Jess, ingen tvil om at siste døgnet har vært interessant, i alle fall for undertegnede, gemal, og reisefølge. Som den observante leser fikk med seg sto vi hos Connie og Tore i natt, ja altså, Karina, Ståle, William og meg er «vi» da. Ståle kaller tunet Mjølkeruta camping. Det må være en av de triveligste stedene eg har campa, for her ble vi servert is, jordbær, kjeks, godterier, og alt annet som kan tenkes å være godt til nettopp is.
Det ble naturligvis en grei dose skravling, som er naturlig når likesinnede møtes. Alt annet ville vært unaturlig. Lokasjonen var Fevik, ikke lange kjørestykket fra Kjevik, hvor vi skulle møte Doc den påfølgende dag, i dag ja. Eneste som gjensto først var ei natt. Selv så åpen og allsidig eg anser meg selv, så finner eg det merkelig å i voksen alder skulle sove hos andre, og nå til og med i en bobil.
Joda, de hadde flere senger, men de var også flere personer. Vi snakker vokalist og gitarist i Hilljacks, samt sønnen/minijacken, og da får undertegnede bittelitt prestasjonsangst når eminente artister skal lytte på unotene i min dur fra indre nesehule, også kalla snorking, og eventuell fjerting. Eneste eg husker eg angra litt på i går må være den forbannet gode kålstuingen til kjøttkakene. Vel vel, eg lot det stå til, det var dette som måtte til for å hanke i land en ny brukbar bobil!
Ståle og William la seg baki senga, mens senkesenga i front ble dedikert til Karina og meg. Joda, det eg frykta skulle bli merkelig ligna mest på leirskole for 12 år gamle jenter, til Ståles store frustrasjon. Vi fnisa og lo, skravla og tok selfies, og etter eg fikk masa meg til sikkerhetsnettet sovna vi begge to! Ja, det så litt skremmende ut å falle ned på det bordhjørnet.
6.30 våkna eg i morges. Full i flatulens og det som verre var! Med kålstuingen i bakhode fikk eg dratt over meg en genser, lurte et bånd på Tassen, og loffa ut i all stillhet! Endelig kunne eg slippe løs vinden som kålen hadde brakt på meg! Dette gikk over all forventning, og brått var alle oppe og klare.
Vi kunne kjøre og møte både Doc, og selger av vår nye bobil. Gjett én gang om eg var spent. Turen gikk egentlig fort, Ståle sin fot er litt tung, og brått lyste en 2006 Hobby 600 mot meg. Dæven for en bil! 14 år nyere enn den gode gamle, en god del bedre plass, og hakket bedre komfort. Eg lover å dele flere bilder i morgen, nå skal eg sove i vår «nye» seng!
