Hormonell sofasliter!

Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.

Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.

Utenom jobben har det bare vært sofakos med denne karen her.

Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.

Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Sånn fikk eg energien tilbake!

Vet vi bor i et vinterland, vet det er normalt med snø, vet det kan bli kaldt her, men vet også at vinteren er hard på selv det norske folk. Sånn, da kan vi utelukke besserwissere som måtte mene eg er helt idiot videre nedover her, ikke sant? Eg hater nemlig vinter og kulde intenst, mørket stjeler energi, og det er mindre sosialt når alle fryser og bobiler står. Derfor bestemte eg meg for å iverksette tiltak mot eget energitap. Mine metoder er kanskje ikke å anbefale, ikke helt etter boka, men det driter eg i, eg gidder ikke være trøtt lenger.

Før helga gjorde eg et kjapt Googlesøk, og det skulle være såre enkelt å få ekstra energi uten å måtte gape over alt av kunstig fremstilt vitamin i pilleform. Eg gidder nemlig ikke tygge piller uten at det er ytterst nødvendig, ser du meg ta en Paracet kan du like gjerne finne nr til legen. Eneste man må gjøre er å få i seg nok fisk, samt mye dagslys, også kalla sol. Alt man trenger er nemlig D-vitamin, så eg fant raskt frem til hvilken fisk som har mest. Laks!

Er faktisk antydning til lunk i sola!

Fredagen ble det dermed en heftig boost bestående av sushi med rå laks, ja, eg presiserer at laksen er rå da sushi faktisk ikke betyr rå fisk som mange tror, men edikkmarinert ris. Jada, eg kjørte nedpå en svær porsjon. Så var det den sola da. Veeet eg kunne skaffa terapilampe, men eg valgte solarium gitt. Det er ikke sunt, men etter tre uker med temperaturer mellom -16 og -23 dreit eg galant i det gitt. Dette fortsatte med både solarium og ovnsbakt laks i går, og alt i morges begynte eg å kjenne bedring!

Jobben gikk hakket bedre i dag, og etter jobb var det et nydelig vær! Eg kunne gå tur med Tassen i bare genser og tynn vest, da begynner det å ligne noe. Direkte påskestemning midt i januar! Er så pass at eg er ferdig med bærestykket på den berykta og forhatte genseren eg prøver å strikke, det burde egentlig si sitt. Alt som trengtes var rett og slett litt laks og 2×10 min i solarium, og joda, vårstemningen hjalp helt klart på saken. Nå kan eg snart ta på DENNE og begynne å løpe litt. At det kan komme mer snø får så være, vi går uansett mot lysere tider!

 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Overraskende funn forverra det!

Jaggu hjalp det å klage litt på kulden i går, for i dag var det blitt litt mildere. Ikke mildt nok da, måtte likevel ut i bare den berømte morgenkåpa mi for å starte bilen. Smurte meg godt inn i DENNE fordi den er god mot vinterlufta, fikk på noen klær, og føyk avgårde. På jobben var eg så surrete i toppen av uteblivende søvn at eg måtte jobbe hardt med å klare å føre samtaler. Det sto ikke på humøret, for latteren lå greit løst, må vel heller ha vært det faktum at eg ikke makta å verken formulere setninger, eller å uttale enkelte ord riktig.

La gå, eg gjennomførte dagen, og vel så det, dog med intenst vonde bein. Det ble faktisk intet mindre enn en time ekstra da eg ville jobbe inn litt. Kanskje dumt med tanke på at eg måtte på butikken etter jobb. Vi nærma oss nå tom for dasspapir, hvilket kategoriseres som rødt farevarsel innenfor disse fire veggene. Når hele husholdningen er hyppig på do er mengder dasspapir ansett som en livsnødvendighet.

Det ble her eg skulle tilbringe kvelden, med føttene opp i høyden!

