kjøttkaker

Camping / Reise18.07.202318.07.2023

Til sengs med Hilljacks!!!

Jess, ingen tvil om at siste døgnet har vært interessant, i alle fall for undertegnede, gemal, og reisefølge. Som den observante leser fikk med seg sto vi hos Connie og Tore i natt, ja altså, Karina, Ståle, William og meg er «vi» da. Ståle kaller tunet Mjølkeruta camping. Det må være en av de triveligste stedene eg har campa, for her ble vi servert is, jordbær, kjeks, godterier, og alt annet som kan tenkes å være godt til nettopp is.

Det ble naturligvis en grei dose skravling, som er naturlig når likesinnede møtes. Alt annet ville vært unaturlig. Lokasjonen var Fevik, ikke lange kjørestykket fra Kjevik, hvor vi skulle møte Doc den påfølgende dag, i dag ja. Eneste som gjensto først var ei natt. Selv så åpen og allsidig eg anser meg selv, så finner eg det merkelig å i voksen alder skulle sove hos andre, og nå til og med i en bobil.

Joda, de hadde flere senger, men de var også flere personer. Vi snakker vokalist og gitarist i Hilljacks, samt sønnen/minijacken, og da får undertegnede bittelitt prestasjonsangst når eminente artister skal lytte på unotene i min dur fra indre nesehule, også kalla snorking, og eventuell fjerting. Eneste eg husker eg angra litt på i går må være den forbannet gode kålstuingen til kjøttkakene. Vel vel, eg lot det stå til, det var dette som måtte til for å hanke i land en ny brukbar bobil!

Ståle og William la seg baki senga, mens senkesenga i front ble dedikert til Karina og meg. Joda, det eg frykta skulle bli merkelig ligna mest på leirskole for 12 år gamle jenter, til Ståles store frustrasjon. Vi fnisa og lo, skravla og tok selfies, og etter eg fikk masa meg til sikkerhetsnettet sovna vi begge to! Ja, det så litt skremmende ut å falle ned på det bordhjørnet.

Tenk at vi for en gangs skyld hadde litt flaks??

6.30 våkna eg i morges. Full i flatulens og det som verre var! Med kålstuingen i bakhode fikk eg dratt over meg en genser, lurte et bånd på Tassen, og loffa ut i all stillhet! Endelig kunne eg slippe løs vinden som kålen hadde brakt på meg! Dette gikk over all forventning, og brått var alle oppe og klare.

Vi kunne kjøre og møte både Doc, og selger av vår nye bobil. Gjett én gang om eg var spent. Turen gikk egentlig fort, Ståle sin fot er litt tung, og brått lyste en 2006 Hobby 600 mot meg. Dæven for en bil! 14 år nyere enn den gode gamle, en god del bedre plass, og hakket bedre komfort. Eg lover å dele flere bilder i morgen, nå skal eg sove i vår «nye» seng!

3 kommentarer

Camping / Reise17.07.2023

Vi har gjort det igjen!

Sov minimalt i natt, så da vi sto opp kl 7.30 i morges med blytunge øyne og hovent nebb var nok Tassen godt fornøyd, tidlig tur er stas. Litt frokost, en dusj og en lunsj seinere sto en flott bobil på tunet, og den skulle eg og Tass få skyss i. Eg måtte bare bli ferdig på dass, hvilket gjorde Ståle passelig utålmodig. Eg skulle nemlig få bli med de på tur, Karina, Ståle og William.

Ja, da er det vel innafor å nevne hvorfor denne turen ble som den ble. Saken er at noe skjedde, alt er ordna opp med et smil, og vi har funnet ny bobil! Igjen! Jada, sånt som kan skje det, hva det var kan være det samme nå. Den nye bobilen skal vi altså hente i morgen, og da kommer Doc etter med fly. I går var derfor Ståle innom så vi fikk stua lasterommet deres smekk fullt med det aller viktigste vi trenger i ny bobil.

Tassen har hittil oppført seg eksemplarisk, så turen har ikke bydd på de større utfordringene enda. Det heftigste vi har opplevd må vel være den evinnelige køen på en dass langs veien, og ventetida på enkelte der. Eg måtte se slaget tapt og holde meg til neste stopp, for der nytta det ikke bli stående.

Da var nok dagens inntak mer verdt å skrive hjem om, vi kosa oss med kjøttkaker og kålstuing på Telemarksvingen Veikro. Her var det do uten kø! Nå har vi slått leir for natta, hvor vi skal hvile ut etter en ferd som skulle tatt fire timer, men tok nærmere sju med kø og stopp. Vi står hos Connie og Tore, og Tassen har mer eller mindre forelska seg i Buster her. Etter litt skravling og is har vi nå tatt kvelden.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask13.02.2023

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask03.11.2022

Rom for bedring!

