Hastetur til Ahus!

Nå som denne uka likevel har handla litt om mat og lunsj, så passer det seg å starte med at eg hadde med tortillalefser i dag. De var fylt med masse greier, både pålegg og grønt. Da eg nærma meg ferdig på jobb sendte eg mld til Doc for middagsplaner, og i samme mld lurte eg inn et hint om takeaway. Kort fortalt, det ble sushi til middag. Er for lettvint vettu, i motsetning til veien hjem i dag hvor det var veiarbeid og omkjøring så nært hjemme at eg faktisk så huset!

Hit, men ikke lenger. Du ser nesten hustaket rett over nærmeste skau bak søpleskuret.

Etter maten fikk eg det brått travelt, tlf vibrerte, og skjermen viste at eg hadde time på Ahus fordi eg er med i NorVac, en studie om vaksine. Kasta meg i dusjen og skrubba rubbel og bit i en heidundrende fart, for så å vrenge Forden ut fra gårdsplassen, ja, påkledd, vel å merke. Med bare tid og vei var det ikke lagt inn i beregninga at det var lang kø på E6, som viste seg å være glanekø fordi en bil sto på veiskuldra.

Vel fremme på Ahus var det lett å finne parkering i dag, tydeligvis ikke like mye som foregår kl 18 der inne. Var verre å få kjøpt parkeringsbillett, det var der det skulle hope seg opp nå. Med billett sirlig plassert på desjbordet kunne eg omsider entre sykehuset kl 18.05.

Satt nå her og blomstra et godt kvarter før eg oppdaga at eg hadde gått feil…

Gikk i kappgang rett på B101, som det sto i innkallingen, men her var det ikke ett menneske å se. Det sto to tlf nr på skranken, så eg prøvde å ringe de et par ganger. Etter å ha stått der i et godt kvarter fant eg ut at det sto et tlf nr i innkallinga på mailen, så eg ringte der. Jepp, eg hadde gått feil. Det var B101 som var ansvarlige, men eg skulle møte på forskningslab’en. Logisk nok.

Nesten 25 min forsinka var eg på plass. Her rapporterte eg inn samtlige bivirkninger på vaksina, og ga litt blod til denne forskningen. Som nevnt en eller anna gang tidligere, så er eg med på en studie om hvordan koronavaksina og Infleximab (medisinen mot crohns) påvirker hverandre. Og så får eg så oppdateringer på hvor mye antistoffer eg har, hvilket er veldig praktisk nå som samfunnet er åpent og eg fortsatt går på immunhemmende medisin.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kan det skyldes gjenåpningen?

Det var hardt å stå opp i dag, ikke det at vi var så seine i går, men man blir gjerne litt sliten når man reiser langt og har det så moro at det lukta brennevin. Det ble en lang tur hjem i går, ikke bare var vi slitne, men det var mye veiarbeid over Haukeli. Selv om vi aller helst skulle ha forlenga helga var det godt å lande på sofaen i går.

Trøtt som nøkken i morges!

Heldigvis skulle eg ikke opp så alt for tidlig i dag da. Eg er med i en studie om hvordan koronavaksina fungerer sammen med den immunhemmende medisinen eg går på, så i morges måtte eg innom Ahus for å ta blodprøver. Sto opp en time seinere enn vanlig, tok meg en dusj, og dro avgårde.

Man regner ikke med at det å stikke innom gastroavdelingen og hente papirer, og å ta tre glass med blod skal ta stort mer enn et kvarter, så eg betalte bare for en time på parkeringen. Inne måtte eg først vente fem min på papirene, hvilket var helt greit. Men på lab’en var det verre. Etter å ha sittet en god stund og venta, og vært innom Narvesen og spist pølse, titta eg på tavla. Da var det «bare» 22 stk igjen i kø før meg, og eg begynte å undre meg over om det skyltes gjenåpningen.

Eg rakk å lese det meste på både VG og Dagbladet før eg kom inn, men nå begynte eg å bekymre meg for parkeringa. Den hadde gått ut, men det nærma seg min tur. Da eg endelig fikk tappa meg løp eg innom kaffekiosken og kjøpte med en Latte Caramel før eg gikk kappgang ut til bilen. Ingen bot der, flaks! Og eg som hadde sagt til sjefen at eg sikkert var på jobb til kl 10-11 møtte opp kl 12!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dette visste du ikke om oss!

I dag har det ikke skjedd så mye egentlig. Foruten litt avslapping på sofaen har vi vært innom Nina og Jonny en tur. Siden vi ikke har noe spennende å fortelle om dagen i dag, skal dere få vite noen ting mange kanskje ikke hadde trodd om oss.

Dask har faktisk studert filosofi, logikk og vitenskap. Har alltid vært skoleflink med sekser i fag som 2MX (avansert matte) og biologi. Doc skulle egentlig bli kokk, men da han oppdaga at det enten ble mosemat på institusjoner, eller en arbeidstid da alle andre var på fest, slo han det fra seg.

Beklager dårlig kvalitet, gammelt foto, og sensur fordi eg aner ikke om gjengen vil på blogg. Bilde er fra vi tok gull i Lyngdal Cup

Både Doc og Dask har spilt fotball i mange år. Laget Dask spilte på har vunnet både seriene og mange cuper, samt kretsmesterskap. Doc ble tatt ut til kretslaget fordi han var så dyktig. Det hele endte for begge da fest og moro ble mer spennende enn fotball.

Vi er begge yngst i hver vår søskenflokk. Dask har to eldre søstre (men også noen fosterbrødre hvor to er yngre da) og Doc har en eldre bror, så vi er vel attpåklatter begge to, men det har jevna seg ut mer i voksen alder.

Noen har nok sett det, men de fleste vet nok ikke hvor lettrørt vi er. Vi ser ikke romantiske komedier fordi vi gråter av den minste ting. Eg har til og med grått av Telenorreklamen da «bestefar» forteller barnet hvordan det liksom ble født! På de siste hagefestene gråt vi utrolig mye, fordi det var så mange bidrag til Superselma.

Vi har begge hatt komplekser for diverse kroppsdeler. Eg er veldig plattfot, men fant fort ut at det var mindre synlig i boots og har mer eller mindre gått i boots siden. Eg hadde faktisk, i en alder av 8 år, planer om å operere meg like mye som Dolly Parton. Slo det fort fra meg, og ser jo nå på enkelte andre at det ikke ser bra ut med «plast» her og der. Altså vi klarte å vokse av oss kompleksene.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top