Da vi satt på Radøy i går fikk Doc tlf fra Ståle i Hilljacks. Bobilen hadde havarert på Voss, og de måtte vente på verksted og deler. Han lurte derfor på om Karina kunne sitte på med oss hjem i dag, hvilket vi selvsagt svarte ja til. Vi skulle ikke kjøre videre før i dag, så hva kunne gå galt liksom?
Joda, i dag sto vi opp tidlig, fikk egg og bacon hos mamma og pappa, før turen gikk mot Voss hvor Karina og Ståle sto. Det ironiske er jo at Ståle presterte å si før helga at det var bra de skulle kjøre etter oss til Fedje så de kunne plukke deler med fra vår bil siden den er gammel, og her var det de som sto.
Vel, vi tok med Karina og kjørte, men måtte ha et matstopp. Endte på Breistølen med rømmegraut og spekemat. Alle var stup mett og nærmest uvel da vi gikk ut igjen i bilen, klar for en avslappende etappe. Men det skulle vise seg å bli en utfordring, for nå ville ikke Gamle Røver starte. Det var ikke liv i den annet enn lys og klikking. Vi kunne ikke gjøre stort mer enn å le av ironien!
Etter å ha prøvd og feila litt frem og tilbake, ca et kvarter seinere, fikk vi start! Vi kunne endelig kjøre videre, men nå dro ikke bilen som den skulle. Vi måtte uansett bare fortsette.
Neste stopp ble på Gol, vi måtte ha mer brus. Akkurat i det Karina sa «IKKE STOPP BILEN!» slo Doc av tenninga… Eg lufta Tassen mens de handla, og utrolig nok starta bilen uten problemer etterpå. Og enda mer utrolig dro den som den skulle.
Foruten at Doc dunka hode i det for lite åpna vinduet da han skulle lokalisere litt brent lukt, og at han skremte livskiten ut av oss ved å plutselig gaule «Historien om de tre små fisk» helt ut fra det blå, så gikk forunderlig nok resten av turen greit. Nå har vi omsider fått landa litt her, og vi må bare igjen rose Froden, en enestående ildsjel som gjorde alt mulig, ja inkludert en lattermild hjemreise!
Godt dere kom vel hjem. Spørsmål om turboen er i ferd med å takke for seg?
Nei hos oss er det dårlig kontakt i et relé, hos Karina og Ståle er det en sensor i partikkelfilteret 😅