Dårlig planlegging og max uflaks!

Der var fredagen ja, og endelig hyttetur og greier. Du kan tro vi har sett frem et aldri så lite stuebytte, så dette var kjempegreier! Vi hadde planlagt å jobbe til 11, og da var det bare rett hjem i dusjen, raske med noe ull, og avgårde oppover! Joda, vi visste det var meldt snø, men at det skulle være så mye kø og saktegående trafikk, det var ikke helt i beregninga. Denne dårlige planlegginga må nok tas på egen kappe gitt. Vel vel, det tusla og gikk sakte men sikkert, og brått var vi på første planlagte stopp.

Det ble en bedre middag i Stange, nærmere bestemt Burgerking. Da vi satt der på parkeringa og kosa oss med vassen pomfri smalt det fra Doc «godt vi ikke er i arbeiderklassen, da måtte vi gått på McDonald’s». Etter burgere og friterte poteter var inntatt tura vi videre mot Rudshøgda for å handle. Her var vi innom både pol, apotek og kolonial, hvor vi bladde opp dollars for å virkelig kose oss. Snap går bra om dagen kan man si da.

Surrehuene på toppen av verden!

Køen fortsatte oppover til Lillehammer, der svinga heldigvis de fleste av så vi andre kunne få opp turtallet litt. Det gikk bra unna nå. Svinga av på Krekke i god tro på at nå var vi snart fremme, svinga oss fint oppover fjellet helt til vi hørte en rar lyd… «Vi må stoppe!» utbrøt Doc. Nei fader altså, hit men ikke lenger. Det var multireima som la inn veto, nå ville den ikke mer, det vil si, den røyk. Uten kjøling har det lite hensikt å prøve å komme oss videre på denne geitestien her. Jaggu godt eg hadde DENNE med da, så eg slapp sitte der og fryse!

Nå er verken Doc eller undertegnede født bak ei låvedør, vi anser oss som løsningsorienterte mennesker. Det tok ikke lange tida før NAF var kontakta, så de har henta bilen. Og denne hytteturen? Nope, vi gir ikke opp så lett! Doc ringte en grei kar som kjørte oss, bikkja og bagasjen opp så vi likevel kan nyte helga der. Hvordan vi kommer hjem igjen på søndag aner vi ikke nå, men det tar vi i morgen, nå skal det slappes av! God helg fra «Hans og Grete» på nye eventyr, og ikke glem å titte innom snap, der deles mye mer!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Overraskelse!!

Også i morges gikk Tassen fullstendig berserk for å få undertegnede på føtter. Alle triks i boka ble flittig utprøvd. Da eg lå der uten dyne og med ene hånda som en tyggeleke i nebbet på Tassen var det ikke lenger mulig å gjennoppta roen. Slaget var tapt, men trøstepremien var nystekte pannekaker nede på kjøkkenet. Tror oppriktig eg hadde sulta ihjel uten Doc, eller i det minste hatt potensiale som modell for Victorias Secret.

Dagene rundt bursdag er minst like gode som selve bursdagen!

Spøk til side, Doc stakk ut en tur, ikke lange stubben da, bare bort i garasjen til naboen. Selv ble eg igjen hjemme for å våkne litt mer før eg tok sjansen på å vise meg utenfor døra, men det gikk ikke lange tida før Doc ringte og var selskapssjuk. Eg rakk stikke bort og hjelpe han ei lita stund før eg måtte hjem igjen, det var tid for Tassens andre tur. Her går vi på klokka, Tassen må på do i 13 tida, da er det ikke noen bønn.

I disse dager utgår all form for diett!

Etter en halvlang tur fant eg frem litt frukt og snacks som eg tenkte å ta med bort igjen til Doc. Skulle bare kjapt lense blæra før eg stakk bort, men da eg kom ut fra dassen sto svigers plutselig i gangen, og gjett hva de hadde med seg! Ei svær flott sjokoladekake! De hadde bestemt seg for å komme innom i dag for å gratulere meg med morgendagen, for i morgen er det meldt så mye snø at de ville slippe å kjøre da. Dette var jo helt topp, for da kunne eg ta frem Daimiskaka også. Det passa jo fint etter søt kake med enda søtere glasur.

