdt meg mett siden. Hjemme var det tid for feiring, det var bursdag i hus, selveste Tassen er blitt 8 år! Jada, det er «bare» en hund for deg, men for oss er det skyggen vår, kosebamsen vår, selskap, en å prate med, en som alltid er glad for å se oss, ja, rett og slett barnet vårt. Er klart vi feirer han!

Ok, hvis eg får godbiter underveis!!

Siden vi ikke hadde leverpostei måtte det improviseres, så eg fant noen pølsebiter, litt indrefilet, ost og godbiter, som eg limte sammen til ei slags kake med hjelp av majones, kaller det kjøttkake! Før du nå klikker på meg for å gi sånt til ei bikkje, dette er på ingen måte hverdagskost, det er EN dag i året. Kaka falt i smak hos jubilanten uten at han helt skjønte anledningen, men vi skjønte det. Og etterpå ble det spa-dag hvor Tassen ble pen i pels og på tenner, uten at det var noe favorittaktivitet.

Doc har drevet litt på ute i bobilen, han skal være borte et par dager og ville dra i rein bobil. Forståelig nok det. Men han som ikke skulle se farmen i år, det var han som dro i ettermiddag så han rakk finne parkering og strøm før farmen starta i kveld. Sånn har det blitt vettu, når overvekta av underholdning på lineær TV er repriser og reklame, så klamrer man seg fast i det som er ferskt samme hvor elendig det måtte være. Er det det man kaller gressenke kanskje, når gubben drar bort aleine? 

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

Lykkebobler og ro i sjela!

Ble ikke tid til blogg i går gitt, hadde det alt for moro! Gårsdagen starta med stor fellesfrokost med Åse, Bob, Sonja og Bård, hvor vi forspiste oss, etterfulgt av boblelunsj. Ja, det vil si, vi skulle virkelig kose oss og gjorde det med stil! Det kom flere folk på plattingen til Åse og Bob, og flere bobler ble spretta. Etterhvert dukka det opp chips og dip, så mat trengte vi ikke tenke på før litt seinere.

Go’gjengen på etagilde!

Middagen tok vi på Bakeriet pub og restaurant, hvor de hadde mye godt å velge i. På bordet vårt kom det fisk, biff og burger, ja, fisken var undertegnedes selvsagt. At det var store porsjoner var ingen hindring, vi kaster ikke mat, så etter at fem personer hadde hjulpet til var også Sonja sin tallerken tom.

Etter et par timer med eting og skravling gikk turen tilbake til Åse og Bobs terrasse hvor det ble bålkos og mer bobler. Flere naboer dukka også opp, så det ble riktig så livlig. Du hendelse som vi kosa oss, skravla og sang, og mer chips og dip ble fortært ut i de små nattetimer før senga i bobilen begynte å lokke.

Nesten så man kjenner havlufta gjennom bilde!

Som du sikkert skjønner ble dermed dagen i dag noe roligere. Vi har kosa oss med brus og iste, men skravla omtrent like mye da. Middagen ble burgere på grillen, med mye godt tilbehør. Etter maten tok Bob oss med på en liten kjøretur hvor vi fikk se den idylliske hytta deres ved fjorden, og Agdenes fyr. Og ut på kvelden kom det flere niser uti fjorden her. Finnes ikke noe vakrere enn sola som glitrer i havet på kvelden. For meg er jo dette en drømmeplass med så mye hav og fjord, og folka ikke minst!

 

Snap / Insta

Microferien er definitivt over!

Våkna før fuglene feis i morges. Tassen har like mye overtenning i bobilen som Frank Løke har i konkurranser, så der var det opp og hoppe i senga og vekke oss før kl 7. Doc tok ansvar og gikk med Tassen, så fikk eg sove litt lenger. Smart trekk, han har erfart flere ganger hvor morgengretten eg kan bli. Da de kom inn igjen slengte Doc seg galant ned på senga igjen, det var nok for tidlig for selv han på en søndag.

Når Doc får beskjed om å ta bilder til bloggen…

Neste gang vi våkna var vi sultne, så da sto vi opp. Sjekka ståa i nabobilen før vi rusla ned i hytta til Siw og Johnny, hvor vi ble servert en ordentlig god cowboyfrokost. Microferien vår var nå over, og vi skulle hjem igjen, eg må jo fortsatt på jobb i morgen. Men søndagen var ikke over, og det var ikke vårsola heller, så nå skulle det utnyttes. Doc fikk kjørt ut Rolls’n, nå var det nemlig min tur til å ta et tak.

Vi ble enige da vi kjøpte den, at han skulle være mekaniker og undertegnede skulle stå for renhold, fordeler det der vi er god. Endelig skulle eg gå i gang med min del, og det var ingen liten jobb, for her var det mye av det værste eg vet! Eg holdt på å kaste opp flere ganger av det groteske synet som møtte meg da eg tok ut setene og mattene. Det må ha vært over en liter museskitt i den bilen altså! Under hvert sete var det minst en håndfull, og støvsugeren fikk virkelig kjørt seg.