Dessuten ventes det besøk i helga, og vi skal ut på livet og greier, så da er det også andre ting som naturligvis behøvdes. Eg fikk fylt opp to av mine hittil pent brukte gjenbruksposer, ja de er pent brukte da de ofte ligger gjenglemt i bilen, og kunne dermed kjøre hjem i god tro på at vi nå er ferdig med helgehandelen. Men den gang ei. Lørdagens måltid består av fjærkre, og kan man egentlig spise kalkun uten waldorfsalat? Nei, da må flere ingredienser handles i morgen.

Utover ettermiddagen var planen her å fikse negler, så eg satte først i gang med klipp. Nå har det seg sånn at negla på lilletærne mine er forma litt som ei hundeklo, og har alltid vært litt kronglete å klippe. Lånte derfor klosaksa til Tassen og gikk løs, men fy f så vondt det skulle gjøre! I en alder av 38 år har eg nå altså oppdaga at eg er halvt bikkje, det var ei nerve i ene kloa, og den er nå klippa av. Jepp, det blødde til og med mye! Hva i alle dager? Eg kan umulig være eneste med bikkjeklo på lilletærne mine! Som om ikke føttene var vonde nok fra før, og lakken? Den uteble!

Snap / Insta

Lyspunkt i mørket

For en dag! Neida, det har ikke skjedd noe sånn heftig nevneverdig egentlig, hadde med litt halvdårlig mat til lunsj, men ellers gikk arbeidsdagen greit. Men dæven hvor sliten eg har vært i dag, og det har gått med en håndfull Paracet fordi eg kjenner godt at eg jobber mer ja. Da eg kom hjem fra jobb lovde eg vel egentlig Doc at eg snart skulle starte på middagen, og to min etter flata eg ut med en god snork på sofaen.

Skulle helst vært ferdig med denne nå som det er kaldt og surt!

Da eg to timer seinere våkna av at Tassen sto og kjefta. Doc hadde lagd middag. Tassen sier alltid fra når maten er klar, da må ting skje fort så han kan få rester! Jepp, det ble altså en middagshvil før middag i dag, men herlig å våkne til kjøttboller og potetstappe. Doc er gull altså! Ut Iver ettermiddagen ble eg bare værende på sofaen, eg har lagt nærmest i vater med strikketøy i fanget, og nærmer meg nå noe som i det minste ligner på en genser.

Angående denne tidlige julestarten, så har vi fått utallige tilbakemeldinger etter gårsdagens innlegg. Det viser seg at vi ikke er aleine om å starte tidlig, vi er nemlig en hel armé som alt er godt i gang. Noen har til og med hatt sin første runde med ribbe og pinnekjøtt, så i sta tok Doc opp ribbe fra fryseren. Da vi er noe usikker på tilstanden til all den ribba vi har hatt liggende siden i fjor, skal han sjekke når den er tint om det er etandes. Det blir altså muligens julemiddag på oss en av dagene!

For oss er det to årstider vi lever for, vår og sommer. Ingenting er penere enn at snøen smelter og naturen begynner å få farger i form av blomster, grønt gress og blader på trærne. Men siden høst og vinter gjør dette helt håpløst her på berget har vi valgt å omfavne jula så lenge vi kan, den er eneste lyspunkt i den kalde, sure mørketida, og det skal nytes så lenge som mulig. Uansett hvor pen snøen måtte være, så er det bedre å svette enn å fryse. Eneste fordel med snø er at eg ser elgen på avstand!

 

Snap / Insta

Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Derfor ingen blogg i går…

Herregud, holdt på å glemme bloggen i kveld! I går orka eg ikke, hadde så heftig skallebank at eg var kvalm. Sånt som skjer av og til. Har nok oversett noen signaler i det siste og pressa meg litt mer enn det som var lurt, og det har resultert i at eg plutselig blør neseblod og får hodepine. Ingen fare, det er helt normalt når eg passerer grensa mi. Er i kjempeform igjen i dag, og alt er i skjønneste orden her!

Det vil si, selv om eg la meg tidlig i går var eg like fordømt mygla i morges, og måtte pines ut fra dyna. Kom meg på jobb og gjorde en innsats for fellesskapet før eg dro videre til storbyen, eller Lillestrøm da, storby i forhold til Kløfta og Jessheim. Måtte bare en tur i banken hvilket var et trivelig møte, og eg kan varmt anbefale Romerike sparebank! Derfra skulle turen gå raskt innom Kløfta og deretter rett hjem.

