Da blei det jaggu tilrettelegging på jobben i dag, eg fikk sitte og jobbe, bare fryd og gammen! Kanskje ikke min favorittoppgave, men det er da noe å gjøre så eg kommer meg opp og ut døra om morgenen. Siden eg jobber 50% var eg hjemme rundt 12, og da med et sett føtter i noe bedre stand. Men nå hadde eg bare tid og vei, så eg heiv meg gjennom dusjen, fata tak i noen filler, veske og strikketøy, og var klar for tur.
Disse fridagene skulle serve ett formål, nemlig en 60 årsdag på ville Vestlandet, kjolen eg skal gå med der er litt lik DENNE, kommer nok bilder på lørdag. For å slippe å sitte 8-9 timer i strekk i sete tok eg fri så vi kan overnatte på veien. Turen starta greit tross min uteblivende ernæring, kom brått på at eg ikke hadde spist noen ting i dag. Fant en mellombar og et eple i bilen, hvilket holdt til Nesbyen hvor det ble pølser og kvikklunsj. Da var vi good to go for neste etappe.
Foruten et dostopp for Tassen kjørte vi rake vegen til Odda, da noe bekymra ned Måbødalen. Det lukta så intenst stramt av brente bremser, det må ha vært et under at ikke lastebilen fremfor oss tok fyr, for det røyk også greit et par ganger. Odda er litt knutepunkt, vi er mange fra flere retninger, med samme målet i sikte. Marianne kom med ettroms’n i sta, og snart dukker to bobiler til opp.
Vi prøvde å sitte ute og strikke ei stund, men det trakk surt fra fjorden. Enda med lag på lag med ull og pledd ble det treg pinneføring, som Marianne så fint sa. Men skravla gikk like fullt, så vi satte oss likevel inn ei stund, fikk igjen følelsen i tær og fingre. Nå er det straks natta her, og når vi våkner er nok resten av gjengen på plass!
