Den lange veien hjem!

Våkna opplagt ganske så tidlig i dag, utrolig nok, var vel spent på om vi kom oss hjem. Vel, opplagt var muligens å ta litt i, våkna vel mest av meg selv som hosta, men la gå, eg var mer uthvilt enn tidligere. Gnikka DENNE i fleisen og fikk i meg et ferskt rundstykke mens Doc pakka inn stolene og bordene. Og like etter kom pappa med to nykokte egg. Jaja, de kunne vi da alltids ha til lunsj.

På an igjen, gikk med en halv rull gaffa.

Etter å ha tatt farvel med mamma og pappa, tante og onkel, vår nye bekjentskap Ylle og dattera, tusla vi rolig avgårde nordover. Peugeot’n malte som en katt, dette gikk jo så fint at vi unna oss burger og pølser på veien. Det var ikke før vi nærma oss Lier at turboslangen begynte å fise igjen, hørtes i alle fall sånn ut. Etter en quick fix var det bare småfjerting, og vi kunne tusle helt lugnt rett hjem.

Tassen var mer enn hysterisk alt da vi tok av motorveien her, så de siste to km ble både musikk og lekk turboslange overdøva av intens bjeffing. Så fort vi parkerte var det bare å få ut Tassen, som var i ekstase over å nok igjen kunne markere egen hage etter mange uker borte. Eg ringte legen med en gang, måtte forhøre meg litt om denne koronaen. Endte med ei ukes sykemelding, og unngå ting som gjorde meg andpusten. Kjempegreier det, vi måtte jo bære inn alt fra bobilen.

Etter andre korga med klær begynte eg nesten å se etter Prekestolen, dette var jo som en real topptur!

Det var ikke mindre enn tre korger mat, til sammen fem maskiner med klær og ellers litt diverse. Andpusten? Ja. Gjorde det enkelt og vaska bare to maskiner i dag, det verste var å bære det opp trappa her. Middagen ble fryktelig enkel, stekt servelat med pasta. Resten av pastaen ble en enkel pastasalat, og eggene vi fikk av pappa i morges som vi nesten hadde glemt lagde eg en eggesalat av. Skulle nok ha vaska både bikkje, oss selv og sengeklær også, men satser på at det kommer en dag i morgen.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av. 

Bank i bordet! Dette bør holde!

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

Gjengen på kaien!

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 24; Kommer oss ikke hjem!

Det ble langt på dag før eg sto opp i dag. Tror de andre grisselerte med finere frokost, men denne skrotten orka ikke reagere. Denne koronaen nekter å gi slipp, og har nå et grep om både pusten og alle leddene. Er sliten som et bybud, og kom meg ikke ut av senga før 11.30. Da gikk eg i dusjen, men måtte ha en times pause før eg fikk på meg klærne. Da eg omsider kom ut til de andre var klokka passert 13.30.

Fortsatt meget laber form her.

Formen kom seg litt utover, og eg fikk i meg litt mat. Doc sliter også med at han er mye sliten og hoster mye, og spiser mye på disse HER. Hos meg har det satt seg mye der crohnsen pleier verke, og hos Doc der fibromyalgien hans pleier herje.

Middagen i dag var spleiselag. Det ble poteter, pølser, burgere og salat, et himmelsk måltid, og heldigvis har vi ikke mista smaken! Etter mat ble det litt hviling, og deretter rusla vi en tur hele gjengen. Det vil si; Doc måtte pent følge Tassen tilbake, for han fikk total panikk av noen fontener. Da Doc var tilbake kunne vi rusle videre.

Ble ikke lange turen for her er vi flere som har hatt korona, og vi hev like mye etter pusten alle. Tilbake med bobilene sitter vi nå bare utenfor og venter på mandag og åpne butikker, så krysser vi fingrene for at vi får ny turboslange i morgen, for sånn som den står nå kan vi ikke engang starte bilen for å lade bodelen.

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 23; Er da blå himmel…

Sto opp i morges med friskt mot og god tro på Gordarike bobilcamp. Doc fløy bort på Biltema og henta oss pølser til frokost, nå var vi klare for siste dag ferie! Omsider ble det avreise, og vi banka i bordet så dette skulle gå bra, og bra gikk det. En god stund. Joda, det gikk greit unna dette, vi kjørte gamleveien, så det fikk liksom ikke gått så  fryktelig unna dette her.

Sjarmen med gammel bil?

Etter litt drivstoff og is, som eg ikke helt husker hvor, gikk det fortsatt strålende. Det var ikke før ved Siljan at bilen hosta om kapp med oss. Den mikroskopiske fjellovergangen var det som skulle til for å smelte røret til turboen. Men vet du hva? Det var faktisk helt greit, for eg og Doc var i akkurat den form at vi trengte pause selv. «Taima og tilrettelagt»

Det ble en noe naturlig, og egentlig fryktelig passende, stopp i Skien. En by så liten at Google hadde glemt den, med 100 bobilplasser, tenk, der har Bergen mye å lære! Erna, kor e du? Jaja, her var det fint, vi står med sjøen og har det egentlig helt fortreffelig, selv med fortsatt etterslep av korona. Moderen ordna lapskaus, så ingen led noen nød.

Før spetakkelet.


Da det lei ut på kveld, og utelysene var på vei på, da skulle det bli mer liv ja. Vi hørte noe skriking i det fjerne, og lite visste vi da at dette rabalderet var på vei i retning oss. Brått sto det et levende på kaikanten og forkynte noe hun sikkert ikke helt visste om selv, og det ble et sånt leven at vi bestemte oss for å ringe onkel blå. Da dommedag var på vei til en småbarnsfamilie like ved fikk vi på en måte nok.

