Etter jobb i dag henta eg leieboeren på verkstedet på Borgen, hun hadde vært hyggelig og kjørt bilen til ei venninne opp dit. Da måtte altså eg hente leieboeren der og kjøre henne til togstasjonen på Kløfta hvor hennes egen bil sto. Ja den Volvoen hun selv hadde på samme verksted for noen uker siden. Vi handla litt på veien også, for mamma og pappa var tilbake, og de skulle lage middag til oss. De hadde med rester fra pinnekjøtt som skulle brukes i lapskaus, og vi måtte kjøpe denne lapskausen.
Dette gikk jo smertefritt det, vi kom hjem med både Volvoen og varene, og kunne planlegge ettermiddagen. Eg og leieboeren hadde nemlig tenkt oss på trening i dag også, ja vi er inne i en god driv nå! Det er ufattelig tungt å trene, men fy flate så mye det hjelper på alt. Det gir så mye energi, så derfor er vi litt ivrige for tida.
Uansett, vi skulle igjen prøve å skynde oss litt, så middagen ikke ble sein. Så fort leieboeren var klar gikk hun for å starte Volvoen, for det hadde rukket å komme mer snø på den. Eg kom heseblesende etter, med sekken med innesko og drikkeflasker.
Tenkte eg skulle være lynrask å slenge sekken i bilen, for så å hente kosten og koste snøen av. Vel, eg var så rask at eg ikke rakk å åpne bildøra godt nok før eg bøyde meg ned, så i det bildøra var på vei opp, var hode mitt på vei ned. Det smalt så godt i skallen min at leieboeren hørte det, og verkte så tårene trilla. Hvorfor må Volvo lage så spisse hjørner på dørene sine? Akkurat da hata eg Volvo litt. Leieboeren vurderer nå å kjøpe denne HER til meg… Men men, det hele endte i latterkrampe, før eg endelig fikk kosta av denne snøen.
Da vi ankom på trening var det mye folk der, men vi satte i gang med økta vår, og tenkte ikke mye over det. Helt til eg møtte mitt eget blikk i speilet, da lyste den i mot meg som en rød varsellampe. Det hadde blitt en skikkelig godt synlig Donaldkul! Fikk da fullført økta og kom hjem til duk og dekka bord med lapskaus.
