Ny pers!!!

Mandag igjen ja, ikke bare hverdagen som er ei aldeles kjedelig rutine nå, men bloggen begynner å gjenta seg selv i påvente av våren. Det er ikke mange dagene igjen før årets første vårmåned, men Gud, disse to månedene har gått så begredelig treigt! Ligger jo bare på sofaen og dytter ned godteri! Har nevnt det på snap, men kan si det her også; tenk så smart det hadde vært å flytte jula til siste uka i januar! Da hadde vi liksom blitt ferdig med jul og vinter litt fortere, for så fort jula er over er vi klar for pølser og prosecco på terrassen!

Det er for lenge å vente!

Nei, så vel er det ikke, det skal godt gjøres å få hele kloden med på dette. Da eg sto opp i morges måtte eg bare kvitte meg med den tanken fort, for eg måtte ut og koste 10 cm blaut nysnø av bilen. Tok like greit å kosta bilen Doc hadde lånt av svigermor også, bare for å være hyggelig, og så trenger eg å bevege meg. Han hadde den enda fordi han og dattera skulle ut og kjøre mer i dag, men nå er den levert tilbake.

På jobben var motet og viljen noen etasjer over evnen, smertene i ryggen har økt igjen. Kanskje eg er stokk dum, men eg jobba på som pokker i håp om å bli varm og at det skulle løse opp noe. Det gjorde ikke det vettu. Men eg fikk unna mengder i det minste, og følelsen av å virke overgår gjerne smerten. Det verste eg vet er å være i ustand, hater det, føles som eg er en belastning i samfunnet. Det ligger ikke i min natur!

Et hat/elsk forhold. Nå er det mest hat!

Med en noe skakk rygg, og gange som en unge med full bleie, vagga eg inn på Kiwi etter jobb. Vekta har økt i takt med smerter og utfordringer, så logikken i min skalle sier at det kan bli bedre med lavere BMI. Da eg i morges gikk på badevekta, og det brått åpenbarte seg en ny pers i displayet måtte tiltak iverksettes umiddelbart. Dermed hadde eg med handleliste som inneholdt frukt og proteinbarer i stedet for jogurt og sjokolade, samt litt fisk til middag. Nå er det slutt på både overspising og kjedespising her. Og Doc? Jo, han koser seg med frukt!

 

Snap/Insta

Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Merkelige greier!!

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

 

Snap/Insta

Stolt uansett eg!

Det er så digg å ha lang morgenkåpe igjen altså, bare å løpe ut og starte bilen. Joda, det var kaldt nok til å kunne fryse på seg løsunger, men eg var raskere enn lynet, og inne igjen før kulden fikk satt seg i margen. Sjekka termometeret, og ganske så riktig var det bikkjekaldt, den viste -18. Visste du forresten hva ordet bikkjekaldt kommer fra? I gamledager kalla de djevelen bikkja, så det betyr faktisk jævlig kaldt.

Nok om det, eg stabba meg inn på badet med så kranglete rygg og hofte at eg knota for å få på meg fillene og stelle meg. Da eg 25 min seinere skulle kjøre hadde ikke rutene på bilen tint enda. Merka skrapingen ryggen. Må være kulden som tar meg, kan ikke skjønne annet. Etter jobben bestemte eg meg for å teste tigerbalsamen som legen hadde anbefalt, og kjøpte en boks. Bare å vente i spenning!

Har vært mye oppgitt og frustrert over dette prosjektet, men gir pokker ikke opp!

Ellers var eg jo tilbake i sofaen da, du vet, den som fanger deg i sin favn og ikke slipper taket før du nærmest pisser på deg. Strikketøyet var selvsagt med, og det minker på kjolen. Eller det blir vel feil å si, for her har det skjedd merkelige ting. Eg har tatt utgangspunkt i ei oppskrift med samme strikkefasthet og samme pinnestørrelse, bare gjort noen endringer i lengde og sånn, men likevel har det blitt noe helt annet.

Enkleste måten å forklare det på må være at denne kjolen som skulle være litt tettsittende ville nå høyst sannsynlig selv Obelix ha drukna i. Antall masker, fellinger og økinger stemmer, men ferdig resultat stemmer overhode ikke. Skjønner ingen ting her. Blir eg ferdig i morgen skal eg jaggu legge ut bilde, så får dere bedømme verket. Eg er stolt uansett hva dere sier, det er min første kjole som eg har strikka helt selv!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top