Dette ble hardt!

Fortsatt snurt for at påsken gikk for fort sto eg opp i morges mer gretten enn noen sinne. Hadde ikke lyst å krype ut av køya, ikke lyst å gå ut døra, og i alle fall ikke lyst å dra på jobben. Smurte DENNE over førsteinntrykket for å se en nyanse mindre sliten ut og tenkte dette bare var noe eg måtte gjennom for å komme i lage igjen. Beit tenna sammen og kjempa meg avgårde. På jobben synes eg folk var litt for blid til å være kl 7 etter ferie, for den entusiasmen kunne eg verken skjønne eller ta del i. Her måtte det mye kaffe til!

Grumsete morgentryne!

Det ble ikke stort bedre ut over dagen heller, eg var fortsatt trøtt og litt grumsete på humøret. Trodde eg bare var helt vanlig trøtt egentlig, men så fikk eg sånn hodepine at eg ble svimmel og kvalm, og synet ble bløret. Gjemte meg unna ei stund og tenkte eg måtte holde ut, kan ikke bli syk like etter påsken heller. Men når eg tenker meg om har vi vært utendørs hele påsken, så det ville ikke vært unaturlig å ha pådratt seg noe ubudne gjester.

Vel vel, eg lot lunsjen være gulrota mi, eg skulle i det minste holde ut til den og se om mat kunne hjelpe. Om det var mat eller det å sitte dønn rolig i 30 min vites ikke, men eg overlevde de siste timene også. Da eg skulle kjøre hjem satte eg i 10 min i bilen for å mote meg opp til å kjøre hjem, det hjalp liksom ikke på humøret at snøen plaska ned på bergensk, ja altså som regn. Endelig hjemme traff eg sofaen så hardt at eg bare ble der.

Doc hadde ingen større planer om middag i dag, så eg varma meg en Gorby. Her var det helt tomt for overskudd til å stå ved grytene. Eg sovna ganske raskt etter den Gorbyen, og har vært i drømmeland siden. Nå satser eg på at formen tar seg opp i morgen, og at eg snart er i gjenge, for eg gidder faktisk ikke bli syk nå.

 

Snap/insta

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Dagen begynte rævva, men slutta bedre!

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Endelig!!!

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

 

Snap/Insta

En ordentlig rævva dag…

Som mange sikkert har fått med seg går eg nå på mye medisiner mot magesår. Starta på lørdag, og bivirkningene har ikke latt vente på seg. Eg har rett og slett hatt en ordentlig drittdag. Merka jo så smått bivirkningene i går, men det var bare magen. I natt ble det nesten ikke søvn, for eg har lagt og grubla og filosofert over meninga med alt. Sånt pleier ikke eg gjøre, så det skremte meg litt. Sto opp kvalm og tenkte det sikkert bare var lite søvn, dro dermed på jobb i god tro på bedring.

I dag får dere ikke ferskt bilde av meg da det kunne skremt fanden på flatmark. Legger heller ved noe som illustrerer hva eg gleder meg til når dette er over!

På jobben ble det til at eg løp på do for det meste, og da eg ikke satt på do sto eg bare og gjorde nærmest ingen ting. Smerter over absolutt alt. Kjentes som armer og bein bare var i veien, de irriterte meg. Orka ikke prate med kolleger. Og kvalmen vedvarte. Hadde sånne HER en gang, og det irriterer meg at eg ikke finner de, for de hjelper faktisk mot kvalme. Til lunsj fikk eg i meg et par gafler med salat, tenkte det var det beste på kvalm mage, men det uten hell. Alt smaker bare rart, nesten som metall eller blod.

Så dårlig kan eg ikke huske å ha vært, så eg googla bivirkninger på medisinene, og alt stemte. Til slutt måtte eg bare kapitulere, helt utmatta. Det var vel rundt kl 13 at eg var så sliten at eg bare sto og svaia, og bestemte meg for å bare dra. Hjemme fikk eg i meg en halv pakke nudler før eg slokna på sofaen, der ble eg noen timer. Doc diska seinere opp med ostesuffle til middag, og enda så godt som det er fikk eg ikke stort i meg. Blir eg ikke bedre i morgen må eg ringe Ahus igjen, for dette gidder eg fanken ikke i ti dager!

 

Snap/Insta

Kaos på Ahus!

Dagen starta på jobben, det vil si, eg var ikke våken nok til å ha minne før det, må ha kommet meg dit halvveis i koma. Gode kolleger gjorde dagen ganske så bra, så endelig litt opptur der. Da eg kjørte i meg en liten jogurt kom kvalmen sigende, har hatt litt kvalme i det siste faktisk, samt kaldsvetting. Tok en sånn HER, en pause og tenkte det fikk gå sin gang, for eg skulle uansett inn på Ahus i dag.

