I alle år har eg trodd at det var komplett umulig å feire jul uten denne forferdelige filmen fra Russland, med en dubb verre enn en blind døvetolk. Eg tok feil! I år bestemte eg meg for å gjøre et forsøk på å ikke se denne filmen som eg likevel kan utenatt, og det gikk til min store forundring helt fint.
Joda, eg svitsja innom i tre minutter bare for å høre samme stemme på åtte forskjellige karakterer, og det holdt meget. Må ærlig innrømme at eg ble noe bekymra, har eg blitt gammel siden askepott ikke lenger er hovedingrediens i julekosen? Neida, kvelden før så eg jo James’n drikke inn jula med Miss Sophie – “på samme måte som i fjor”, mens eg og gubben hadde gløgg og julekaker. Litt barnslige er vi da fortsatt.
Men altså, uten filmen med hele èn mannestemme i 86 minutter ble det da jul, og vi har kompensert med utallige andre julefilmer i år. Det starta tidlig med “snekker Andersen og julenissen” alt i november, en film eg trygt kan anbefale både små og store. Og Doc’s favoritt i jula; “Hjelp, det er juleferie”, som byr på latter i halvanne time. A Christmas Carol er litt dyster, men den har et viktig og fint budskap og en god vending med flott slutt. Og selvsagt har vi fått med oss alt av Disney både på NRK og TV 2, det er da grenser for hva en skal hoppe over!
Det er altså nok av julestemning på titteboksen om man vil skippe askepott et år, så ikke stress om du går glipp av denne. Bare søk opp Tri Orisky Pro Popelku på Spotify, du kommer langt med melodien. Dessuten er det ikke titteboksen som gir den beste julestemningen, det er nemlig menneskene du velger å omgås, som sammen med deg selv skaper kos og hygge. Ta derfor vare på familie og venner rundt deg, skap minner og tradisjoner med de du er glad i.
