Hadde virkelig lyst å kverke vekkerklokka i morges, helt til eg kom på hva en ny tlf koster. Det var ikke store håpet, men med rå makt fikk eg etter seks runder slumring slått opp øynene. Trøtte trøttesen var oppe på føttene. Var sikker på at denne dagen skulle bli helt totalt mislykka, men dro avsted til jobben hvor eg fylte kaffekoppen for så å fylle det i meg. Da begynte det å skje ting, eg kvikna til og hadde plutselig energi.
Vel hjemme hadde eg utrolig nok mer å gi, og satte på ei maskin med klær. Doc hadde middagen klar og serverte meg ei herlig juleribbe med knasende sprø svor og en fantastisk saus til potetene. Du hendelse så godt! I frykt for å dette i do etter et sånt herremåltid måtte eg bare reise meg og gjøre noe. Visste eg måtte henge opp klær seinere, og måtte holde meg gående i frykt for at energien og viljen skulle avta.
Mens Doc dreiv ute i garasjen og lagde nytt bikkjebur begynte eg så smått litt rydding inne. Ja, det var den kommoden eg begynte å tømme for noen uker siden da, hadde rukket to av seks skuffer tidligere, og var nok mer skuffa over meg selv. Nå skulle resten til pers, og ja, mye skulle faktisk til pers, for det ble tre stappa poser med søppel. Makan til skrot man samler på!
Seks skuffer er blitt redusert til ei, og underveis fikk eg meg en god latter da eg kom over alle fotoalbumene mine. Med litt melankolsk halvlatter ble eg sittende og stirre i «Mine første år». Kanskje det var mine beste år, uten et snev av bekymringer. Hvem andre har sånn bok? Utrolig artig å se bilde av meg på 18 mnd som kjører over ei dukke med vogna mi. Det var nok tidlig avgjort at barn ikke lå for meg, ja. Og brått kom eg på klesvasken. Etter den var kommet på stativet smurte eg meg ei skive med ribberull og fant frem spøtet. Nå var sofaen fortjent, dagens energi må ha kommet av gårsdagens søvn!
