Tatt på senga av Hans!

Følte ikke for å skrive blogg i går fordi vi ikke hadde gjort stort annet enn å sitte på ræva hele dagen, men da eg la meg i går kom eg på at vi faktisk hadde gjort en del. Ja, det var ca så dautrøtt eg var, at halve dagen var glemt. Jaja, da tar vi det nå da. Vi anså oss jo naturligvis for trygge med tanke på dette uværet som skulle lyde navnet Hans, for vi er langt utenfor både rødt, oransje og gult område, ikke fått et eneste nødvarsel, så vi tok livet med knusende ro.

På formiddagen var det så høststemning at eneste som frista var å fylle garderoben med varmere klær, og DENNE var bare så utrolig nydelig. Tenker den kan passe til mye av min stil! Litt seinere gikk vi bort til ene søstra mi hvor vi ble sittende ei god stund og skravle. Alltid mye å ta igjen når vi ankommer ville Vestlandet, skikkelig trivelig. Etterpå stakk kara innover mot sivilisasjonen på shopping, ja, du vet, mannfolk er minst like glad i det som oss, de går bare på andre butikker.

Okkuperte sofaen hos muttern og fattern!

Muttern og undertegnede ble igjen hjemme, vi gjorde litt sånn kvinnfolkarbeid. Hun dreiv på inne i huset, mens eg rydda og støvsugde bobilen, og kasta søppel og sånn.  Ellers har vi sittet og slappa av med strikketøy og nyhetskanalen, for det begynte å bli litt mer spennende enn vi hadde lyst til dette her. Kamera hjemme viste plen under vann, og nyhetene viste flom.

Etter noen timer kom Doc og pappa hjem med handleposer fra Biltema og Felleskjøpet, da vet man at de har kosa seg. Og da var det på tide å forberede middagen. Siden lyren eg fikk i går var i minste laget tok mamma opp litt torsk også, og vips så hadde vi masse god stekt fisk med kålstuing og poteter til. Smakte fortreffelig! Og Doc overraska alle med jordbær og fløte til dessert, så da var kvelden fullkommen.

Mitt søvnløse tryne kl 10.43 i dag.

Da vi la oss hadde det rukket å blåse godt opp her, og regnet piska oppetter bobilen. Det kom sånne kast at en skulle tro bobilen ville velte, og vi ble sleng fra side til side i senga enda støttebeina var nede. Var som å være i båt, egentlig litt behagelig. Bare synd det bråka så fælt, for noe søvn var ikke å spore. Det blåste fortsatt godt da vi sto opp, så noe hvile uteble, og vi så ut som vi var dratt gjennom ild og vann her.

 

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

God lørdag tross strabaser!

Leieboer og gemal dro like etter et vidunderlig måltid bestående av eggerøre i morges, de måtte videre. Det var som vanlig Doc som sto for frokosten. Da folket dro ble vi sittende litt og vente på at sola skulle varme opp uterommet, uten at det så ut til å skje. Med Norge og april som stikkord må det påberegnes skiftende skydekke og 8 grader som dagens maks. Doc gadd ikke vente mer og rusla ut til Rolls’n, mens eg ble sittende i den godt lunka stua inn til videre og titte på sommerklær. Nå er det DENNE som frister!

Det ble jo naturligvis til at Doc ropte et par ganger, så det ble frisk luft på meg også. Greit å kunne hjelpe selv om eg ikke alltid aner hva eg skal gjøre, og slår meg eller klemstrer fingre og hender i et ivrig forsøk på å bidra. Men nå nærmer den seg i det minste klar for etterkontroll! Litt ut på dag kom Tonje innom. Er så moro nå når hun kjører sjøl. Dukker opp titt og ofte, så får eg også utløp for skravlingen min uten at Doc blir gal.

Full tank ja!

Da vi satt her begynte det brått å blåse opp, vi hørte noen heftige kast like før en skjærende stemme bad intenst om hjelp. Kasta oss ut av sofaen og løp ut på gårdsplassen hvor vi sperra opp øynene. Teltet som bobilen står i hadde flytta seg en halvmeter og holdt på å gå i oppløsning! Taket blafra i vinden. Ene jordspydet som teltet var forankra i hadde løsna helt, og nå holdt teltet på å dra avsted med Tonje og meg hengende i stengene. Her måtte Doc jobbe raskt og smidig med å få alt festa igjen, og omsider fikk han det stødig igjen.

Lettere forblåste gikk vi inn og starta på middagen. Det ble vår type taco, altså med fajitakrydder da Doc ikke liker taco. Vi lagde to batcher siden Tonje ikke spiser kjøtt. I stedet for kjøtt stekte hun raspa gulrot, og vi hadde kjøttdeig. Ellers var det purre, paprika, mais og kinakål. Bare å frese det, blande i krydder, ha det i sånne stand and stuff tortillas med litt ost og nachos. Steikes ca 10-15 min på 200 grader, og toppes etterpå med salsa og rømmedressing. Med god mat og godt selskap tør eg påstå lørdagen var god tross vind og blå fingre!