Denne nyter alt den kan få av sol!

Etterpå gikk eg på med klut og svamp, vaska og tørka, shina og polerte. Nå er alt innvendig så godt som klinisk reint, ser nesten nytt ut, og bilen er ett skritt nærmere vårklar. Eneste som nå gjenstår er en ordentlig rens på trekket i taket og å smøre skinnet, men det tar vi etter å ha kjøpt riktige produkter. Vi vasker ikke en Rolls Royce med hva som helst heller da! Men Gud som vi gleder oss til å cruise nå, de tørre veiene skriker!

 

Snap/insta

Livat på hytta!

Når vi nå begynner så smått å nærme oss både snøblind og sveiseblind, da spørs det vel hvordan dette innlegget blir. Saken er at vi koser oss, som du godt muligens skjønner. Vi trengte en utskeielse, og det har vi nå. Kohorten på hyttetur, det trengs av og til.

Vi har det ikke vondt her!

Vi starta med egg, bacon og bønner, hvilket smakte utmerket. Slækka så litt på sofaen mens TV sto på i bakgrunnen. Det var noen damer som jagde hverandre på ski, og kara her var fryktelig interessert. Siw og undertegnede var noe forundra over at kara plutselig var sportsinteresserte, men skjønte mer da vi så de trange draktene deres.

Dette var ikke feil i dag!

Vi flytta oss etterhvert ut på terrassen for å nyte godværet, sola varma godt på terrassen. Det ble jo både dram og lunsj ute, lunsjen ble pølser på bålet, og man skulle gjerne tro det ikke kunne bli bedre. Det ble bedre da Johnny sto for underholdningen. For i går var han sikker på at ketchupen som sto på hytta var frossen, han fikk ikke ut en dråpe, så da han i dag oppdaga at den bare var ny med forsegling fikk vi en salig latter.

Ikke alltid like enkelt dette her.

Det ble grilling av marshmallows til dessert, og det sammen med dram utgjorde en glimrende utedag før vi omsider forflytta oss inn. Inne lagde kara middag bestående av ytrefilet med poteter og maisstuing, med en god vin til. Ei nydelig helg så langt!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

MAKAN TIL EGOISME!

Nå begynner vi å bli litt lei her, og eg regner med det gjelder flere. Det er dessverre fint lite vi får gjort med den saken, likevel begynner vi nesten å miste troa på menneskeheten her nå.

Vi skjønner forbannet godt at folk er lei, men vi har faktisk en pandemi å stoppe. Ser mange «gode» unnskyldninger for å dra på hytta nå, «hytta ligger jo så langt fra folk», «jeg er jo frisk, så der går bra», «vil på hytte for å slippe å bli smitta». Altså, det er takket være slike og lignende egoistiske holdninger at denne pandemien har blitt så omfattende! Meg meg meg!

Om du blir skada på hytta opptar du tiden til et allerede pressa helsepersonell i små hyttekommuner. Joda, slag og infarkt kan du få hjemme også, men der er du i det minste i beregninga til ditt legekontor.

Du som vet at du er frisk, hvordan vet du det? Inkubasjonstida er på 5-6 dager, så det kan fort bryte ut mens du er på hytta. Når mange hyttefolk tenker sånn blir det fort for lite kapasitet på det lokale legekontoret.

På vei til hytta må du sannsynligvis både fylle bensin/diesel, evt lade, og handle, her er det stor fare for at du er med på å spre smitten, og blir smitta selv.

Noen mener det er greit fordi de har råd til 20 000 kr i bot for å være på hytta. Jaha ja, da lurer eg på om samvittigheten deres har råd til at den lokale legen må prioritere deres beinbrudd i skiløypa, fremfor alle de smitta i bygda.

Vi ser også at noen hyttefolk krever å få reise på hytta i påsken. Vet du hva? Det blir faen meg for dumt! Det blir som å si «Vi krever å få spre smitten videre og sprenge kapasiteten, og risikere at enda flere dør!» Er det virkelig verre for hyttefolk enn for andre som må være hjemme?

Familien til Doc si hytte står nå helt tom pga nasjonal dugnad.

Vi har selv ei hytte på fjellet, med nydelig utsikt mot Rondane. Vakkert sted. Vi har også ei campingvogn vi veldig gjerne skulle ha lufta. Men vet du hva? Vi klarer å la vær, for vi skjønner faren ved å benytte oss av hytte og vogn nå.

Nå må folk pokker meg snart begynne å forstå at dette gjelder oss ALLE. Vi står i dette sammen, og alle har et ansvar. Du kjenner sikkert noen med kroniske sykdommer, eller kanskje kreft? Ja? Tenk på hva som kan skje med de fordi det er viktigere for deg å kose deg på hytta!

Hytta deres står der neste påske også, men det gjør kanskje ikke jobben, eller deres nærmeste. Nå må dere legge egne behov til side, denne pandemien er mye større enn både dere og en påske på hytta.

Skjerp dere!!

 

DEL GJERNE!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top