Jess, da var vi her igjen, bursdag og greier, hæla i taket og bottoms up, som de sier! Du vet, vi som har bursdag 13. mars var jo faktisk blant de første til å feire i en pandemi, eller det vil si, eg feira i saloonen i hagen her i fjor. Da med Doc og leieboeren som gjester, og vi hadde det heidundrende artig selv om vi helst skulle ha vært minst ti ganger så mange.
I dag står en ny feiring for døra, da blant de første som får æren av å oppleve to bursdager under en pandemi. Nå hadde vi vel egentlig sett for oss en noe større feiring også i år, dog fortsatt pandemivennlig, med noen få gjester i garasjen hvor vi fint kunne holdt både en og to meter’n. Men også her fikk pandemien satt en stopper, så slapp man det.
Vel, nå hører det nok med til historien at eg kanskje ikke hadde blitt den triveligste verten akkurat nå. Du skjønner det at eg var så heldig å få et heftig oppbluss av crohns til bursdagen i år, dermed vil også deler av feiringa foregå på ramma. Det positive er at eg raser ned i vekt!
Sånn alt i alt er det ikke så verst å ha bursdag under en pandemi i en kommune med strenge tiltak. Fikk gleden av å stå opp og freshe meg på et nyvaska bad, og fikk deretter servert en deilig frokost. Gulvet ble støvsugd mens eg var ute med Tassen, og siden blir det en mild pizza som eg forhåpentligvis tåler.
Doc gjør sitt for at dagen min skal bli best mulig, og nå skulle han ut og kjøpe gave til meg. Eg ønsker meg nemlig salt chips, Pepsi max og en pakke våtservietter (de med crohns/uc forstår nok den).
En ekstra gave er jo at Doc ordner med bilene så de begge blir EU-godkjent i vår, og når tiltakene og oppblusset letter, da tar han meg med på Ralph’s BBQ for en heftig Texas grillmiddag! Kan eg be om mer? Er egentlig ganske så heldig med både Doc og Tassen!
