Husker knapt nok hva eg gjorde i morges og når eg slo opp øynene, var nærmest i koma da Tassen hoppa opp i senga, og like fjern da eg seig slapt ned trappa. Synes å minnes eg god frokost, så da må Doc ha servert egg og bacon. Han dreiv å vimsa hvileløst rundt i hus og hage ei stund, før han satte seg i bilen og kjørte, hadde noen ærend og måtte inn igjen til legen.
Eg gikk hvileløst rundt her hjemme og prøvde å finne den svaleste plassen på tunet, og det uten videre hell. Greit nok at damer i slekta mi har kommet i overgangsalderen tidlig, men at eg i en alder av 37 ikke fikser skyggen på 22 grader, det er litt skummelt. Neida, tror ikke det er overgangsalderen, kan sikkert skylde long covid for dette også.
Omsider kom Doc hjem, da med noen kabler hengende fra skjorteerme. Han skal gå med blodtrykksmåler til i morgen. Bad han prøve å spise litt mindre salt og fett, men fikk bare «ugh ugh» til svar. Nei vel, han får gjøre som han vil, voksen gutt og alt det der. Da gjør eg som eg vil også, er ikke verre.
Ut på ettermiddagen skulle Doc og Tassen rusle ei stripe så Tassen fikk gå på do, og da det deo ut litt vel lenge skjønte eg at naboen hadde bydd på frisk kald drikke, ja, til både mann og hund. Eg kunne ikke gjøre annet enn å fullføre to påbegynte poser med chips, og to halvspiste dip’er. Det gikk jo tross alt en halvdårlig film på titteboksen. Og det beste? Eg slapp gå siste turen, for den tok Doc på vei hjem fra naboen!
