Vi ble redda!!

Som mange fikk med seg i går dro vi på hytta, og det gikk jo ikke akkurat som vi hadde håpa på. Vi som liksom skulle være fremme før det ble mørkt ankom hytta nesten tre timer for seint, med god hjelp av snøkaos og et aldri så lite havari. Vi endte opp på hytta uten bil, og uten noe videre plan på hvordan vi skulle komme oss herifra. Dagen i dag har dermed gått med til noen ringerunder for å finne en løsning.

Doc og Stig Einar på tur for å sjekke ståa med Forden!

Joda, vi har gjort andre ting også, vi har gått turer, vi har glodd på tv, eg har strikka litt, og driver med neglelakk nå. Tassen ligger som en hybelkanin bak i en trekkfull krok her og snorker, så vi lider ikke.

Tidligere i dag snakka Doc med Lill Hege hos Mjøsbil Gjøvik hvor de utrolig nok hadde riktig multireim liggende, vi måtte bare få den levert til Mjøsbil Fåvang. Der senka skuldrene seg litt, men det var midlertidig. Supert det om bilen kunne bli fiksa på mandag, men vi har ikke mer mat enn til i morgen, så da ble det litt leiting her. Etter å ha funnet både pasta og potetemos var det greit, vi fikk bare forberede oss på å ringe jobb.

Godt i gang med montering av reim!

Mens vi satt her og skulle akkurat til å skåle med en liten Råstoff, for å feire løsningen, fikk Doc mld fra en bekjent Stig Einar «Ikke drikk noe alkohol enda!» Hva? Jo, da hadde han meldt seg frivillig til å kjøre reima til Fåvang! Han har nå altså levert den der, og deretter henta Doc her. For vet du hva? Mjøsbil har pokker meg åpna verkstedet i dag bare for å fikse bilen vår, sånn at vi skal komme oss hjem igjen i morgen. Er ikke det service så vet pokker ikke eg!

Havner bilen din her trenger du ikke bekymre deg!

Mjøsbil på både Gjøvik og Fåvang overgår alt annet på service, tenk at de nå har satt himmel og hav i bevegelse bare for å hjelpe to tullinger som er stranda 900 moh med svake mengder mat. Helt rått, vi er utrolig takknemlige for at de har engasjert seg så mye for oss!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Dårlig planlegging og max uflaks!

Der var fredagen ja, og endelig hyttetur og greier. Du kan tro vi har sett frem et aldri så lite stuebytte, så dette var kjempegreier! Vi hadde planlagt å jobbe til 11, og da var det bare rett hjem i dusjen, raske med noe ull, og avgårde oppover! Joda, vi visste det var meldt snø, men at det skulle være så mye kø og saktegående trafikk, det var ikke helt i beregninga. Denne dårlige planlegginga må nok tas på egen kappe gitt. Vel vel, det tusla og gikk sakte men sikkert, og brått var vi på første planlagte stopp.

Det ble en bedre middag i Stange, nærmere bestemt Burgerking. Da vi satt der på parkeringa og kosa oss med vassen pomfri smalt det fra Doc «godt vi ikke er i arbeiderklassen, da måtte vi gått på McDonald’s». Etter burgere og friterte poteter var inntatt tura vi videre mot Rudshøgda for å handle. Her var vi innom både pol, apotek og kolonial, hvor vi bladde opp dollars for å virkelig kose oss. Snap går bra om dagen kan man si da.

Surrehuene på toppen av verden!

Køen fortsatte oppover til Lillehammer, der svinga heldigvis de fleste av så vi andre kunne få opp turtallet litt. Det gikk bra unna nå. Svinga av på Krekke i god tro på at nå var vi snart fremme, svinga oss fint oppover fjellet helt til vi hørte en rar lyd… «Vi må stoppe!» utbrøt Doc. Nei fader altså, hit men ikke lenger. Det var multireima som la inn veto, nå ville den ikke mer, det vil si, den røyk. Uten kjøling har det lite hensikt å prøve å komme oss videre på denne geitestien her. Jaggu godt eg hadde DENNE med da, så eg slapp sitte der og fryse!

Nå er verken Doc eller undertegnede født bak ei låvedør, vi anser oss som løsningsorienterte mennesker. Det tok ikke lange tida før NAF var kontakta, så de har henta bilen. Og denne hytteturen? Nope, vi gir ikke opp så lett! Doc ringte en grei kar som kjørte oss, bikkja og bagasjen opp så vi likevel kan nyte helga der. Hvordan vi kommer hjem igjen på søndag aner vi ikke nå, men det tar vi i morgen, nå skal det slappes av! God helg fra «Hans og Grete» på nye eventyr, og ikke glem å titte innom snap, der deles mye mer!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Var ikke bare batteriet likevel…

Så fornøyd da eg skreiv bloggen i går, for at det «bare» var et batteri som var gåent på denne turen, og så smalt det skikkelig under panseret! Det kom svart røyk og mye støy. Vi bare så på hverandre og tenkte faen, turboslangen!!! Stoppa på rasteplassen ved Gardermoen, og ganske så riktig, det var den. Heldigvis hadde den bare hoppa av, så Doc og Johnny fikk satt den på igjen.

