Skal da mer til enn som så!

Sto opp i dag i god tro på at denne uka skulle bli helt knall, motet var på topp, ryggen noe bedre, bare ei hofte som svikta. Humpa ned trappa med ei rein truse under armen, mens eg lurte på hva denne dagen ville bringe. Det skulle eg straks få et innblikk i, for speilet skremte nesten vettet av meg! Håret mitt blir veldig fort fett, og når det er fett kommer påsken fortere. Så gult som det var hadde eg ikke annet valg enn å kaste meg i dusjen. Med DENNE blir håret sterkt igjen så eg snart kan ta en ny runde bleiking.

Da kjente eg at skuldra ikke hadde falt av i løpet av natta, men nekta å la det ødelegge dagen. Endte med at eg kom for seint også, men ei heller det klarte ta knekken på humøret. Det som derimot gjorde at motet skranta var at så fort eg inntok betonggulvet ble eg halt, hvilket er drepen for vond hofte. Da hjalp det ikke stort at crohns’n slo inn for fullt så eg måtte løpe på dass hele tida heller.

Eg jobba virkelig med å holde på hode hevet, enda utfordringene sto i kø. Dagens høydepunkt må nok regnes å være antall skritt på klokka etter alle turene på dass, og lunsjen som bestod av medbrakt kalkungryte. Ja, og da eg dro hjem selvsagt. Må si eg ble fascinert over bilen bak meg, han klarte ikke holde følge i 80 sona eller i svinger enda eg holdt fartsgrensa, men på alle rette sletter i 50 og 60 lå han klistra på hengerfeste.

Doc vet nå at eg ikke reiser meg herfra før eg skal legge meg!

Vel vel, hjemme ble både jobb og trafikk raskt låst ute. Tassen måtte få kos, og Doc sto klar med pølser og potetstappe. Der har du kjærlighetsspråket mitt, bikkje og mat. Kroppen verker og hode er oppbrukt for dagen, men med beina høyt og et tomt blikk retta mot TV får eg lada opp igjen litt til morgendagen. Mandager pleier riktig nok være litt harde, men det skal da mer til før eg bikker.

 

Snap/Insta

Klar for ny arbeidsuke!

Som seg hør og bør starta dagen med en kald våt hundesnute langt inn i nesa mi i morges. Doc hadde vært ute med Tassen, og da er neste punkt på lista å få mor på føtter så vi kan spise frokost sammen begge tre. Ja, altså at Doc og eg spiser og Tassen nyter restene. Denne morgenen var det derimot andre planer. Doc skulle dra og fikse noe greier, så det ble bare Tassen og meg som fikk gleden av å dele en pakke nudler.

Uviten om hvor lenge Doc skulle være borte rydda eg kjøkkenet og satte på oppvaskmaskina. Og siden eg og Tassen var aleine ble det også vi som bestemte dagens middag, så eg tok fiskekaker ut fra fryseren. Hadde nok foretrukket fersk fisk, men det er ikke så enkelt å få tak i her. Med fersk fisk menes en man selv har dratt opp for under en time siden. Fiskekaker fikk duge, tenkte eg og satte de på kjøkkenbenken.

Godstol, trening og tur gjør nytten!

Deretter tok vi en halvlang tur på jorde, Tassen og eg. Det vil si, han ville ikke gå på jorde, og eg ville ikke gå på asfalt, så vi gikk tur i grøfta vi. Etter tur la Tassen seg langflat på gulvet mens undertegnede dro frem garn og pinner. Har nå brukt to mnd på skaft og hæl på denne sokken, og nå som rygg og skuldre kommer seg er det ingen unnskyldning.

Da eg noen timer seinere skulle på dass fikk eg se fiskekakene som snart begynte å svømme der de lå i solsteiken, de måtte reddes. Det var da eg kom på skåla med sjokolade i samme avstand og vinkel fra stuevinduet. Plasserte den i kjøleskapet, og «bare én bit» fikk raskt ny mening! Etter oppfordring fra Doc kunne eg starte på middagen, det ble med poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. En god kombinasjon som også Doc likte.

Utover kvelden fortsatte eg på sokken, besatt på å få den ferdig. Spøta så garn og pinner flagra, nakken stivna, og sokken pokker meg ble ferdig! Godt fornøyd satte eg meg tilbake i stolen bare for å kjenne at dette var dumt, ryggen tok støyten for sokken. Da var det bare å dra frem den der strikken og gjøre øvelsene, tydeligvis eneste som funker. Nå har eg forresten starta på sokk nr to, så da satser eg på å bli like besatt på å få den ferdig, og i tillegg holde meg i jobb!

 

Snap/Insta

Helt utrolig spennende dag!

Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.

Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.

Fortsatt like rastløs!

Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.

Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!

 

Snap/Insta

Godstol og frisk luft!

Var ikke særlig velvillig da eg hørte alarmen i morges, aner ikke hvor mange ganger eg utsatt den, men på sett og vis eg endte opp på jobb uten å helt skjønne hvordan. Litt sliten var eg jo, men eg ble jo sittende til langt på kveld i går for å få på DENNE. Ryggen var i det minste en god del bedre nå, den godstolen gjør jaggu underverker i forhold til sofaen. Det verste er at eg ikke tør strikke i frykt for at ryggen skal bli verre igjen da det sitter mellom skulderbladene.

Frisk luft ut på kveldinga!

Etter jobben skulle eg, som seg hør og bør på en mandag, fylle opp kjøkkenet. Det ble en stopp på Kiwi med lang liste og tom mage. Kan være skummelt nok det, vi har vel alle gått på en smell der før. Nå var strategien å gå med nesa ned i notaterappen, korte raske skritt, og gå målbevisst i rekkefølge på lista. Eneste eg har å utsette på denne handlerunden var at kørja ble fort tung, og eg tok ryggen igjen. Men du hendelse, eg klarte det! Ja, altså å handle uten å skeie ut enda eg var skrubbsulten!

Det er nok en første gang for alt, men dagens middag var det en andre gang for nå. Doc lagde hjemmelagde løvsteiker i helga, det blir fire stk på en kjøttdeig, og da hadde vi to nå. Oppskrifta hans er fryktelig enkel, den la vi ut HER i sta om du vil prøve selv. Forbannet godt! Stua har blitt godt brukt i ettermiddag, to slakt passer på å slite ut møblene jevnt her. Doc har fått rydda garasjen i dag, var nok en heldagsjobb det etter en vinter med fiksing av Rolls’n.

Er noe helt spesielt med dette, eg blir som ei padde mot billys!

Ellers har eg vært ute og fått meg litt frisk luft i kveld da, ja, sånn i tillegg til tur med Tassen. Fikk en snap med nordlys og måtte ut og se. Alltid vært veldig fascinert av det, og bare sett det én gang på Vestlandet. Her vi bor ser vi det veldig klart av og til, og nå var det over nesten hele himmelen. Så mye har eg aldri sett det før, ble nærmest paralysert der eg sto. Det gikk naturligvis ut over min personlige kvalitetstid, så nå må eg bare løpe gjennom dusjen og komme meg i seng!

 

Snap/Insta

Nå blir a’ vakker gitt!

Skulle til å legge ut snap i går hvor eg sa happy humpday, men kom på det bare var tirsdag. Liten nedtur der gitt, men tida siden det har gått så fort at det er helt ok. Nå er vi over kneika, passert halvveis til helg, og da er alt bare vel! Går egentlig veldig greit på jobben om dagen, men i dag måtte eg ty til en Paracet. Det vil si, eg hadde tenkt å ta to, men den ene hadde ikke overlevd lunsjtaska, og så mest ut som noe Sophie Elise heller ville tatt, så det ble med den andre som hadde holdt fasongen.

Dette er etter-bilde, altså etter eg har gjort alt som står lenger ned!

Eg ble til og med knadd litt av ei på jobben, da snakker vi gode kolleger! Hun kjempa hardt mot knutene, så det var veldig snilt gjort. Det som alltid skjer etter at rygg/skulder blir knadd er at en umettelig tretthet brer seg over meg, så selv om det hjalp ble det ikke de store produksjonstalla fra dette dovendyret i dag.

Hjemme ble det rester fra gårsdagens middag, etterfulgt av en tilstand som zombie uten å få med meg hva som ble vist verken på TV eller tlf. Etter ei stund måtte eg bare reagere, ellers hadde eg nok slokna tvert i den stolen, hvilket hadde ført til minimalt med nattesøvn. Noe eg vet holder meg våken er DENNE, for den er litt kjølende, dessuten får eg babyhud etterpå og halvgamle kvisearr blir faktisk borte. Litt billig luksus er lov å unne seg en lillelørdag.

Og underveis-bilde, seriøst den beste maska eg har prøvd! Ser nok litt gretten ut ja, prøver å unngå at maska skal flytte på seg…

Ja, det ble velvære på denne tøtta i kveld. Etter maska hadde fått gjort jobben sin hadde eg fortsatt god tid før Tassen skulle kreve siste doturen, så da fortsatte eg like greit med neglene. Det ble DENNE i dag da. Synes egentlig det er sommerfarge, men er møkk lei vinter nå. Er vel neppe aleine om det. Vel vel, nå blir det en lang varm dusj så eg får svømmehud på fingrene og all neglelakken eg bomma med løsner, for du må ikke tro eg er presis under påføring!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top