Om du nå tenker på å gli inn i kommentarfeltet med en gammel gravidevits, ikke ta deg bryet. Samtlige damer over 14 år har hørt alle vitser i forbindelse med kvalme, det er oppbrukt. Blir på ingen måte krenka, men det slutta liksom å være morsomt før eg passerte seksuell lavalder. Ingen ler av samme vits mer enn tre ganger, med mindre din egen fireåring forteller den.

Det var unektelig underholdende å se disse taxisjåførene drive å stresse frem og tilbake da de ble fløyta på!

På Ahus skulle det vise seg å være en utfordring å få parkert. Eg pleier stå på parkering ved hovedinngangen, det er enklest i forhold til de avdelingene eg skal på. Men der er det ofte trakkende fullt av håpefulle taxisjåfører. De har sin egen ventesone langs ene sida, men når den køen går gjennom halve parkeringen, sperrer gjerne 20-30 plasser og sinker pasientene, da er det på tide å få inn en parkeringsvakt.

Da eg endelig fikk parkert løp eg heseblesende inn til blodprøve, etterfulgt av en panini med ost fortært i regn på vei til IBD avdeling. Det gikk greit med medisinen, og eg fikk en samtale med sykepleier. Hun kom frem til at symptomene stemmer overens med enten long covid, eller overgangsalderen. Da får eg ta en blodprøve på det hos fastlegen, så blir eg seinere innkalt til gastrolege på Ahus.

Sånn er det på hele bakre rekke på parkeringen, og det blir fler og fler for hver gang eg er der.

Tilbake på parkeringen var det fortsatt fullstendig kaos. Det var ikke plass til at biler kunne møtes, for taxiene lekte fortsatt lang lang rekke. Folk sto og fløyta for å komme seg inn og ut av plassen. Eg hadde litt flaks nå, for fremfor bilen min var det ei lita luke som eg kunne lirke meg ut av, men det er sjelden. Det må da gå an å gjøre noe med alle disse taxiene, hva om en bil tar fyr? Aldri i livet om en brannbil hadde klart å lirke seg inn mellom alle de taxiene der!

 

@docogdask

Trodde eg var bra nå…!

Mye kunne minne om en helt vanlig søndag i dag, at det var 1. mai merka vi ikke noe til her bortsett fra musikken til russebussene som durer forbi på motorveien på nattestid. Gjett om de koser seg nå, de fortjener denne feiringa, så eg skal ikke være gretten kjerring som klager på ungdommen. Tenker heller litt tilbake til min russetid. Var nok litt roligere enn russen i dag, men du så artig vi hadde det de tre ukene!

Tilbake til i dag hvor Tassen vekka meg på tradisjonelt sett, med våt snute på det som måtte befinne seg utafor dyna. Eg lærte raskt at så fort Tassen er tilbake fra tur med Doc, så kjemper han seg opp den skumle trappa og bykser rett i senga. Er nå ei god vekkerklokke, og ikke av den typen man slår av, eller deljer i veggen. Etter å ha rutinemessig klødd pelsen på strategiske plasser var det bare å stå opp.

Spøta lestane mine sjøl!

Formen min hadde kommet seg så pass at nå var ikke jogurt vondt lenger, så til lunsj grilla Doc spareribs. De var så mør og fin at de glei fint ned, men ble dessverre etterfulgt av tung kvalme. Tenkte det bare var marinaden, og satte meg tilrette med strikketøyet.

Da middagen skulle inntas var det kjøttboller og pasta fra i går. Gikk helt fint det også, men etterfulgt av samme kvalmen. Da ga eg egentlig opp mat. Det sies at ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, og det stemmer vel egentlig, for eg har rast ned fire kg på ei uke! Nærmer meg målet med stormskritt, men spørs hva som skjer når eg er bra igjen.

Føler eg kan erobre verden etter dette, må bare bli bra i hals og bringe først!

Foreløpig er det lite energi å hente her, men etter å ha rekt opp litt sokk, og strikka litt sokk, så ble eg i alle fall ferdig. Og eg er dritstolt selv med noen fellefeil her og der, eg har gjort dette helt selv, mine første sokker! Er de ikke fine? (Ikke svar om du synes de er stygg, eg vil BARE ha skryt nå!) Bare ikke spør om oppskrift, for eg aner ikke hvordan eg fikk dette til…

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top