God kveld fra sjukestua!

Har vært stille herfra noen dager nå, det er av den enkle grunn at undertegnede har lagt som en seig surdeig med litt for høy temperatur på sofaen ei stund. Eg har vært dausjuk, ja, eg har i alle fall følt det sånn, for her har det vært mye mer feber enn eg noen gang kan huske å ha hatt før. Pledd og pastiller har blitt flittig brukt, og Paracet har gått på høykant. Koronatesten var negativ, og det kjennes mest som bronkitten eg hadde titt og ofte for en del år siden.

Hakket bedre enn i går da!

Nivået av selvmedlidenhet har nådd nye høyder, og egentlig har det vel vært mest synd på Doc, hvilket han trolig er enig i. Det er uten tvil greit å ha en ekte Doc i hus, han har nemlig gått den ekstra mila og sørga for at eg har fått i meg lettfordøyelig næring i form av burger, pølse og gryterett. I tillegg har han kjøpt inn kakao og pastiller. Han tok seg også av alle turene med Tassen inntil eg i sta trengte en tur for å ikke gro helt fast i sofaen her.

Eneste mosjon eg har unna meg de siste tre dager har vært skrittene mellom soverom, dass og sofa. I dag har eg dermed slått på stortromma og tatt meg en dusj, det er takket være pensjonistkrakken Doc har stående der. Er ikke så verst å sitte i dusjen, tror eg skal innføre det som vane. Feberen går fortsatt opp og ned her, men det er bedring i sikte. Nå tar eg med både Paracet og Doc (pastillene ja) i senga og satser på litt søvn. Doc har alt lagt seg, så snorkinga hans skal murre meg i søvn.

 

Snap / Insta

Lyspunkt i mørket

For en dag! Neida, det har ikke skjedd noe sånn heftig nevneverdig egentlig, hadde med litt halvdårlig mat til lunsj, men ellers gikk arbeidsdagen greit. Men dæven hvor sliten eg har vært i dag, og det har gått med en håndfull Paracet fordi eg kjenner godt at eg jobber mer ja. Da eg kom hjem fra jobb lovde eg vel egentlig Doc at eg snart skulle starte på middagen, og to min etter flata eg ut med en god snork på sofaen.

Skulle helst vært ferdig med denne nå som det er kaldt og surt!

Da eg to timer seinere våkna av at Tassen sto og kjefta. Doc hadde lagd middag. Tassen sier alltid fra når maten er klar, da må ting skje fort så han kan få rester! Jepp, det ble altså en middagshvil før middag i dag, men herlig å våkne til kjøttboller og potetstappe. Doc er gull altså! Ut Iver ettermiddagen ble eg bare værende på sofaen, eg har lagt nærmest i vater med strikketøy i fanget, og nærmer meg nå noe som i det minste ligner på en genser.

Angående denne tidlige julestarten, så har vi fått utallige tilbakemeldinger etter gårsdagens innlegg. Det viser seg at vi ikke er aleine om å starte tidlig, vi er nemlig en hel armé som alt er godt i gang. Noen har til og med hatt sin første runde med ribbe og pinnekjøtt, så i sta tok Doc opp ribbe fra fryseren. Da vi er noe usikker på tilstanden til all den ribba vi har hatt liggende siden i fjor, skal han sjekke når den er tint om det er etandes. Det blir altså muligens julemiddag på oss en av dagene!

For oss er det to årstider vi lever for, vår og sommer. Ingenting er penere enn at snøen smelter og naturen begynner å få farger i form av blomster, grønt gress og blader på trærne. Men siden høst og vinter gjør dette helt håpløst her på berget har vi valgt å omfavne jula så lenge vi kan, den er eneste lyspunkt i den kalde, sure mørketida, og det skal nytes så lenge som mulig. Uansett hvor pen snøen måtte være, så er det bedre å svette enn å fryse. Eneste fordel med snø er at eg ser elgen på avstand!

 

Snap / Insta

Begynner å bli skikkelig sur!

Som mange sikkert har skjønt kom eg meg ikke på jobb i dag. De intense smertene som kommer og går, flytter på seg og blir, de er i hele kroppen, både i muskler, bein og marg. Er som å ha tannverk i hele kroppen. Eg har ikke kjent det sånn før, og matlysten er laber, får vondt av å spise. Helt merkelig og ubeskrivelig. Tar eg to Paracet roer det seg en times tid før det er tilbake, og tar eg Paralgin forte sovner eg, og våkner noen timer seinere med vondt igjen.