Du aner ikke hvor hardt eg gleder meg til helg nå! Og selv om det høres merkelig ut, så ser eg frem til mandag også. Ikke for jobben nei, men eg skal inn på Ahus og få neste dose medisin. Nå gidder eg ikke være sliten og ha vondt lenger, lei av å være sykemeldt også, så eg skal sørge for å få en samtale med lege mens eg er der. Når dette rustne skroget knapt nok fikser fire timer på jobben bør det være rom for bedring.

Etter jobben sto eg for middagen. Det vil si, kjøttkakene eg tok opp fra fryseren i går var rester fra tidligere, de lå alt i saus og trengte bare varmes. Eneste eg trengte gjøre var å lage potetstappe og ertestuing. For å lure grønnsaker i barn og vrange menn kan man mose ei gulrot eller to sammen med potetene. Klarer de å pirke det ut fortjener de å få slippe! Ellers har vi gått fra hermetikkerter til frosne erter til ertestuingen, og resultatet er som natt og dag. Til og med Doc sa det var godt!

Er det normalt med middagshvil i 30 åra egentlig? Eg trenger det i alle fall ofte for å ikke være i ustand.

Etter middag tenkte eg å få fullført et nøste til på denne kjolen da, men i det eg satte meg med pinnene i henda slokna eg tvert. Tror eg må ha sittet sånn og sovet i over to timer, men det som imponerer mest er at Tassen ikke har prøvd å få tak i garnet. Han er nemlig halvt katt og elsker garn, han har forresten også litt kattete personlighet. Men da eg våkna var det såre enkelt å begynne strikkingen, eg satt jo alt klar med pinnene, og nå er snart nøste nr fem tomt. Håper bare å få tak i noen nøster til…

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask25.10.2022

Rakk bli litt bedre først da!

Neida, ble ikke jobb på meg i dag heller vettu, sko er fortsatt ikke noe alternativ. Men la gå, eg sov litt lenger. Tassen kom opp i senga og vekka meg med en våt snute så langt inn på øye som overhode mulig. Mens vi satt der og vurderte å stå opp hørte vi dunkelyder. Tassen satt helt urørlig og stirra mot vinduet, livredd. Det var nemlig en liten fugl som hadde kommet seg inn og sleit med å finne veien tilbake.

Med en fugl mindre på soverommet sto vi opp. Nede sto Doc for frokosten, som vanlig, og etterpå gikk han og pappa ut. De hadde planer om å få opp et telt til bobilen, sånn for å få tak over den i vinter. Da var det på tide for meg å bevege meg litt også, for nå har eg lagt på sofaen siden søndag, det går bare ikke lenger. Foten er fortsatt vond, men nå klarer eg å gå på den når eg ikke legger vekt på hælen. Tenkte klesvask var enkelt, og fikk tatt to maskiner.

Godt foten rakk å bli litt bedre før eg trakka skeivt igjen da!

I mellomtida hadde eg god tid til strikking og skravling med muttern. Det er noe som har blitt sjelden de siste årene, at det bare er meg og muttern, så det er veldig koselig. Etterpå rydda eg og skrelte poteter, og så prøvde eg meg på en tur med Tassen. Fant frem disse HER fra vinterdvalen og slakka den ene ut, da fikk eg i det minste foten i den. Turen kunne gått bedre, for så fort Tassen dro litt trakka eg skeivt igjen flere ganger. Ble ikke lange turen nei.

Etter tur ble det stillesitting igjen, med foten høyt, mens Doc fiksa middag. Det ble kjøttkaker med potetstappe og grønnsaker, og desserten bestod av de siste eplemuffinsene som lå i fryseren. Og siden har vi vel egentlig bare fortsatt å spise, både chips og søtsaker. Er ikke bra dette her, men du så koselig da! I morgen skal eg til legen igjen, så får vi se hvordan det står til med både foten, leddene og utmattelsen.

0 kommentarer

Camping / Reise13.07.2022

Ferie dag 19; Besøk fra USA!

Herlighet for en ferie vi har hatt hittil, og enda er det noen dager igjen. Det var antydning til ruskevær da vi sto opp i dag, men kalenderen sier fortsatt shorts, så eg dro på meg shortsen uansett. Doc hadde også shorts og T-skjorte, for det var jo ikke kaldt. Vi droppa frokosten, for i dag skulle vi kjøre videre. Men først takka vi for hyggelig lag med nye bekjentskaper og fikk tilbake de utlånte putene, så gikk turen videre.

