Glad eg ikke er hund

Etter fylte 30 har eg bare fått mer og mer skavanker. Er nå et par år siden, og det blir bare mer og mer. Det er ikke bare bare å bli gammel, eller å føle meg gammel. Var jo på gastroskopi i forrige uke, og ble riktig så traumatisert av det. Men der fikk eg beskjed om at alt nå så bra ut, på tross av sterke magesmerter siste to-tre ukene. Føler liksom det burde være nok nå.

Siste årene har eg fått problemer med ledd, muskler og fordøyelsessystemet. Er visst hypermobil, noe som gir slark i leddene, som muskulaturen prøver å kompensere for. Har også slitt med smerter i svelg og bringe, der var det betennelse som nå liksom er bra. Men nå er det konstant mageknip som gjelder.

Etter hvert måltid, eller bare en bit sjokolade eller en slurk brus, kommer mageknipen. Først på høyre side, så brer det seg nedover hele magen. Og slik har det altså vært noen uker. Onsdag ble det verre, så i går tok eg mot til meg og ringte legen. Det angrer eg litt på nå, for her venter det mange rare prøver.

Til og med ultralyd og koloskopi nevnte legen, og det er grunnen til at eg utsatte det å ta kontakt. Hørt at det er enda verre enn gastroskopi! Er det mulig? Trodde jo seriøst eg var på vei inn i tunnelen forrige uke!

Nei, man skal liksom prøve å tenke positivt da, det er ikke noe som er så vondt at det ikke er godt for noe. Får jo håpe at vi kommer frem til et resultat med behandlingsmuligheter, så eg kan bli frisk. Eller i det minste tilnærma frisk.

Tassen er heldigvis i fin form, og glad for at mor ikke klarer å spise opp maten sin. Da får han rester!