Omsider kom Doc hjem også. Vi satt og skravla og kosa oss ei god stund før de returnerte hjem igjen, og da var det tid for middag her. Ingen av oss var ivrig på å lage noe, så Doc tok meg med ut på bursdagsmiddag på fancy restaurant. Jo, altså, det var riktig nok drive through på McDonald’s fordi det var smekk fullt og kø utenfor, men vet du hva? Eg er kjempefornøyd eg, for eg hadde ikke forventa noen ting! Både kaka fra svigers og burgeren fra Doc var ordentlig godt!

 

Snap/Insta

Turen hjem, med omvei og sinke!

Da vi sto opp i morges tok vi livet med knusende ro. Vi visste vi måtte dra hjem igjen, men ville nyte siste rest av helga i høyden. Vi ga blanke i om vi havna i pendlerkøen og bare lå som noen slakt i sofa og godstol helt til Tassen måtte på do. Joda, Doc hadde så smått begynt med oppvask og sengeklær, men bare på lavgir.

En siste snøengel måtte lages før hjemreisen, Tassen koser seg maks på fjellet!

Da eg hadde vært ute med Tassen skjønte han at noe var på gang, og han løp hvileløst rundt og bjeffa i frykt for å bli forlatt, han har en smule seperasjonsangst. Vi visste han ikke kom til å roe seg, så Doc satte han i bilen så eg kunne støvsuge, pakke resten og skrive i hytteboka. Det siste Doc gjorde var å tømme dassen, og det gikk overraskende bra i dag. 

Takk for denne gang Fjellro!

Turen hjemover gikk egentlig helt greit, og vi satt og fantaserte om slafsemat. Eg sjekka menyene på både McDonald’s og Burger King, og fant flere favoritter. Vi ble enige om sistnevnte, men da vi svingte av i Brumunddal og så McDonald’s i stedet. Nå var vi så gira på Burger King at Doc til og med kjørte feil da han skulle snu.

Tilbake på E6 hadde vi nå mista lysten på burger, så eg gikk på nett og bestilte sushi på Jessheim i stedet. Fuji Sushi, det ville vi begge ha! Vi hadde satt opp tidspunkt for henting og begynte å bli litt nervøse da vi etter ca ei mil fortsatt lå bak samme sinka i venstrefila.

Lurer på hvordan han så om det var klart da han la seg ut, eller om han i hele tatt vet man skal gjøre det… Han lå i alle fall side om side med den andre bilen der i ca ei mil. 

Da Doc spøka om at folk vet ikke hva speilene skal brukes til, fikk vi se at bilen hadde speilene slått inn på begge sidene. Lurer på om sjåføren så snappen eg la ut, for han la seg til slutt over så vi kom forbi. Vi rakk å hente maten med god margin, og landa greit i sofaen for resten av kvelden. Nå savner vi hytta alt.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Meget utfordrende dessertjakt!

Der kom avslappinga ja, var på tide nå. Men uteområde begynner å ta seg til, så om denne pandemien fortsetter blir det luksusvilla her gitt! Middagen i dag ble indrefilet med potetbåter og maisstuing til, helt nydelig. En stund etter vi hadde spist fikk vi begge plutselig lyst på softis. Det ble til at vi tok med Tassen, kasta oss i bilen og kjørte avgårde på jakt etter den beste isen.

Turen gikk først til Jessheim. Det var Doc som kjørte mens eg googla dessertmenyen til McDonald’s, vi var frista av McFlurry. Men det skulle ikke bli noe enkel oppgave å komme seg inn til McDonald’s i dag, for hele innkjøringa var full av biler som viste seg å stå i kø til drive thru. Dette gadd vi så visst ikke, var minst tjue biler i kø der.

Ferden gikk videre til BurgerKing på Kløfta, ikke samme utvalget der, men vi hadde sett oss ut en sånn King Fusion. Heldigvis var det noe mindre kø her, men det tok likevel lang tid. Og da vi endelig kom frem til skravlekassa fikk vi til svar at de ikke hadde is. Hva? Ikke is?!? Hva skulle vi gjøre da? Måtte likevel følge køen videre, så da kjøpte vi heller sånne små pannekaker med sirup.

Ikke akkurat Hellstrøm dette, men sirupen var søt da…

Mens vi sto og venta på de, ja for det tok jo sin tid, så fikk Doc øye på noe. Esso’en hadde et stort skilt med softis til 35 kr! Da var det gitt, vi skulle få oss is likevel. Når de pannekakene endelig kom, stakk vi rett over parkeringen, og dermed fikk vi den etterlengta isen vår. Og pannekakene? De gikk på høykant så fort vi kom hjem igjen, selv om de var noe smakløse!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top