Merkelig dette hvordan energi fordeles. Vi var begge helt kjørt i går, men i dag sto vi opp uten noe heft. Doc først, og da han dro krøp eg ut av bingen. Gjorde nå det vanlige som folk flest gjør på morgenen, og grabba med ei pølse før eg løp ut i bilen. På jobben gikk det unna, og skrittelleren jobba for harde livet. Eg holdt til og med på å glemme kiropraktortimen min i dag, og kom dermed tre minutter for seint. Det holdt akkurat.
Deretter gikk turen videre til Kløfta. Eg hadde oppdaga noe merkelige greier på brillene, men fant ikke ut hva det var. Så nesten ut som sprekk i glasset, så det var best å sjekke det før det var for seint. Aner ikke hvordan garantien er på sånt eg. De på Brilleland var uansett superhyggelige og slipte det bort, var heldigvis ikke sprekk. Kanskje noe limrester? Ikke vet eg, men nå er det uansett borte.
Turen gikk videre til Rema, for nå i helga oppdaga vi hvor lite vårt forråd av grillmat er. Jada, vi er fullt klar over at det blir kaldere igjen, men skulle det plutselig dukke opp en varm dag av og til er vi nå beredt. Når vi snakker grillmat gjelder det grillribbe og pølser, ikke noe alskens feitende mat sånn egentlig. Vi har sett på klærne i det siste hva to år med pandemi kan gjøre, og det er greit å vurdere å ta tak i dette.
Så var det å hente en pakke før eg kjørte hjem. Har kjøpt noen bukser, ei Wrangler til gemalen, og ei turbukse til meg. Da Doc prøvde buksa si var han raskt enig i at vi nå må skjerpe oss, for den satt som pinn i kuskit, altså bitte litt trang. Likevel ble dagens middag den eminente retten flesk og duppe. Ett siste feitende måltid måtte vi da unne oss, men eg har i det minste passert 10 000 skritt i dag. Så får vi se da, hvor lenge det er til neste feite saus, eller sjokolade.