Våkna opplagt ganske så tidlig i dag, utrolig nok, var vel spent på om vi kom oss hjem. Vel, opplagt var muligens å ta litt i, våkna vel mest av meg selv som hosta, men la gå, eg var mer uthvilt enn tidligere. Gnikka DENNE i fleisen og fikk i meg et ferskt rundstykke mens Doc pakka inn stolene og bordene. Og like etter kom pappa med to nykokte egg. Jaja, de kunne vi da alltids ha til lunsj.
Etter å ha tatt farvel med mamma og pappa, tante og onkel, vår nye bekjentskap Ylle og dattera, tusla vi rolig avgårde nordover. Peugeot’n malte som en katt, dette gikk jo så fint at vi unna oss burger og pølser på veien. Det var ikke før vi nærma oss Lier at turboslangen begynte å fise igjen, hørtes i alle fall sånn ut. Etter en quick fix var det bare småfjerting, og vi kunne tusle helt lugnt rett hjem.
Tassen var mer enn hysterisk alt da vi tok av motorveien her, så de siste to km ble både musikk og lekk turboslange overdøva av intens bjeffing. Så fort vi parkerte var det bare å få ut Tassen, som var i ekstase over å nok igjen kunne markere egen hage etter mange uker borte. Eg ringte legen med en gang, måtte forhøre meg litt om denne koronaen. Endte med ei ukes sykemelding, og unngå ting som gjorde meg andpusten. Kjempegreier det, vi måtte jo bære inn alt fra bobilen.
Det var ikke mindre enn tre korger mat, til sammen fem maskiner med klær og ellers litt diverse. Andpusten? Ja. Gjorde det enkelt og vaska bare to maskiner i dag, det verste var å bære det opp trappa her. Middagen ble fryktelig enkel, stekt servelat med pasta. Resten av pastaen ble en enkel pastasalat, og eggene vi fikk av pappa i morges som vi nesten hadde glemt lagde eg en eggesalat av. Skulle nok ha vaska både bikkje, oss selv og sengeklær også, men satser på at det kommer en dag i morgen.
