PÅ LEGEVAKTA I KRISTIANSAND…

Da er det endelig mulig å si noe uten å røpe seg her, grunnen til at innlegg uteble i går var at vi skulle på overraskelsesfest i Kristiansand. Så natt til i går lå vi på camping i Grimstad, for der skulle vi kjøpe bursdagsgave til Dag, og der kunne vi gjemme oss så ikke han oppdaga noe. Vi hadde jo med potetbakeren også, hadde han sett oss med den på planet og campingvogn hadde han vel skjønt tegninga. 

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Ferden starta derfra tidlig, og vi måtte stoppe på en rasteplass og vente på klarsignal fra Barbro på at Dag ikke var hjemme. Da hun ringte kunne vi trygt kjøre videre, for Dag var blitt lurt bort til noen kompiser. Vi kom frem til Ålefjær i 13-14 tida, og det var alt noen gjester der, så Doc fikk god hjelp til å gjøre klar denne potetbakeren, og ja, det gikk jo hull på noen fingre og armer, men poteter skulle det bli uansett. 

Da Dag kom tilbake med kameratene, var jo hagen full av feststemte folk. Vet ikke helt om Dag egentlig ble sint, overraska eller glad, for det ansiktsuttrykket var totalt ubeskrivelig! Han satt lenge i bilen før han turde å komme ut og hilse på. Skjønte ikke hvem sin bobil som sto der, for mamma og pappa har kjøpt ny, og han huska jo ikke at eg og Doc hadde bytta vogn. Stakkar gutt da, ikke rart han var forvirra. Barbro har jo brukt åtte mnd på å planlegge dette, og det ble suksess. 

Omsider fikk da Dag seg en dusj og ei øl, men var fortsatt litt stille da. Doc kunne da dra frem gaven fra oss og mamma og pappa. Beerpong utstyr først da. Men så fikk Barbro en frosk hun kunne kysse, og Dag fikk svart hårfarge så han kunne bli en høy og mørk prins. Kan være han også trenger litt mer hår da. Men men, en litt mer seriøs gave hadde vi også med, for alle gårdstun trenger jo ei bålpanne, så det fikk han også. 

Potetene begynte å bli klare, og med mye tilbehør ble gjengen stille. Er ikke det et godt tegn med stillhet når folk spiser? Virka i alle fall som potetene falt i smak, så det var verdt slitet med å modifisere bakeren til fraktvenlig utgave. 

Etter maten ble det mer liv i folk, og alle storkosa seg, ja noen mer enn andre, men alle i godt humør. Noen uhell ble det jo så klart da, for plenen var noe ulent. For noen var det vanskelig å gå rett der, og stoler velta vel egentlig en etter en pga bratt plen. Ja vi sier det sånn. Dag, Doc og en til skulle teste hvor mye en stol tåler, fordi dem er kjøpt på Biltema hvor Dags mor jobber. Uten å si for mye, den tålte ikke tre voksne mannfolk. 

Etter mørkets frembrudd trakk vi inn i bua, og der ble det mer dansing. Helt til eg og Doc snudde oss mot hverandre samtidig sånn at han uheldigvis kubba røyken min med øye sitt. Da var det bare å få drosje til legevakten, og Marianne tok ansvar og ble med oss. Det var greit for meg, som satt med klump i magen av frykt for å ha gjort gubben min blind. På legevakten ble det sang og stemning på venterommet, men vi var heldige og slapp inn før alle de ca 15 andre som satt der. Dem ville vel få oss ut igjen fort. Vel, Doc var ikke blind, han hadde fått et brannsår på nedre øyelokk, og kunne reise opp igjen. Men det som var fascinerende på legevakta; Legen het Ole Petter, og øyelegen het Helene! Coincidence?

Og den fantastiske tryninga til Doc inne hos legen da, fikk jaggu tatt bildeserie av det!