 

Snap/insta

Kanskje på tide med jobb igjen

Tida går fort når man har det moro, ja da er det godt vi ikke reiste bort i påsken, for da hadde vel våren vært over alt? Nei det er ikke til å stikke under en stol at mye vil ha mer, og vi så gjerne skulle hatt flere feriedager. Joda, det er nok helt greit å dra på jobb igjen i morgen, og få inn igjen litt rutiner. Kombinasjonen overspising og sofasliting er vel ikke helt heldig i lengden.

I dag ble omsider endelig Forden vaska, det vil si bare utvendig. Det har jo blåst så steike mye i dag at selv med 10 grader kan man risikere å fryse på seg lausunger. Det er det ikke moro å drive ute når til og med denne HER blåser av!

Vi slo to fluer i en smekk. Bilen ble vaska i automat på Kløfta, og etterpå henta vi med hjem burgere til middag. Etter å ha levd i luksus hele denne påsken med intet mindre enn firevillsvinmiddager, da måtte vi avslutte med litt ordentlig junk.

Siste dag med Pepsi max, i morgen er det tilbake på vann igjen!

Det har egentlig vært en veldig fin påske, selvom den ble annerledes, selv om vi ikke har sett noe familie disse dagene. Satser på at vaksineringen effektiviseres, for vi kan visst ikke sette vår lit på at folk følger anbefalinger lenger. Men først tar vi hverdagen fatt igjen i morgen, nå er matpakker smurt, vi har dusja, og funnet frem arbeidstøy. Håper alle har hatt en ok+ påske, og får ei flott uke når den starter!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

Vakkert? Det ble bra da!

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Lite sikt ja, men vi fikk da julesnøen!

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

Våkna av et brak i vogna!

Mandag kunne vi lese på nett at det var meldt om sterk vind, og vi så flere pakka sammen markiser og fortelt. Muttern og fattern var blant de som sveiva inn markisa, mens både Kari og Torfinn, og Doc lot de stå. Doc mente vår skulle tåle litt vind, er jo kvalitetsmarkise fra Biltema. Vi hadde stroppa den fast med elastiske jekkestropper og plugger svære som oljerigger, selvsagt fra samme butikk.

Doc sjekka yr og la seg med god samvittighet, mens eg som er oppvokst på Vestlandet var noe mer skeptisk. Eg vet at vindstyrke på yr ikke er sammenlignbart vindkast i dalsøkk mellom høye fjell, så eg fikk ikke sove.

Er jo helt nydelig her, men når det blåser merkes det godt!

Mens eg lå og hørte den vage motorduren fra nesa til Doc begynte det å blåse opp mer, og snorkinga hans ble mer og mer borte i støy fra vind i markisa. Stengene begynte å slå heftig mot veggen, så eg vekka Doc i håp om at vi kunne rulle inn hele sulamitten. Ute for å se mente han dette var helt normalt, mens han kjente etter at stroppene fortsatt var stramme.

Inn og sove igjen da, ja Doc altså, for eg ble liggende å høre på vinden. Det ble bare verre og verre. Brått hørte eg vinden rive tak i halve campingplassen, og med et brak slo markisa vår ene stanga i taket. Da fikk eg fort liv i Doc, og han gikk endelig med på å rulle den inn.

Skaden så først verre ut enn den var, bare to ødelagte stenger som med enkle grep kunne fikses, og ingen merker på vogna. Verre med oss, for vi glemte å smøre oss med denne HER. Klokka nærma seg nå tre på natta, så det skulle bli godt å endelig kunne duppe litt. Men neida…

En noe oppgitt Doc etter å ha rulla inn markisa kl tre på natta…

Nabovogna hadde et tynt solseil som blafra i vinden med bare ei gjenværende stang. Mitt hode som alltid tenker «worst case scenario» begynte å surre og gå. Om det solseilet skulle fly avgårde med den vindretningen og avstanden, ville den stanga bli tredd rett gjennom soveromsvinduet og penetrere ribbeina mine.

Nope, ingen søvn å hente der. Bestemte meg for å rusle en runde og sjekke disse to bobilene vi reiser med. Fikk se da at Kari og Torfinn hadde vært ute litt tidligere å sveiva inn sin markise, det var nok lurt. Men noen av campingmøblene var på tur, så eg fikk samla det og sikra det før også eg ble trøtt nok til å svime av på puten.

Da vi våkna av Tassen i går var det fint lite å hente hos meg, Doc sto opp med bikkja mens eg var fortsatt mer eller mindre i koma. Og da gjengen snakka om å gå opp til Briksdalsbreen orka ikke eg å bli med. Yngste i reisefølget ble dermed liggende på sofaen med Tassen, mens resten var ute og gikk. Og litt seinere var eg med og så på at Doc forsøkte to halvhjerta kast i Oldevatnet, før det endelig ble kveld igjen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top