Venter tlf fra fastlegen, og skal ringe Ahus i morgen, for dette gidder eg ikke. Folk som tror sånne sjukdommer bare er tull og at vi faker det hadde ikke holdt ut én time selv! Nå var liksom føttene endelig på bedring så eg kunne jobbe igjen, og da klikker resten av kroppen. Man må bare elske crohns, en ordentlig sjarmerende kronisk sykdom som viser seg opp i tide og utide. Nå har den bare vært utidig i det siste.

Tok et bilde fra snap, for eg gidder ikke ta nytt nå.

Det vil si, noe eg finner merkelig; at når vi drar bort med bobil eller på hytta, da blir eg raskt mye bedre. Men så kommer vi hjem, og det går maks to timer før eg må ha smertestillende igjen. Eg har like lavt stressnivå uansett hvor eg er, så det har null med saken å gjøre, men noe må det være her hjemme som slår ut på crohnsen.

Uansett har eg stort sett lagt på sofaen iført DENNE utover ettermiddagen. Tassen har selvsagt fått turene sine i dag da, og vaktmesteren har eg restarta to ganger. Fikk ei byge over meg etter noen Paraceter i sta, og begynte å tømme en kommode, men det ble to skuffer før kroppen selv skuffa meg. Så her er det intet mer å gjøre enn å holde sofaen, og det gjør eg med stil! Nå er eg sur på dette skroget!

 

Snap / Insta

Dårlig søvn og såre armhuler!

I dag måtte vi være litt tidlig ute, komme oss opp og avgårde i vettug tid, for det skulle være rulleskirenn med stengte veier. Da passa det jo ypperlig at eg brukte natta på å endevende bobilen i jakt på Paracet og halstabletter. Som du sikkert leser mellom linjene ble det dårlig med søvn på undertegnede i natt, en forkjølelse var i full anmarsj. Etter noen runder med snyting, litt drikke og selvmedlidenhet, bar det rett under dyna igjen.

Akkurat nok til at sjampoen svei noe grassalt, og eg synes fryktelig synd på meg sjøl der eg sto i dusjen!

Eg var nok ikke fullt så rask i morges som Doc skulle ønske, men desto mer stressa. Tok med håndkle, noen såpeflasker og barbermaskina bort på sanitæranlegget for å freshe meg litt. Begynte å bli litt ragg her, når man nærmest har dreads på leggene og rastafletter under armene er det på tide å ta affære. I alle fall for min del. Leggene gikk smertefritt, men da eg skulle ta under arma tok eg like mye hud som hår, og du kan bare tenke deg hvordan det svidde i dusjen etterpå.

Hadde blitt bedre bilde om speilet var reint ja.

Vel vel, vi kom oss videre i god tid før trikotkledde rulleskiløpere entra veibana, og tusla rolig mot nærmeste bensinstasjon på fastlandet. Her fikk eg i meg litt frokost, og sanka inn Paracet og halspastiller, og vi var klare for dagen. Da Paracetene begynte å virke stakk vi innom Rockheim en tur, moro å ta en rask titt når vi likevel var der. Men det må eg si, mest interessante bilde eg tok der var i heisen. Noen kule effekter var der, men det var mest bilder og musikk vi kan finne selv på nett. Det ble en veldig rask titt.

Turen videre gikk nok litt i ring, men vi endte opp på Støren hvor vi blir til i morgen. Formen min har gått litt opp og ned, men Doc er så snill at han har tatt de fleste turene med Tassen i dag, så slipper eg gå ut og fryse. Skal ikke klage, i fjor satt vi isolert i bobil med korona begge to, en forkjølelse tåler vi. Nå tar vi kvelden her, med Paracet og «snåtteduk» under puten satser vi på bedre søvn, og en bedre morgendag!

 

Snap / Insta

Kapitulerte og fikk gjester!

Det ble bare verre og verre å stå opp, ikke fordi eg er like sliten som ei vaskefille fra 80 tallet, men fordi alt ga motstand. Ledd og muskler var seige, og et følte en trang til å brøle ut for hvert steg eg tok. Dro på jobb i håp om at dette skulle gå seg til, men måtte dessverre kapitulere før det hadde rukket å gå to timer der. Returnerte til sofaen, med to Paracet innabords, og slokna tvert. Eter så sjelden painkillers at eg går rett i dørken av bare Paracet, og jaggu er det godt innimellom.

Våkna etter ei stund av at legen ringte, og halvveis i ørska etter Paracetene fikk eg forklart ståa. Han vet eg sliter med føttene, og vi kom frem til at eg skal holde meg unna betonggulvet til nye såler er ankommet. Greit. Du vet eg hater å gro fast i sofaen her hjemme, så eg sa raskt fra til Doc at han måtte få klar bobilen så eg slipper råtne bort helt bare fordi beina er vonde. Og så innhenta drømmeland meg igjen.

