utmattelse

Typisk Doc&Dask06.01.2023

Noen fredager er lange!

Første uka etter ferie er alltid blytung, og enda eg fortsatt går 50% sykemeldt og bare jobber fire timer dagen, så ligger eg knekt på sofaen som Titanic på havets bunn hver dag etter jobb. Det vil si, eg var en snartur innom senteret i sta. Måtte ha påfyll i kjøleskapet, noen nye ladere til telefonene våre, samt litt garn for mer strikking. Ja, så gikk eg på en liten smell med DENNE, skal prøve den i morgen om eg gidder.

Enda ikke kommer ut av arbeidsklærne, men det er like rund hjørne nå.

Hjemme måtte varene på plass, Tassen måtte på do, eg måtte på do, og vedkørja var pinameg tom også. Det som fascinerte mest var at alle sporene etter tur med Tass var helt borte da eg ti min etterpå gikk ut for å hente ved. Så tett har det snødd i hele dag, men plogen gjør heldigvis en formidabel innsats her. Fikk lunk i peisen, og planen deretter var å lande i vater på sofaen, men der stoppa det, ved planen ja.

Egentlig skulle eg være våken og opplagt til å åpne døra for en servicemann. En sensor i alarmsystemet er i overkant ivrig nå, men det måtte utsettes. Eg måtte brått ut og hente mann, for Doc dreiv å skrudde bil i en lånt hall som nå skulle låses for dagen. Hadde eg latt han stå ute i halvanne time i sidelengs snø og vente er det ikke sikkert eg hadde fått lov å hente han i hele tatt, så der var det bare å være grei for husfredens skyld.

Black Week er i gang for fullt: Her er guiden over de beste salgene

Omsider vel plassert i sofaen, begge tre inkludert Tassen, serverte eg vår kompromiss-taco. Doc liker ikke taco, så vi bruker fajitakrydder, hele oppskriften ligger HER. Hadde også kjøpt med rømme for å kose oss med chips og dipp i dag da, men dippen fant eg ikke, de fire posene gikk med i dragsuget sist vi hadde mus i hus. Da ble det bare chips, og det som forundrer meg mest er at av to skåler er ingen av de tom. Ja, så rævva er formen min nå, men eg koser meg likevel med helg!

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask31.10.2022

Back on track! I alle fall nesten…

Nå kom eg jaggu i vernesko, og uten store vansker klarte eg å gå i de også. Da ble det endelig jobb igjen. Ja, endelig, for det er ikke bare artig å gå hjemme. Kjennes i ankelen enda, men som de sier i Kompani Lauritzen; det er ikke farlig, bare vondt. Går foreløpig 50% nå, pga utmattelse og leddsmerter. Sånn ellers var det hyggelig å se kollegene igjen, og få litt rutine. Ikke minst mosjonen! Dessuten, det er folk som har det mye verre enn meg, og den saken kan støttes med en sånn HER.

På slutten av dagen ringte svigermor, litt småstressa tok eg opp tlf og svarte. Det var ikke det at svigermor ringte som fikk opp blodpumpa, mer det at eg holdt på å gjøre meg ferdig for dagen. Men hun hadde nemlig tatt turen på en Nillebutikk for å se etter garn til meg, og etter en ringerunde derfra hadde svigermor fått lagt av 12 nøster på en annen butikk! Gull verdt den dama altså, beste svigermor!

Etter jobb dro eg dermed direkte til Årnes og tømte Nille for både rødt og hvitt garn. Skulle det skorte på rødt og eg ikke får tak i mer kan eg muligens trikse med hvitt siden eg likevel har hvite detaljer. Skulle aller helst hatt mer rødt, men nød lærer naken Dask å strikke mønster! Har også sendt ut muttern på leit hjemme, og dama til nevøen min der de bor, så får vi se hva de nøster opp i.

