Til sengs med Hilljacks!!!

Jess, ingen tvil om at siste døgnet har vært interessant, i alle fall for undertegnede, gemal, og reisefølge. Som den observante leser fikk med seg sto vi hos Connie og Tore i natt, ja altså, Karina, Ståle, William og meg er «vi» da. Ståle kaller tunet Mjølkeruta camping. Det må være en av de triveligste stedene eg har campa, for her ble vi servert is, jordbær, kjeks, godterier, og alt annet som kan tenkes å være godt til nettopp is.

Det ble naturligvis en grei dose skravling, som er naturlig når likesinnede møtes. Alt annet ville vært unaturlig. Lokasjonen var Fevik, ikke lange kjørestykket fra Kjevik, hvor vi skulle møte Doc den påfølgende dag, i dag ja. Eneste som gjensto først var ei natt. Selv så åpen og allsidig eg anser meg selv, så finner eg det merkelig å i voksen alder skulle sove hos andre, og nå til og med i en bobil.

Jepp, jenter 12 år på leirskole!

Joda, de hadde flere senger, men de var også flere personer. Vi snakker vokalist og gitarist i Hilljacks, samt sønnen/minijacken, og da får undertegnede bittelitt prestasjonsangst når eminente artister skal lytte på unotene i min dur fra indre nesehule, også kalla snorking, og eventuell fjerting. Eneste eg husker eg angra litt på i går må være den forbannet gode kålstuingen til kjøttkakene. Vel vel, eg lot det stå til, det var dette som måtte til for å hanke i land en ny brukbar bobil!

Ståle og William la seg baki senga, mens senkesenga i front ble dedikert til Karina og meg. Joda, det eg frykta skulle bli merkelig ligna mest på leirskole for 12 år gamle jenter, til Ståles store frustrasjon. Vi fnisa og lo, skravla og tok selfies, og etter eg fikk masa meg til sikkerhetsnettet sovna vi begge to! Ja, det så litt skremmende ut å falle ned på det bordhjørnet.

Tenk at vi for en gangs skyld hadde litt flaks??

6.30 våkna eg i morges. Full i flatulens og det som verre var! Med kålstuingen i bakhode fikk eg dratt over meg en genser, lurte et bånd på Tassen, og loffa ut i all stillhet! Endelig kunne eg slippe løs vinden som kålen hadde brakt på meg! Dette gikk over all forventning, og brått var alle oppe og klare.

Sett noe så flott a gitt??

Vi kunne kjøre og møte både Doc, og selger av vår nye bobil. Gjett én gang om eg var spent. Turen gikk egentlig fort, Ståle sin fot er litt tung, og brått lyste en 2006 Hobby 600 mot meg. Dæven for en bil! 14 år nyere enn den gode gamle, en god del bedre plass, og hakket bedre komfort. Eg lover å dele flere bilder i morgen, nå skal eg sove i vår «nye» seng!

 

Snap / Insta

Prøver ut ny diett!

Nevnte eg burgeren i går? Vi spiste i alle fall burger til middag i går, hvilket var veldig godt. Nå har eg vært forsiktig med kostholdet i flere uker, og bringa begynte å bli litt bedre, da kunne vi unne oss noe godt på bryllupsdagen. Der tok eg feil. Gjett hvem som har lagt våken halve natta av en flatulens som burde vært på værvarselet! Er det dette som er kolikk? Med mageknip på nivå med et slag fra Bud Spencer lå eg og fjerta hele natta i frykt for at Doc skulle våkne.

Storm i kastene!

Da eg sto opp og dro på jobb var det ikke blitt stort bedre, og eg konkluderte med at det måtte være burgerbrødet. Det virka logisk da mange med crohns sliter med gluten i dårlige perioder, så eg bestemte meg for å kjøre glutenfri kost ei stund. Altså ete alt eg har lyst på utenom gluten, da merker eg fort om det er den eg reagerer på.

Kasta dermed lunsjen min og kjøpte salat i kantina, for eg hadde med vanlige tortillalefser med smøreost og skinke, hvilket eg ikke turte å røre. Etter jobb dro eg innom butikken og hamstra i FriFor-hylla, og hilsdrande du for noen priser! De vet å sko seg på allergikere! Må man så må man, og Doc dreit i summen så lenge han slapp lage middag.

Det ble i dag glutenfri meksikansk gryte, med rein norsk storfekjøttdeig i, og glutenfrie pitabrød i brødristeren til. Ikke verst, gryta var bedre enn den vanlige, men pitabrødene kunne hatt mer smak. Vet du om glutenfrie ferdigprodukter som er gode og uten å ha for høyt innhold karbohydrater? Kom gjerne med tips, for eg gidder nemlig ikke stå på kjøkkenet å verken bake eller lage alt fra bunn, her må det være skremmende enkelt!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Trodde det var luft!

Midtuke pleier vanligvis å være lovende, ja selv om det er like langt unna helg begge veier. Eg gjorde som vanlig, reiste på jobb i god tro og i god form. Fylte opp kaffekoppen og satte i gang, dagen skulle bli meget oppegående selv om snøen dalte i god driv sidelengs utenfor. Vi vet vel nå etterhvert at det er normalt i mai.

Ikke verste plassen å bli sittende!

Vel vel, det gikk ikke lange tida før det buldra i bringa, men eg tenkte ikke mye over det, og fortsatte der eg holdt på. Crohns har jo en tendens til å romstere litt rundt. Så begynte det i mellomgulvet, la gå, tenkte eg. Men da den velkjente stikkinga i sida satte i gang var det bare å sette på munnbind og gå målretta mot dassen. Joda, de fleste kollegaer har nå lært at man stopper ikke meg når eg går kappgang.


Etter å ha gjort både grovarbeid og papirarbeid på det lille pauserommet vendte eg tilbake til min arbeidsstasjon. Her var det egentlig ikke stort mer eg fikk gjort, for mageknipen bare økte på, og det var snart ikke lenger mulig å stå oppreist.

Før noen spør hva som står på veggen, må ha litt lesestoff når man er storforbruker av det lille kontoret.

Rakk så vidt å kjøre hjem før neste runde, og etterpå la eg meg på sofaen i fosterstilling med en god dose selvmedlidenhet og dette HER. Igjen romla det i magen, men denne gangen var det bare luft – trodde eg… Uten å gå i detalj kan eg trygt meddele at eg er sjeleglad for at eg dro hjem fra jobben så ingen fikk se hva som skjedde! Nå først har endelig magen stabilisert seg litt, så vi får se om eg tør dra på jobb i morgen!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top