Da vi sto opp i morges tok vi livet med knusende ro. Vi visste vi måtte dra hjem igjen, men ville nyte siste rest av helga i høyden. Vi ga blanke i om vi havna i pendlerkøen og bare lå som noen slakt i sofa og godstol helt til Tassen måtte på do. Joda, Doc hadde så smått begynt med oppvask og sengeklær, men bare på lavgir.
Da eg hadde vært ute med Tassen skjønte han at noe var på gang, og han løp hvileløst rundt og bjeffa i frykt for å bli forlatt, han har en smule seperasjonsangst. Vi visste han ikke kom til å roe seg, så Doc satte han i bilen så eg kunne støvsuge, pakke resten og skrive i hytteboka. Det siste Doc gjorde var å tømme dassen, og det gikk overraskende bra i dag.
Turen hjemover gikk egentlig helt greit, og vi satt og fantaserte om slafsemat. Eg sjekka menyene på både McDonald’s og Burger King, og fant flere favoritter. Vi ble enige om sistnevnte, men da vi svingte av i Brumunddal og så McDonald’s i stedet. Nå var vi så gira på Burger King at Doc til og med kjørte feil da han skulle snu.
Tilbake på E6 hadde vi nå mista lysten på burger, så eg gikk på nett og bestilte sushi på Jessheim i stedet. Fuji Sushi, det ville vi begge ha! Vi hadde satt opp tidspunkt for henting og begynte å bli litt nervøse da vi etter ca ei mil fortsatt lå bak samme sinka i venstrefila.
Da Doc spøka om at folk vet ikke hva speilene skal brukes til, fikk vi se at bilen hadde speilene slått inn på begge sidene. Lurer på om sjåføren så snappen eg la ut, for han la seg til slutt over så vi kom forbi. Vi rakk å hente maten med god margin, og landa greit i sofaen for resten av kvelden. Nå savner vi hytta alt.
