Da eg våkna i dag var eg fortsatt i nøyaktig samme form som i går. Doc hadde lufta Tassen og dratt på jobb, men Tassen hørte at eg hadde våkna, så det var bare å stå opp. Eg rakk å karre meg ned trappa før Tassen begynte å krabbe opp, så han sto i gangen og logra vilt, klar til å ta meg i mot med hopp og byks så klørne borra seg inn i lårene mine. Alt som normalt der.
To Paracet gikk rakt i gapet før eg krøyp inn i en ullkjole og plasserte meg på sofaen med en jogurt. Litt etter litt avtok hodepinen, og med bare svak murring i mellomgulv og bringe dro eg nå på jobb. Med kaffekoppen trygt plassert i hånda var det ingenting som kunne stoppe meg! Helt til lunsj. Da kom det vettu, det sprengte i mellomgulvet i nesten en time før det plutselig var over.
Ja, da er det nok et lite oppbluss i magesekken da, på tide å kutte ut alt som er godt igjen. Løk, chilli, sitrusfrukt, surt godteri, kaffe, osv. Pokker altså. Vel vel, siden formen var upåklagelig igjen etter jobb, stakk eg innom butikken for å ta helgehandelen. Vet jo aldri hvordan formen er i morgen, greit å få det unna med en gang.
Hjemme var det nå klart for gårsdagens middag, du vet den seibiffen vi skulle ha da vi var tom for poteter. Nå hadde vi poteter. Utfordringa her var at eg alt hadde glemt at eg ikke bør ete løk, så eg kjørte på. Ikke det smarteste, men jaggu var det godt! Og etterpå fant Doc frem litt av godteriet eg hadde kjøpt til helga, og eg med min totalt fraværende viljestyrke har fylt nebbet med alt det sure smågodt du kan tenke deg. Kjempelurt, det blir ei luftig natt. Stakkars Doc!
