Dette året har vært veldig spesielt, det har vært tragedie på tragedie. Først en skogbrann som varte i 210 dager i Australia, som berørte 2500 hjem, og krevde 33 menneskeliv. Dattera til Doc var i Australia da brannen herja som verst, men hun holdt seg heldigvis på sikre steder.
Da brannen endelig ble slukket var det over til noe helt annet på nyhetene, det var et nytt virus i verden, et virus ingen visste noe om. Mange hadde forskjellige meninger, og vi var blant de som ikke tok det så alvorlig helt i starten. Men så spredde det seg fryktelig fort, og mange ble alvorlig syke med døden til følge. Da ble det brått litt mer alvorlig.
Min 35 årsdag ble dermed feira med Doc og leieboeren i saloonen vår 13.mars. Joda vi hadde det moro selv om det ikke ble noen stor fest. Lockdown stengte mye ned, mange gikk en usikker tid i møte som permitterte. Vi begynte så smått å venne oss til den nye tilværelsen, kjøpte munnbind og antibac, og holdt avstand over alt. Helt til George Floyd ble tatt av dage da en politimann holdt han nede så han ikke fikk puste.
Helt enig i at dette var brutalt, og at den arrestasjonen burde vært gjort annerledes. Men da var det som om hele verden glemte avstanden, det ble gjort forskjellige demonstrasjoner over hele verden. Mens det var vold noen steder, samla 15 000 mennesker seg i Oslo for å rope sammen at Black lives matters.
Tilbake til smittevern, og på seinsommeren var det som om alle hadde glemt George Floyd. Nå var det noe helt ekstremt på nyhetene, havna i Beirut hadde gått i lufta i en kjempeeksplosjon. Nesten 200 mennesker omkom og 6500 var skadd, og igjen står en by i ruiner. Og like etter måtte ca en halv million menneske evakuere for skogbrann i California. Også her gikk det flere liv tapt.
Smitten økte utover høsten, men etter en månedstid med strenge tiltak kunne vi endelig få et lyspunkt, vi skulle få feire jul med familien. Noen late dager med god mat og litt samvær gjorde godt for mange, og mens vi nå bare venta på et nytt og bedre år hadde 2020 mer å by på. Jordskred midt i et byggefelt i Gjerdrum. Vi kan ikke forestille oss hvordan de berørte og pårørende har det nå, men vi sender våre varmeste tanker.
Ja det har vært et hardt år for mange, det er sånt man knapt nok ser på film. Men opp i alt dette må vi trekke frem det positive også. Vi føler oss heldige som har beholdt jobbene våre, vi har tak over hode, og både vi og familiene våre er friske. Dette året har lært oss å stå sammen på avstand, å sette mer pris på jobben andre gjør, og vi har fått sett mye mer av vårt vakre land da to utenlandsferier ble avlyst.
Med dette sagt håper vi virkelig 2021 blir bedre, at vi får færre tragedier, og flere oppturer, at alle berørte av årets tragedier kommer sterkere tilbake. At vaksina fungerer, at vi snart kan leve normalt, og ikke minst kunne gi en klem til de som trenger det! Et riktig godt nyttår ønskes alle, fra oss som skal feire i superundertøy på hytta for oss selv, og det eneste som skal smelle her er en champagnekork!