Lensmann kom, og vi ble kjent med hun som hadde småbarn. Da hadde spetakkelet heldigvis bevegd seg videre forbi kaikanten, og vi slapp trekke lodd om hvem som eventuelt hadde måttet hoppe uti etter henne. Denne småbarnsmoren fikk sitte ei stund med oss før vi alle bestemte oss for å ta kveld. Vi alle trengte å roe nervene litt. Nå sitter eg og prøver å hoste fra meg før eg legger meg, for Doc sover for en gangs skyld, og det trenger han faktisk.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

En del av sjarmen med gammel bobil.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 1; Ulyd og ulykke!

Reklame |

Så var det jaggu ferietid her! Med noe laber form dusja vi etter tur og orden, fikk stelt oss og kasta på oss noen sommerklær. Ene kjolen eg bestilte rakk frem før ferien også, denne HER var bare så lett og luftig, elsker den! Tassen var så klar nå at han ville i bilen lenge før vi var klare, og han slo seg ikke til ro før Doc hadde fulgt han ut. Endelig var vi klar for avreise, sliten og vondt begge to, men Tassen var i det minste fornøyd!

Kjolen sto til forventningene! Klikk på bilde eller link i avsnitt over!

Vi dura rolig nordover. Det gikk ikke lange tida før Doc ble bekymra, og da det tippa over til håpløst ble også eg bekymra. «Pokker, nå er kløtsjen gåen her! Nei nå orker je itte!» utbrøt han. «Faen» tenkte eg, «det var den ferien!». Doc testa litt med gassen og kløtsjen, kjørte litt til, og det viste seg at den så kalla ulyden ikke hadde noe med kløtsjen å gjøre! Det var bare bilen som gikk mye finere, for Doc hadde fiksa turboen.

Endelig fremme, Gamle Røver tok oss opp uten problem!

Kom oss et godt stykke oppover, og da måtte vi legge oss så godt ut til sida at eg var sikker på vi skulle velte. Flere politibiler og brannbiler skulle forbi i full fart, og da var det ikke langt igjen før det var bom stopp. Det hadde skjedd ei ulykke på Tretten hvor et vogntog hadde fått sleng. Hengeren lå velta i nordgående, og bilen sto på tvers i sørgående, med fronten langt ut i grøfta. Etter omkjøring på gamleveien gikk det radig videre.

Ute og lusker i buskene

Første stopp på turen ble på hytta, og her oppdaga vi vann på gulvet. Ja, det er jo som normalt det, aldri en tur uten vann på avveie. Nå viste det seg at det bare var vanntanken som var litt for full, og det har skvulpa så mye at det har pressa seg gjennom lokket. Ingen fare, krise avverga!

Nasjonalromantikk 900 moh, utsikt mot Rondane fra hytta

Her oppe på fjellet er det deilig frisk luft selv om det faktisk var 28 grader i dag, helt vidunderlig! Er så klart at vi ser Rondane klart og tydelig. Tassen elsker å løpe fritt her oppe, masse å lukte på vettu. Svigers kom også opp, og de serverte oss rømmegrøt og spekemat, så vi koser oss ordentlig! Skuldrene er senka så lavt at de subber i knærne, og modusen er innstilt på late dager. Dette begynner bra!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Destinasjon nådd etter mer uflaks!

Turen i går fortsatte med en turbo som gikk seg varm, så vi måtte logisk nok stoppe for å la den hvile litt. Da benytta vi oss av sjansen til å smøre oss noen brødskiver. De var heldigvis ikke mugne, bare litt tørr. Da vi var god og mett var også turboen klar for litt turtall, og vi dura videre.

Tanken var å stoppe ved vekta på Gol, for vi trodde det var lov. Der var det hovedsakelig hvilested for trailersjåfører, og da er det faktisk frekt å oppta plass med bobil. Turen gikk videre til en rasteplass rett før Hemsedal, hvor vi så for oss ei god natts søvn. Men neida. Tassen hadde ingen planer om å gjøre noe på sin kveldstur, hvilket endte med at vi lå våkne og hørte på piping.

Bilde er tatt i Lærdalstunnelen, men illustrerer at eg faktisk har brodder!

Eg monterte broddene på skoene og gikk intet mindre enn tre turer midt på natte, uten at han ofra doen en tanke. Da det endelig ble noen minutters stillhet og vi fikk blund gikk vi tom for gass, og Doc måtte stå opp og bytte. Da var Tassen igjen ivrig, og Doc gikk en lang tur, men ikke heller da gjorde Tassen fra seg.

Da de kom inn igjen sovna begge to med en gang. Utfordringen min ble da at eg satt i sofaen og visste at om eg lagde den minste lyd ville begge våkne, og vi ville hatt samme problem. Det endte med at eg krøp sammen i fosterstilling, pissetrengt som aldri før, med ei tom gassflaske som pute, og sovna der. Våkna noen ganger, men etter til sammen halvannen times søvn var det morgen.

Det obligatoriske «tøff bil» bilde i Lærdalstunnelen, mens Doc tetta lekkasje. 

Vi sto opp, trua nedpå tørt brød, og kom oss av gårde. Det ble noen stopp på veien med pissepauser og handling av blant annet nytt brød, og i Lærdalstunnelen oppdaga vi en ny lekkasje. Nye vannpumpa hadde litt større trykk, så alt på badet var søkk vått. Doc stramma slangeklemmer, og eg rydda dassruller og hengte opp vaskekluter, og vi tura videre.

Vi kan vel si resten kort, vi kom frem og parkerte uten videre tull. På lokale hjalp eg litt med forberedelsene mens Doc slappa av med de andre som etter hvert dukka opp, og resten av kvelden har vi bare kosa oss. Nå tar vi kvelden så vi er klare til festen i morgen, for den kommer til å bli skrevet inn i historiebøkene!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top