Ligger på sofaen i bobilen og blogger, godt takknemlig for alt vi får oppleve!

Vi tenkte å ta ei pølse til frokost på veien, men da eg fant frem chips glemte vi hele pølsa, på ferie spiser vi det vi vil. Det ble også to fergeturer, men vi gadd ikke gå og kjøpe sveler, ble heller sittende med chipsen vi. Litt lenger på vei måtte vi bare stoppe, det måtte litt ordentlig føde til her. Da var det perfekt å ankomme Er-An veikro, en ordentlig tøff diner litt før Bergen. Her fikk vi servert hjemmelagde kjøttkaker og milkshake, og vi vurderte en hvil etterpå.

Siste etappe i dag gikk til Radøy, hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem, men i dag var det ekstra stas, for mamma og pappa har storfint besøk fra over dammen. Slektninger fra Chicago hadde tatt turen for å bli bedre kjent og se hvor opphavet deres var. Vi som digger USA er jo ikke vanskelig å be, vi synes det er moro å utveksle historie og erfaringer. Det er jo litt forskjell på Norge og USA, men humoren er stort sett den samme. En skikkelig trivelig kveld har det i alle fall vært her.

0 kommentarer

Mat25.10.2021

Det var ikke der sausen skulle være!!

Mandag. Trenger eg si mer? Leieboeren har friuke, og Doc er sykemeldt fordi han sliter med ryggen, så eg hadde ingen å ta hensyn til i morges. Når man da har all verden med tid på badet er det lett for å drøye litt, så det ble en ekstra slumring i dag. Til Doc’s store fortvilelse, ja. Han våkna naturligvis hver gang alarmen gikk.

Dette resulterte i at eg måtte skynde meg veldig for å rekke jobben, det gikk på høgg og belegg, som vi sier på Radøy. Vann i trynet, tannbørste i nebbet, deo under armene, på med fillene, hår dratt bak i strikk, og stappa matboks, kaffekopp og vannflaske i sekken før eg spant avgårde.

Da eg stempla inn var ikke klokka mer enn ett minutt over, og det tør eg påstå er innafor på lageret. Kom ikke så raskt i gang, og tenkte at kaffe ville gjøre nytten, så eg dytta hånda nedi sekken for å famle etter termokoppen. Der var det bløtt! Pokker! Matboksen med rester av gårsdagens kjøttkaker var sprekt og fått et stort hull…

Det var riktig nok en gammel takeaway boks, vi kjører jo gjenbruk vettu, og siden den alt var godt brukt hadde eg tredd en brødpose utenpå, hvilket ei hadde tålt skarpe sprekte matbokskanter. Det var brun saus og ertestuing i hele sekken. På kaffekoppen, vannflaska, klokkeladeren, og earpodsa. Det er da man er glad det akkurat har vært en pandemi, og at det står papir og antibac over alt på jobben.

Fikk tørka opp alt sølet og dynka sekken i antibac, før eg teipa matboksen med pakketeip og tredde en ny pose utapå. Der sto den trygt ved pc’en min frem til lunsj, og ja, eg varma det på tallerken for å unngå eventuell teipsmak i sausen. Jaggu er det greit at vi har x antall takeaway bokser stående etter leieboerens utskeielser, så slipper eg kjøpe ny matboks!

0 kommentarer

Mat14.03.202114.03.2021

Gikk vilt for seg i dag!

Etter at Doc gjorde det meste for meg i går måtte eg i dag trå til og bidra litt igjen. Det ble en helt grei feiring egentlig, formen kom seg så pass at eg fikk i meg et glass vin uten videre utfordring. Men eg stoppa ikke der nei, eg fortsatte å kjøre på med chips og sjokolade. Kanskje det var akkurat det eg trengte.

Doc var ivrig i dag også. Fint vær ute, så han spratt opp og ut for å kløyve ved. Ikke det at vi har det travelt, men han kunne ikke la vårsola gå til spille. Eg derimot, ble stående inne med helt andre ting. Denne helga har vi lånt kjøttkverna til svigermor. Som nevnt sist helg ble det jo en del kapp siden vi ikke er eksperter på partering, dette hadde vi fryst ned, og tok det ut igjen i går. Da var det bare å ta på meg et sånt HER og starte!

Ca så mye gleda eg meg til å smake på villsvinburger!

Det var dette med voksenpoeng da, eg har aldri brukt ei kjøttkvern før, og skjønte ikke hvordan eg skulle starte den. Doc som hadde fått instrukser fra sin mor, kunne stolt vise meg dette, og dermed satte vi i gang. Kjørte på med saftige stykker, men det tok ikke lange tida før vi kvelte hele kverna. Nei, dette gikk ikke som planlagt.