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Hjemme gikk det ikke lange tida før dette rustne skroget havna i vater i sofaen, og min gullige Doc serverte en deilig gryterett med nystekte rundstykker til. Tassen hoppa opp i sofaen og bora hode inn i sida på meg, det er sånn han koser når han har litt for mye energi, og da må eg klø pels vettu. Selv om eg kjenner meg dausliten og mørbanka, så trives eg veldig godt i dette livet, eg har det faktisk veldig bra.

0 kommentarer

Helse10.10.2022

Dragen er på hugget!

Mandagen kom på dragen som julekvelden på kjerringa. Siden bloggens motto er «ekte og ærlig» skal vi holde det der, så hold dere fast, i dag er dragen ei hurpe. Trøttere enn et dopa dovendyr, med humør som skikkelig surt høstvær, dro eg på jobb med ei plomme, en kakemann og to av de HER. Da eg kom frem var 75% av besetningen borte, og vi hadde MYE å gjøre. At eg ikke engang hadde tid til å hente kaffe med en gang hjalp heller lite.

Greit nok at eg var sliten av crohns og hjertefeil før, men etter de to rundene med korona i sommer er det ikke veldig mye som minner om motivasjon. Etter å ha fått unna litt jobb, og rast fra meg litt frustrasjon, ga eg blanke i alt og henta den fordømte kaffen. Tenkte at nå skulle eg nyte plomma mi, måtte ha litt fruktsukker før det bikka helt.

Tok et godt tak, glefsa over som ei illsint løve, og beit til så spruten sto. Men det skal jo ikke sprute av plommer? Neida, denne var selvsagt plukk råtten. Faen! Gjorde så et forsøk på kakemannen, måtte ha noe søtt. Joda, den var så klart seig og fæl, men i rein frustrasjon banka eg faenskapet i meg. Kakemann og kaffe endte med puls i galopp, så det ble ikke gjort mye i dag.

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Slenger med et bilde fra arkivet, da det var bedre tider. Ser ut som et takras i dag, det sømmer seg ikke offentlig.

Hjemme var det bare å få dette rusta skroget rett i vater. Ingen av oss hadde særlig matlyst, så Doc dytta i seg knekkebrød mens eg fikk ned lompe med ostesnitzel. Og siden har eg lagt i horisontal, som eg stort sett gjør hver dag etter jobb, for eg har pokker ikke energi lenger. Og smertene i kroppen etter endt arbeidsdag er fra en varm verden dypt dypt under oss. Så folkens, den forbannede koronaen, det er ikke tull!

0 kommentarer

Camping / Reise03.10.2022

Var ikke bare batteriet likevel…

Så fornøyd da eg skreiv bloggen i går, for at det «bare» var et batteri som var gåent på denne turen, og så smalt det skikkelig under panseret! Det kom svart røyk og mye støy. Vi bare så på hverandre og tenkte faen, turboslangen!!! Stoppa på rasteplassen ved Gardermoen, og ganske så riktig, det var den. Heldigvis hadde den bare hoppa av, så Doc og Johnny fikk satt den på igjen.

Klart noe måtte skje, er noe møkk når man har kjørt i åtte timer, har et kvarter igjen, så smeller det. Men det hadde selvsagt vært verre om selve slangen hadde røket ja. Vi kom oss hjem uten at det ble så alt for seint, men med litt rydding og sånt var eg likevel litt seint i seng.

Trøtt som et uvær dro eg på jobb i morges, med alt annet enn friskt mot. Kjenner fortsatt hint av koronaen, men ikke verre enn at eg fint kan jobbe. Siden eg blir fort sliten nå fylte eg to kopper kaffe med en gang, her var det best å forberede seg på en lang dag, og eg visste alt ved 9-pausen at lunsjen kom til å bli dagens høydepunkt.

Etter jobb var eg spent på hva Doc ville finne på til middag, så eg kjørte rett hjem. Der møtte eg en sjokkert Doc ute ved bobilen, han hadde ikke fått med seg at klokka var så mye. Dermed svei eg bare noen pølser og karbonader, og vips så havna vi på sofaen igjen. Og du så deilig det hadde vært å rive av arbeidsklær for å ta på seg DENNE!

2 kommentarer