På stigende rus!

Våkna ikke fullt like tidlig i dag som i går, men derimot uthvilt. Tassen var ivrig på å få mor opp som vanlig, og det var bare å adlyde etter 10 min diskusjon. Det ble ikke store frokosten da ingen av oss var særlig gira på det, så Doc tok seg noen skiver før han rusla ut i garasjen. Eg ble liggende som et slakt på sofaen i bare ei sånn HER med eg glass sjokomelk. Den til Tine lettmelk er faktisk ikke så verst, og smører greit i halsen.

Etter å nærmest ha råtna bort i sofaen lurte eg i meg jogurt før eg deretter rusla i dusjen. Du vet du er slapp når dusjen blir et helsikes styr, og du må ha pause etter sjamponering. Det merkes nok på bloggen også at energien mangler og kreativiteten uteblir. Det får så være enn så lenge, eg er i det minste på bedringens vei nå. Når man har gått sulten i fem dager er det som å være full på rødvin, og får man i seg mat er det som en shot tequila for hjernen!

Tre små biter sjokolade gjorde også susen, men det ble ikke mer da det ga litt syre i bringa.

Da Doc begynte å tenke på middag ville han ha koteletter med potetstappe og duppe til. Eg var litt usikker siden eg vet hvor mye han krydrer både kotelettene og duppa, men da var han så snill å finne frem ei steikepanne til hvor han freste opp to grillpølser til meg, sånn at eg ikke skulle få i meg alt det krydderet. Han er jaggu god da!

Eg fikk i meg ei pølse og noen gafler stappe til middag, og litt vaniljeis til dessert. Den var bedre for svelget enn pølsa, men ut på kvelden tok eg likevel andre pølsa. Følte meg jo godt rusa! Fortsatt litt vondt å svelge, og synes det er veldig merkelig at Ahus nekter for at noe har skjedd når eg enda har vondt fire dager etter. Hatt gastroskopi mange ganger, både med og uten narkose, og aldri opplevd denne smerten så sterkt før.

 

Snap/Insta

Hever ene øyenbrynet!

Dagen i dag har egentlig vært som de fleste andre mandager, bare med unntak av litt knasing i nakken hos kiropraktor. Vil tørre å påstå at eg øyner en ørliten bedring alt. I helga var det flere ganger at eg glemte øresusen helt, ergo den har vært mindre forstyrrende. Foruten en liten tur på butikken i dag har det vært lite spennende her, det eneste eg kan melde om må være min undring over folk som ligger i 50-60 i 80 sona, og brenner i fra meg når vi kommer inn i 60 og 70 soner. Merkelig, de vet vel ikke hva et oppheva-skilt er for noe.

Ikke at det plager meg da, men det er tydelig forskjell på bryna. Øye er i alle fall ikke blått lenger!

Ellers kan eg jo alltids skrive hjem om dette øye mitt da, blåfargen er nå offisielt helt borte, og igjen sitter der bare et lite arr. Faktisk så er eg meget fascinert over at hver gang eg tryner, så er det utelukkende venstre øyenbryn det skal gå ut over. Det er jo ikke akkurat første gang eg har fått briller klistra inn i skolten, ser du nøye nok på det nederste bilde vil du faktisk kunne skimte minst tre arr.

At disse søte brillene kunne sette merke som fortsatt er der 33 år etter! Jada, har selvsagt tatt vare på mine første briller!

Første gang var eg fire år. Eg og leieboeren løp frem og tilbake på gården hjemme, som unger gjerne gjorde når de kjeda seg før. Uten at eg hadde fått det med meg hadde pappa satt opp linje (strømgjerde, bare uten strøm) for å få hjem kyrne på ettermiddagen, og eg løp rett på, snurra rundt et par runder, før eg deisa i bakken med nebbet først. De brillene hadde en sånn fin sommerfuglpynt som på daværende tidspunkt satt fast midt over øye. Overlevde! Var lov å slå seg før i tida.

Oppe til venstre her er et lite halvrundt arr pluss ett som man ikke ser i brynet, begge fra samme vedkubben, midt over øyenbryn er arret etter sommerfuglen, og det røde fra glattisen på Skasenden for to uker siden.

Andre arret er mer inn mot midten over nesa, og ett skjult i brynet, i tillegg ett på nesa, men det er gjemt bak brillene. Det var for 10-12 år siden, at eg skulle ut og hente ved. Hadde sånne beige catsko med lange lisser og store løkker, og selvsagt et par hemper til å tre disse i oppover. Du skjønner hvor vi skal? Ei løkke fra én sko hekta seg i hempa på andre skoen, og eg stupte! Det siste eg så før det ble mørk var en stående vedkubbe. Den gang overlevde brillene, men da fikk tre kutt i fjeset og ett i stoltheten.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ståa med beinet

Helga satte jaggu sine spor denne gangen, godt synlige og merkbare, og det verste var at det skjedde før selve festen. Hadde det nå vært at eg var full, men neida, bare vanlig vimsing. Dette brannsåret væsker seg, og er blitt litt rødt og hovent rundt, så eg renser og smør for harde livet. Har alt eg trenger, vi er rutinerte på uhell. Tror ikke en lege får gjort noe stort mer her.

Bare en plasterlapp og ei klumse.

Trappetryningen skjedde på morgenen da eg skulle bære den pinglete Tassen ned, eg glei sidelengs på trinnet og tok nok noen slag ekstra fordi eg prøvde å redde Tassen. Eneste eg tenkte på der og da var jo han som hang på skuldra mi og er livredd trapper i utgangspunktet.

Ankelen har blitt mye bedre, og snart gror vel resten også. Blir fint mønster av trumaen da!

Venstre legg, ankel og fot har vært blå og hoven siden, og det er bare ett par sko som har vært mulig å ha på foten. Det var ikke akkurat vernesko. Derfor valgte eg helt enkelt å bli hjemme fra jobb i dag. Burde sikkert ringt legen, og det var vel egentlig planen også, men nå har hevelsen begynt å gå ned, så tanken er å dra på jobb i morgen. Hadde det vært alvorlig hadde eg vel ikke klart å gått på foten.

Dagen i dag ble tilbrakt på sofaen, og foruten tre maskiner med klesvask og to turer med Tassen, har eg ikke bevegd meg stort. Jo, eg gikk på kjøkkenet og henta flesk og duppe som Doc lagde til middag da. Nei, hva sier dere? Satse på at eg kommer meg på jobb i morgen så eg slipper gro fast her? Feit kost og sofa er vel ikke stort bedre enn øm ankel og brannsår.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top