Hellstrøm ville nok brukt ferskere krydder, men det får da være måte på voksenpoeng her!

Doc gikk ut igjen med klar beskjed om å ringe svigermor om eg ikke fikk det til. Sta som eg er prøvde eg meg frem med litt mindre stykker, hvilket funka utmerket. Underveis ringte eg hjem til eldste søstera mi for noen tips og inspirasjon, for hun har mye mer erfaring med både viltkjøtt og kjøttkvern enn undertegnede.

Kjøttdeigen delte eg i tre batcher. Hadde ett egg, en spiseskje potetmel, finhakka purreløk, en desj melk, salt og pepper i hver. En batch ble kjøttkaker, og de to andre ble burgere med forskjellig krydder. Da snakker vi selvsagt rosmarin, timian og ripsgelé, men ikke så mye at det overgår smaken på kjøttet. Middagen i dag ble derfor steike enkel, villsvinburgere på polarbrød med bittelitt salat. Du hendelse hvor velsmakende dette var for både gane, smaksløker og mage!

0 kommentarer

Mat27.12.2020

Ikke akkurat diett dette her!

Beklager at oppdatering uteble i går, men det var familieselskap, og da passa det seg ikke å sitte å blogge. Nesten hele familien var samla til mat og kaker, og vi ble sittende til langt på kveld å spille «Rykte går», hvilket skapte mye lått og leven da noen av deltakerne virkelig gikk inn for å misforstå. Du kan si det sånn at det passa fint å få trimma lattermusklene i all denne etingen, selv om det vi egentlig burde gjøre er å starte på denne HER.

Siden vi glemte å ta med flere sett penklær ble det samme kjole i går som julafta. Jaggu godt den har god stretch.

Noe av det vi får mest spørsmål om er nettopp hva vi har spist disse dagene, så det skal vi fortelle kort om. Man kan sikkert se på oss at vi ikke har noe helsekostmeny i jula, det skal være fett og salt, men likevel variert. Og ikke minst mye, det bugner av alt, inkludert magefettet.

Pinnekjøtt, og en pizza til nevøen som ikke spiser pinnekjøtt. Han fikk velge selv.

Julelunsjen var som vanlig, koldtbord med mye julepålegg. Muttern og fattern lager fårerull og sylte hvert år, noe eg ser på som ett av høydepunktene med å komme hjem. Ellers var det laks og eggerøre, noen salater, kakao med krem selvsagt, og (ja tro det eller ei) krabbe. Et lite øyeblikk trodde eg de hadde tatt feil av julekrybbe og julekrabbe, men neida, det er bare fattern som har benytta seg av muligheten til å dra litt teiner i mildværet. Og det var ikke feil med litt krabbe til lunsj.

Julemiddagen ble naturligvis pinnekjøtt med kålrabistappe, poteter og pinnefett (fett fra pinnekjøtt), vi er da på ville Vestlandet, der eter vi sau. Rester fra kålrabistappe og pinnefett ble også tilbehør til 1. juledag, da sammen med klippfisk og poteter. Har du ikke prøvd det har du virkelig gått glipp av noe. Begge dagene var desserten riskrem, etterfulgt av alle verdens sorter sjokolade og potetgull.

Alt her begynner buksa å stramme, og det er bare et tidsspørsmål om når knappene i knappebuksa begynner å ryke. Men vi gir oss ikke på tap. I går sto koldtbord for tur med gjengen nevnt i første avsnitt, og da så eg mitt snitt i å få i meg et lett måltid. Men bordet var duket med alt man kan tenke seg på et julekoldtbord. Salater, spekemat, fårerull, sylteflesk, skinke, eggerøre, laks, sild, reker, krabbe, og sikkert mye mer.

Diett er ikke et tema her i jula, vi koser oss max!

Utfordringen ved sånne måltid blir alltid den samme, å få smakt på alt uten om silden. Ut fra egen profil da eg passerte et speil litt for sakte, kunne det se ut som eg hadde nådd over det meste, og dermed satte eg asjetten pent fra meg. Men bare til kakene kom frem, da måtte det smakes på Verdens beste, smultringer, lefser, tørrevafler, og peppernøtter. Og tror du ikke det plutselig sto chips og sjokolade på bordet da også?

I dag er planen kjøttkaker, men før du tenker at det ikke er så gale, skal det nevnes at i godteskapet til muttern og fattern kan man ikke engang se at det har minka. Blir ikke bare kjøttkaker i dag vettu. Nei, noe nyttårsforsett dropper vi nok, men muligheten for at eg skrur opp målet på skrittelleren over jul er stor.

0 kommentarer