På an igjen!

Klart noe måtte skje, er noe møkk når man har kjørt i åtte timer, har et kvarter igjen, så smeller det. Men det hadde selvsagt vært verre om selve slangen hadde røket ja. Vi kom oss hjem uten at det ble så alt for seint, men med litt rydding og sånt var eg likevel litt seint i seng.

Trøtt som et uvær dro eg på jobb i morges, med alt annet enn friskt mot. Kjenner fortsatt hint av koronaen, men ikke verre enn at eg fint kan jobbe. Siden eg blir fort sliten nå fylte eg to kopper kaffe med en gang, her var det best å forberede seg på en lang dag, og eg visste alt ved 9-pausen at lunsjen kom til å bli dagens høydepunkt.

Etter jobb var eg spent på hva Doc ville finne på til middag, så eg kjørte rett hjem. Der møtte eg en sjokkert Doc ute ved bobilen, han hadde ikke fått med seg at klokka var så mye. Dermed svei eg bare noen pølser og karbonader, og vips så havna vi på sofaen igjen. Og du så deilig det hadde vært å rive av arbeidsklær for å ta på seg DENNE!

 

@docogdask

Perfekt foruten covid og havari!

Reklame |

Formen er fortsatt den samme på begge her, bare Tassen som har ekstra energi og kondis. Frokosten gjorde vi meget enkel med rester fra i går, og så gikk vi i gang med dagens gjøremål, altså å slenge oss i sofaen. Vel, noe måtte vi gjøre, så eg har vaska litt mer klær, men ikke alt, må fordele det utover uka. Og Doc klipte den lille hekken fremfor terrassen, og vaska bobilen. Den ser ut til å virke som den skal nå!

Så deilig stoff at eg begynner å like blomstrete kjoler!

I dag kom naboen hjem fra tur, så eg rusla bort og henta posten vår, og der lå det jaggu en pakke til meg! Hadde nesten glemt den, eg bestilte litt i et svakt øyeblikk i ferien! Eg hadde aldri trodd eg skulle like blomstrete kjoler, men denne grønne HER var bare så deilig å ha på, nesten som å gå naken! Denne HER kjolen var mer luftig, herlig i sola, og med bar rygg. Er forresten på tilbud nå!

Elsker denne toppen!

Eg hadde også bestilt den toppen HER, som er strikka med luftehull. Så får vi se hvor lenge den er hvit da, eg og hvite klær er egentlig ikke den beste kombo’en. Og siden eg alltid blir solbrent på nesa ble det også en solskjerm, perfekt for vin på terrassen! Den finner du HER til under 100-lappen! Meget fornøyd med alt, og det er meldt mye pent vær i august, så eg får nok brukt det selv om det er spådd litt regn til helga.

Så luftig at den kan brukes i hetebølger også!

Sånn ellers vil eg bare tørre å påstå at sommeren har vært utrolig fin tross litt dårlig vær, korona og havari. Vi har klart å kose oss masse, og sitter igjen med mange gode, morsomme, fine og herlige minner. Har kjørt ca 313 mil, vært med gode venner og masse familie, og har fortsatt eg grei slump igjen på feriepengekontoen vår. En toppers ferie!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Den lange veien hjem!

Våkna opplagt ganske så tidlig i dag, utrolig nok, var vel spent på om vi kom oss hjem. Vel, opplagt var muligens å ta litt i, våkna vel mest av meg selv som hosta, men la gå, eg var mer uthvilt enn tidligere. Gnikka DENNE i fleisen og fikk i meg et ferskt rundstykke mens Doc pakka inn stolene og bordene. Og like etter kom pappa med to nykokte egg. Jaja, de kunne vi da alltids ha til lunsj.

På an igjen, gikk med en halv rull gaffa.

Etter å ha tatt farvel med mamma og pappa, tante og onkel, vår nye bekjentskap Ylle og dattera, tusla vi rolig avgårde nordover. Peugeot’n malte som en katt, dette gikk jo så fint at vi unna oss burger og pølser på veien. Det var ikke før vi nærma oss Lier at turboslangen begynte å fise igjen, hørtes i alle fall sånn ut. Etter en quick fix var det bare småfjerting, og vi kunne tusle helt lugnt rett hjem.

Tassen var mer enn hysterisk alt da vi tok av motorveien her, så de siste to km ble både musikk og lekk turboslange overdøva av intens bjeffing. Så fort vi parkerte var det bare å få ut Tassen, som var i ekstase over å nok igjen kunne markere egen hage etter mange uker borte. Eg ringte legen med en gang, måtte forhøre meg litt om denne koronaen. Endte med ei ukes sykemelding, og unngå ting som gjorde meg andpusten. Kjempegreier det, vi måtte jo bære inn alt fra bobilen.