Skulle liksom nyte sola vi da…

Brått våkna eg av tlf atter en gang, da var det muttern; «Har du ikke sett mld og snap? Vi er på Kløfta nå». Da var det bare å kvikne til igjen da, og få flytta en bil så de fikk plass til bobilen sin her. Supert at mamma og pappa stakk innom, du vet, uansett hvor voksen man er i alder er det noe med å ha mor i nærheten når man ikke er i form. Siden Doc dreiv med bobilen gjorde eg det såre enkelt inne, slang på noen pølser og potetstappe til middag.

Deretter satte vi oss ut i sola, trodde vi. De skyene må ha planlagt nøye i dag, for de tetta seg raskt til, og jaggu slapp de ned noen dråper også. Men da de så at vi ga blanke i det slapp de sola tilbake ut på kvelden, og vi kunne nyte en trivelig sommerkveld igjen. Så får vi se hvor turen går i morgen, eneste eg vet med sikkerhet er at eg skal sitte i en campingstol med beina på en krakk og bare nyte!

 

Snap / Insta

Endelig skjer det noe her!

Nå er eg så møkk lei av å sitte her hjemme og tygge Paracet at eg holder på å klikke! Det blir ikke akkurat underholdende blogg av det heller, haha! Nei, nå har det vel faktisk klikka alt, nevnte her en dag at eg hadde sett på The Kardashians. Kjente et snev av inspirasjon da eg skjønte hvor stort imperium de hadde bygd seg, men den inspirasjonen fordufta for alle vinder så fort eg fant en kvikklunsj og tre poser chips.

Endelig et stuebytte!

Men eg har vært antydning til produktiv i dag da, tro det eller ei! Eg har nemlig loffa rundt i sandaler med god demping, og pakka litt. La oss se realiteten her, det er bedre å ta noen dager i en campingstol hvor eg kan være litt sosial og føle at eg har et liv, enn å råtne fullstendig bort i sofaen hvor eg nærmer meg firkanta fasong i blikket. Hvor vi skal kan nå være det samme akkurat nå, men vi skal i alle fall få lufte oss litt.

Det vil si, Karina og Ståle skal lufte meg litt, og så kommer Doc etter! Vi drar i morgen, og Doc kommer tirsdagen. Så skal vi bare slappe av og nyte. Fare for at Karina tar med William og stikker av om hun finner en topp et sted, men da kommer eg til å sitte helligt i ro og prate hull i hode på Ståle. Den saken er i alle fall grei! Godt mulig det er siste gang Ståle gidder ha meg med, men det er en risk eg er villig til å ta akkurat nå!

 

Snap / Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Dobbeldate og greier!

Motet og humøret var på plass i morges, men eg går fortsatt som om eg har gjort i buksa. Det kommer eg sikkert til å gjøre ei stund, men det var godt å tenke på at eg bare skulle jobbe fire timer, ga liksom en ekstra giv. Var nå likevel distré nok til å forsøke å fylle en full kaffekopp med kaffe. Det gikk ikke som planlagt. Jobben ellers gikk jo greit, og da eg dro stakk eg innom butikken. Måtte ha litt snacks, som Paracet og sånn.

Siden eg var tidlig hjemme trakk vi noen pølser til lunsj. Sikkert ikke fryktelig sunt, men jaggu godt da. Doc har drevet fælt på hjemme. Han har fått et lass fresasfalt som han dreiv og dro utover på gårdsplassen. Håper han snart får seg jobb igjen, for så rastløs har eg aldri sett han før. Men det fine er jo at tunet blir stadig oppgradert, og nå er flaggstanga også på plass!

Se så vakkert det ble med flaggstang da!

Etter bare fire timers jobb i dag hadde eg for første gang siden i vår nok energi til overs til å kunne gjøre husarbeid etter jobb. Kan ikke huske sist eg vaska badet! Nei, altså det har ikke vært møkkete siden i vår, Doc har naturligvis tatt ansvar der. Men da eg nærma meg ferdig røska Doc opp døra så eg skvatt, «næ mæn fader a, vi skal jo på kino i dag vi!»

Da var det bare å kaste seg rundt, få i oss en pizza, bytte klær og lufte Tass. Hadde bare tid og vei. Forloverne våre Siw og Johnny hadde invitert oss med til å se Krigsseileren. Dette er jo en film vi begge har gleda oss til, og med snacks og brus satt vi fire på rad fire klare som skolelys.

Klare for action!

Eg må si det er den krigsfilmen som har gjort størst inntrykk på meg, og vi har sett en god del. Det var veldig lokalt, lokale navn, og diverse dialekter hjemmefra. Sånt setter ting litt mer i perspektiv. Generelt sett en veldig god film som skildrer en del av historien vi ikke lærer på skolen, og vi kan absolutt anbefale folk i alle aldre å se den.