Der var vi i zen, lav puls og fullstendig avslappa!

Det gikk ikke raskt nei. Lå i 40 hele veien fra Lillestrøm til Kløfta. Hvor kommer alle disse bilene fra?? Vel vel, omsider rulla eg inn på senteret og fikk hanka inn noe mat og godteri en helg verdig, samt litt mat til Tassen. Da var det bare å ture raka vegen hjem til terrassen hvor det vanka vin og strikking i ettermiddagssola. Gud så deilig, og det var ikke akkurat vondt å se at Doc har fått kløyvd all veden nå.

Han hadde seg forresten en tur ut i sta, og da han returnerte hadde han med seg vin og vafler fra svigers. Kan det bli bedre? Nei, faktisk ikke. Nå tar eg kvelden her, for morgendagen byr på trim – mye trim! Vi skal prøve å få all veden inn i låven, og det er sikkert 10-12 kubikk. Skal ikke fryse til vinteren vi nei!

 

Snap/insta

Produktiv lørdag!

Dagen i dag starta med en velsmakende omelett etterfulgt av en dusj, for eg måtte igjen ut på handling. I går kjøpte eg hårbleiking fordi ei venninne skal hjelpe meg med det i morgen, men etter å ha prata med henne kom vi frem til at eg hadde kjøpt helt feil type. Håret mitt er ganske så merkelig, det er derfor eg har vært så trofast mot Veronica på Vestlandet. Det er, som kjent, litt i lengste laget å dra til Vestlandet bare for å ta etterveksten, så ei venninne her har sagt seg villig til å bidra. Veronica er rett frem og ærlig, og ba meg kjøpe DENNE også for å være sikra mot gulskjær. Da gjør eg som eg får beskjed om!

Under mine første boots på ei søyle farfar har dreid, gitaren etter bestemora til Doc, og god lampe, der bør det være inspirasjon nok til litt håndarbeid!

Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde. Første stopp Biltema. Der valgte eg å bli sittende, kjente eg var litt trøtt og måtte fordele kruttet utover dagen. Doc kom ut med en full pose av ting han trenger i garasjen, og turen gikk til Jysk. Her kjøpte eg en sårt etterlengta lampe, en som skulle stå i strikkekroken min. Siste stopp ble på Kløfta hvor eg raskt fant riktig bleiking, DENNE som blir veldig lys. Satser på det er riktig nå.

Hjemme fant Doc ut at han skulle til foreldra en tur, han var så hyggelig å ta med Tassen, bare for at eg ikke skulle ha noen unnskyldning til å slippe unna husarbeid. Da kan du si eg var glad i au pair’n, han tok seg nemlig av både støvsuging og gulvvask. Eneste eg måtte gjøre var å ta en dans med gode gamle Miele på steder au pair’n ikke kommer til. Ble for så vidt tungt nok det, men deilig å slippe alt sjøl da.

Mangler bare vin nå, men gidder ikke reise meg, og vil ikke plage Doc…

Velfortjent satt eg meg i strikkekroken, med ny lampe, tok noen omganger på denne sokken til Claes. Går vel treigt for tida ja, skylder på tynn tråd og tynne pinner! Eneste strek i regninga nå; eg plutselig kom på at eg hadde vaska klær. Hvor blåst kan man egentlig være? Visste jo at eg var trøtt, og nå måtte eg henge opp klær! Nå var det like før eg måtte låne morgendagens energi, og det går ikke da eg skal være sosial og få hjelp med håret i morgen! Heldigvis tilbød Doc seg å fikse middagen enda han var like sliten, gullgod den mannen der altså!