Etter andre korga med klær begynte eg nesten å se etter Prekestolen, dette var jo som en real topptur!

Det var ikke mindre enn tre korger mat, til sammen fem maskiner med klær og ellers litt diverse. Andpusten? Ja. Gjorde det enkelt og vaska bare to maskiner i dag, det verste var å bære det opp trappa her. Middagen ble fryktelig enkel, stekt servelat med pasta. Resten av pastaen ble en enkel pastasalat, og eggene vi fikk av pappa i morges som vi nesten hadde glemt lagde eg en eggesalat av. Skulle nok ha vaska både bikkje, oss selv og sengeklær også, men satser på at det kommer en dag i morgen.

 

 

TikTok / Snap / Insta

Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av. 

Bank i bordet! Dette bør holde!

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

Gjengen på kaien!

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Ferie dag 24; Kommer oss ikke hjem!

Det ble langt på dag før eg sto opp i dag. Tror de andre grisselerte med finere frokost, men denne skrotten orka ikke reagere. Denne koronaen nekter å gi slipp, og har nå et grep om både pusten og alle leddene. Er sliten som et bybud, og kom meg ikke ut av senga før 11.30. Da gikk eg i dusjen, men måtte ha en times pause før eg fikk på meg klærne. Da eg omsider kom ut til de andre var klokka passert 13.30.

Fortsatt meget laber form her.

Formen kom seg litt utover, og eg fikk i meg litt mat. Doc sliter også med at han er mye sliten og hoster mye, og spiser mye på disse HER. Hos meg har det satt seg mye der crohnsen pleier verke, og hos Doc der fibromyalgien hans pleier herje.

Middagen i dag var spleiselag. Det ble poteter, pølser, burgere og salat, et himmelsk måltid, og heldigvis har vi ikke mista smaken! Etter mat ble det litt hviling, og deretter rusla vi en tur hele gjengen. Det vil si; Doc måtte pent følge Tassen tilbake, for han fikk total panikk av noen fontener. Da Doc var tilbake kunne vi rusle videre.

Ble ikke lange turen for her er vi flere som har hatt korona, og vi hev like mye etter pusten alle. Tilbake med bobilene sitter vi nå bare utenfor og venter på mandag og åpne butikker, så krysser vi fingrene for at vi får ny turboslange i morgen, for sånn som den står nå kan vi ikke engang starte bilen for å lade bodelen.

 

TikTok / Snap / Insta

Havari og latter på hjemreisen!

Da vi satt på Radøy i går fikk Doc tlf fra Ståle i Hilljacks. Bobilen hadde havarert på Voss, og de måtte vente på verksted og deler. Han lurte derfor på om Karina kunne sitte på med oss hjem i dag, hvilket vi selvsagt svarte ja til. Vi skulle ikke kjøre videre før i dag, så hva kunne gå galt liksom?

Joda, i dag sto vi opp tidlig, fikk egg og bacon hos mamma og pappa, før turen gikk mot Voss hvor Karina og Ståle sto. Det ironiske er jo at Ståle presterte å si før helga at det var bra de skulle kjøre etter oss til Fedje så de kunne plukke deler med fra vår bil siden den er gammel, og her var det de som sto.

Lite visste vi her hva som skulle skje etter mat.

Vel, vi tok med Karina og kjørte, men måtte ha et matstopp. Endte på Breistølen med rømmegraut og spekemat. Alle var stup mett og nærmest uvel da vi gikk ut igjen i bilen, klar for en avslappende etappe. Men det skulle vise seg å bli en utfordring, for nå ville ikke Gamle Røver starte. Det var ikke liv i den annet enn lys og klikking. Vi kunne ikke gjøre stort mer enn å le av ironien!

En under panseret, ei som prøver å starte, og tredje som står i bakgrunnen med Naf på speed dial etter i går, alt som det skal være, ikke sant?

Etter å ha prøvd og feila litt frem og tilbake, ca et kvarter seinere, fikk vi start! Vi kunne endelig kjøre videre, men nå dro ikke bilen som den skulle. Vi måtte uansett bare fortsette.

Neste stopp ble på Gol, vi måtte ha mer brus. Akkurat i det Karina sa «IKKE STOPP BILEN!» slo Doc av tenninga… Eg lufta Tassen mens de handla, og utrolig nok starta bilen uten problemer etterpå. Og enda mer utrolig dro den som den skulle.

It’s alive!!! Ja vokalisten også!

Foruten at Doc dunka hode i det for lite åpna vinduet da han skulle lokalisere litt brent lukt, og at han skremte livskiten ut av oss ved å plutselig gaule «Historien om de tre små fisk» helt ut fra det blå, så gikk forunderlig nok resten av turen greit. Nå har vi omsider fått landa litt her, og vi må bare igjen rose Froden, en enestående ildsjel som gjorde alt mulig, ja inkludert en lattermild hjemreise!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top