 

@docogdask

Umulig å sove med Doc!

Det å sove skulle ikke bli noen enkel oppgave i går kveld. Doc la seg først, som vanlig, og etter en stund bad han om to sånne HER og vann. Neida, ikke korona på han, det var fibroen som var litt kranglete. Joda, eg gjorde meg klar for bingen, fant det han bad om, og luska meg opp trappa. Der lå en takknemlig Doc som takka pent, kyssa meg god natt, og la seg til å sove.

Med puls i 140 prøvde eg å gjøre meg usynlig!!

Eg krøp under dyna, la meg godt tilrette, og var klar for lading. Da hamra det plutselig noe intenst høyt, som om noen slo på ei metallplate! Vi sto i senga begge to, og undertegnede var klar for å gryle ut vinduet til naboen at nå var klokka over midnatt, og de måtte gi fred. På vei mot vinduet banka det igjen, men lyden kom ikke utifra.

Hva i alle dager?? Var det noen i huset? Eg krøp sammen og gjorde meg så liten og usynlig som mulig, sånn i tilfelle, og bad Doc sjekke. Nå hørtes bankingen fra gjesterommet, men da eg peika på døra og så mot Doc, satt han bare og flira!

Hva f…? Jo, det var en av hans mange pranks!!! Bare glad han ikke filma meg i bare netto’en her. Han hadde nemlig installert en høyttaler på gjesterommet, og leita opp bankelyder som han spilte av. Pokker til fyr altså. Noen som vil hjelpe meg å utarbeide en hevn eller? Da må dere bruke kommentarfeltet innpå her, kan ikke skrive det offentlig på sosiale media, hvor han ser det. Han leser nemlig ikke blogg!

 

@docogdask

Falsk trygghet får jobben unna!

Det var en noget bedre dag på jobben i dag, dog eg nøt noen forbløffende Paraceter underveis. Dessuten hadde eg brukt litt av med DENNE for å se litt mindre dautrøtt ut, absolutt gull verdt. Med litt skravling med kolleger vekselsvis med podcast på øret gikk dagen unna. En rutine eg nå driver og legger for vane er å ha med lunsj. Ikke bare unngår vi matsvinn, men det er jo litt artig å ha noen kroner å rasle med når bilene begynner å bli dehydrert.

Etter jobben følte eg meg ordentlig rik. Eg måtte ha litt suppe på Forden, ja, for ellers kan eg vel egentlig bare drite i å dra på jobb. Da eg sto der og bonkra titta eg litt rundt, eg sto mutters aleine mens alle bare fliste raskt forbi med nervøse stirrende blikk på pumpeprisen. De tenkte sikkert at eg hadde ræva full i penger som kunne tanke for 23 kr/l, mens i virkeligheten er eg bare litt blåst som ikke fylte søndag da det var 20 kr.

Turte ikke sette meg igjen!

Hjemme var Doc travelt opptatt med bobilen, så eg fyrte i hop ei kyllinggryte på forunderlig raskt og enkelt vis. Etter mat måtte eg bli med ut, han skulle ligge under bilen og banke løst noe greier, og ville da at eg skulle sitte jekkvakt. Som om eg hadde fått løfta bilen av hvis den datt ned. Jaja, litt falsk trygghet hjelper jo på sett og vis det også. Bobilen skal på EU kontroll snart, så Doc har virkelig gitt den mye kjærlighet de siste dagene. 

Eg satt der eg da, på en oljete hagepute på grusen, som en treåring og titta på steiner med fine farger. Er begrensa hvor underholdende det er å se på en jekk, men eg fikk avveksling da Doc ba meg finne en skrallenøkkel. Eg kom meg jo ikke opp derfra da vettu, satt og vugga frem og tilbake for å få fart, for alt under navlen svikta. Eg var nok mer rammeskeiv enn den jekken. Opp kom eg omsider, og Doc fikk verktøy til å fullføre jobben.

Aldri lagt merke til at grusen vår var så fargerik, men joda, kjedelig å se på jekken.

Tilbake i sofaen tvinga eg ned en paralgin forte, og den kan nok forklare min noe mindre sofistikerte skrivestil i kveld, mens Doc valgte seg en Paracet. Ikke i form enda han heller nei. Vi hadde planer om å kose oss med Truls og Hellstrøm, men den måtte nok vike. Dronning Elisabeth hadde gått bort i ettermiddag, og siden hun var ei beintøff dame som gjorde store inntrykk på hele verden kan vi forstå at hun nå fikk mye TV-tid. Hvil i fred du store vesle flotte dame.

 

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top