 

Snap/Insta

En ordentlig rævva dag…

Som mange sikkert har fått med seg går eg nå på mye medisiner mot magesår. Starta på lørdag, og bivirkningene har ikke latt vente på seg. Eg har rett og slett hatt en ordentlig drittdag. Merka jo så smått bivirkningene i går, men det var bare magen. I natt ble det nesten ikke søvn, for eg har lagt og grubla og filosofert over meninga med alt. Sånt pleier ikke eg gjøre, så det skremte meg litt. Sto opp kvalm og tenkte det sikkert bare var lite søvn, dro dermed på jobb i god tro på bedring.

I dag får dere ikke ferskt bilde av meg da det kunne skremt fanden på flatmark. Legger heller ved noe som illustrerer hva eg gleder meg til når dette er over!

På jobben ble det til at eg løp på do for det meste, og da eg ikke satt på do sto eg bare og gjorde nærmest ingen ting. Smerter over absolutt alt. Kjentes som armer og bein bare var i veien, de irriterte meg. Orka ikke prate med kolleger. Og kvalmen vedvarte. Hadde sånne HER en gang, og det irriterer meg at eg ikke finner de, for de hjelper faktisk mot kvalme. Til lunsj fikk eg i meg et par gafler med salat, tenkte det var det beste på kvalm mage, men det uten hell. Alt smaker bare rart, nesten som metall eller blod.

Så dårlig kan eg ikke huske å ha vært, så eg googla bivirkninger på medisinene, og alt stemte. Til slutt måtte eg bare kapitulere, helt utmatta. Det var vel rundt kl 13 at eg var så sliten at eg bare sto og svaia, og bestemte meg for å bare dra. Hjemme fikk eg i meg en halv pakke nudler før eg slokna på sofaen, der ble eg noen timer. Doc diska seinere opp med ostesuffle til middag, og enda så godt som det er fikk eg ikke stort i meg. Blir eg ikke bedre i morgen må eg ringe Ahus igjen, for dette gidder eg fanken ikke i ti dager!

 

Snap/Insta

Bare dropp det!

Etter helga har eg fått en del spørsmål om hvordan det går med meg, om det var lurt å ta en fest, om hvordan formen har vært etterpå, om eg går på medisiner for magesåret, hvordan eg klarer feste med kroniske sykdommer osv. Eg må ærlig innrømme at det var tungt å stå opp i morges, sjukt tungt! Er det ikke alltid det etter fest da? Men det stoppa meg ikke. Eg dro på jobb som vanlig, det skal dog nevnes at eg har blitt flinkere til å ta det piano og ta pauser nå.

Magen går det helt greit med, kjenner ikke så mye heldigvis, bare etter mat. Da kan det føles som en brennheit stein ligger og ruger i mellomgulvet, og kvalmen ligger latent. Det er som fenriken til Lauritzen sier; det er ikke farlig å ha vondt. Velger å tro på han eg, det gjør faktisk saken mye bedre. Det er utrolig mye bedre for både fysisk og psykisk helse å «jobba på» og late som ingen ting, enn det å være stakkarslig.

For 15 min siden hadde eg mageknip, men akkurat nuh er eg i toppform!

Med det sagt kan eg også nevne at eg personlig liker ikke å få høre «stakkars deg» eller huffing om hvor synd det er på meg, medlidenhet gjør ikke meg bedre. Ja, eg har et par utfordringer, og eg deler helt åpent, men aldri for å få medlidenhet. Eg deler mine personlige erfaringer på vegne av alle kronisk syke, for å vise at mange som smiler og ser frisk og rask ut utenfor husets fire vegger, ligger gjerne på sofaen med et sånt HER i halvsvime av smertestillende resten av tida.

Man trenger ikke stakkarsliggjøre og synes synd på alle som er kronisk syke, men bare dropp det å dømme. Eg er så innmari heldig som klarer å jobbe, og ikke minst er tilbake i full jobb. Men mange klarer ikke jobbe, man ligger gjerne i fosterstilling 25 dager i mnd for å kunne bruke resten av dagene på handling, cafe og kanskje til og med en fest. Dropp å kommentere at de burde klare å jobbe når de endelig har klart å karre seg ut av huset en tur. La folk få gleden av å føle seg fresh innimellom. Lykke er medisin!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top