Altså Skjåk! Del 3

Så var det resten av Skjåk da, nei, vi har ikke glemt det! Lørdagen var det til og med sol sånn innimellom. Gjengen begynte å merke festivallivet på kroppen, men vi måtte jo ha med oss alt da. Som alltid starta dagen på campen, med litt frokost og iste med gjengen. Etterhvert kom det andre ting på bordet, og folk kledde seg i de flotteste klærne. Det ble pølser til lunsj, og bobler til dessert.

Doc som tilber Hilljacks et lite øyeblikk der før han satte seg!

Green Hill leverte også lørdagen, med både Fat Fred og Hilljacks. Ja, de spilte flere ganger i løpet av festivalen, men det er fordi det er sånn vi vil ha det. Er musikken god, gi oss mer! Etter at vi hadde fått med oss både konserter og spikerkonkurranser tusla vi ned igjen på campen. Ikke bare eg som hadde startvansker tredje dagen på festival tydeligvis, så noe skarpt i små glass gjorde susen! Ja, og mat og sånn selvsagt.

Alltid like flotte Anne Hilde som bare smiler var også med, hun var festivaljomfru, og trivdes godt!

Doc var sliten av både fest og fibro, så han måtte hvile litt, men vi andre gikk opp igjen for å få med oss flere artister. Først ut på hovedscenen var Get Rhythm. Har du ikke hørt de gutta har du virkelig gått glipp av noe. De er ganske så unge, men ingen spiller Johnny Cash bedre enn de! De har stilen og imaget inne, og dansefoten sitter løst på hele parketten!

Sjekk de fine gutta! Gemal til leieboer i tidenes flotteste skjorte, Doc og Ronny!

Da Shane Worley etterpå inntok scenen hadde Doc kvikna til, og kom luskende oppover. Nå var gjengen samla med topp stemning og god musikk rett fra Nashville, så det ble godt med liv atter en gang. Siste konserten som ble holdt av Von var vi dessverre flere som gikk glipp av, nå var vi så segne og metta på musikk og fest at det eneste som lokka var mat og seng. Det ble utlevert noen burgere og kjøttkaker fra nattkiosken før vi tok kvelden.

Get Rhythm i storslag!

Det fine med at vi la oss tidlig alle mann var at vi blåste 0.00 og var kjørbar ganske så tidlig. Ja, vi var jo slitne, men hadde jo tatt det pent kvelden før. Vi klemma og takka for laget både her og der før gjengen splitta lag, og vi dro til Dombås og henta Tassen. Den gjensynsgleden kan bare ikke beskrives, både Tass, Doc og undertegnede var like happy! Og etterpå kjørte vi til Elstad camping hvor vi møtte igjen noen av gjengen vår og tok en slapp kveld. Takk til Lena og Geir Ove for nok en fantastisk festival, de vet å lage stemning. Gleder oss max til neste år!

 

Snap / Insta

Altså Skjåk!! Del 2

Var egentlig i helt ok form da vi våkna fredagen, for eg hadde fått «dritepille» hos Jæns med Æ. Ja, her er vi ekte og ærlige. Han sliter med mye det samme som meg og var godt forberedt med piller mot festivalmage, hvilket han gladelig deala ut til alle som måtte trenge. Dette funka jo greit, så etter litt fast føde og gode mengder iste var inntatt var det tid for boblefrokost. Vi benka oss utafor bilen vår en gjeng, lot korkene sprette og boblene falle lykkelig ned i svelget.

«Mor og datter» Foto: Thomas Pettersson

Etter ei stund kom Tonje, ja altså dattera til Doc, men eg kaller henne dattera mi også. Hun er akkurat sånn datter eg har ønska meg hele livet, er så stolt av den jenta at eg sprekker. Hun ville for første gang bli med på festival, og vi fikk selvsagt ordna plass. Da bilen og teltet var på plass ble hun med bort til gjengen hvor vi ble sittende ei lita stund før konsert.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i år! Mamma, Tonje og meg!

Først ut fredagen for vår del ble Hilljacks på Green Hill. Eg hadde også fredagen et antrekk inspirert av Beth Dutton, med søt kjole og gamle boots. Av en eller annen grunn havner alltid gjengen vår midt fremfor scenen der, og vi koser ræva av oss! Det ble til og med linedance på meg og muttern, men det gikk ikke lange tida før eg bokstavlig talt hadde dansa bootsa i filler. Jo, de hadde vel egentlig gjort jobben sin, tror de ble kjøpt tidlig 90 tallet.

Klarer ikke sitte stille vettu! Takk til Marianne som foreviga dette øyeblikket!
De nye var nok litt penere ja.

Vel vel, med løyve fra Doc til å handle nye tusla eg og Tonje ned på stabburet for å shoppe. Hun kjøpte seg en kjempefin brun hatt, og eg endte med noen fine svarte og hvite boots. Helt ærlig vet eg ikke hvor det ble av de gamle, hadde tenkt å omsålere de igjen (for fjerde gang), men finner de ikke noe sted. Dessuten var dagens kjole litt trang, så vi gikk ned på campen så eg fikk bytte kjole. Ja, for det var vær til sommerkjoler nå.

Gjetter at Hilljacks var midt i My Church her, Doc på bordet med Karina er intet unntak da!

Omsider havna Tonje og «mor» inn i Låven for å høre litt på Fat Fred, men da det hørtes musikk fra hovedscenen løp vi ut. Nå var det Hilljacks igjen, og da måtte jo vi selvsagt ut og danse. Været hadde forresten holdt hele fredagen, så nå var alt fryd og gammen. Etter mye dans og moro måtte vi ha litt bakt potet og pommes frites før Lee Matthews kom på scenen. Steike for en dyktig ire! Han lagde greit med liv, faktisk så bra liv at vi bare fant senga etter konserten.

 

Snap / Insta

Altså Skjåk!! Del 1

Altså Skjåk leverte nok en gang, det er så mye artig som skjer at det spørs om eg må ta det i flere omganger nå. Det var meldt mye regn, men vi ga blanke. Litt vann får ikke ødelegge en god fest. Leverte Tassen som planlagt, og dura avgårde mot Skjåk. Etter en handlerunde i Vågå og dasstømming i Lom var vi plutselig ved innsjekk, og like etter ferdig parkert.

Bobla over vettu!

Bare for å gi et perspektiv på hvor stor gjeng vi var, vi hadde over 20 plasser på campen. Gjett en gang om det ble livat! Antrekkene mine for årets festival var forresten veldig inspirert av Beth Dutton fra Yellowstone. Søte sommerkjoler i DENNE stilen og fasongen, til gamle godt brukte arbeidsboots, sånn som hun går kledd hjemme på gården. Digger dama, men eg som garantert er noen kg mer kunne da i det minste kalle meg Fat Beth.

Flere som bobla over gitt!

Så fort folk begynte å komme seg på plass var det bare å få ut stoler. Vi satte oss bort til nærmeste nabo, som var leieboeren (søstra mi ja) og gemalen Jan, og det gikk ikke lange tida før vi var ganske mange der. Bordene var fulle av artige og praktiske kopper og glass, som inneholdt varer fra både pol og bolag. Og bort kom jaggu vokalisten i Bootlegs med sin fru, da fikk vi live musikk på campen. Foreløpig uten en eneste regndråpe.

Lykke i låven!

Litt ut på dag kom regnet, men da satt eg inder teltet på Green Hills (en av scenene på countryen) og så på Frode Haarstad og Jan Ytterland, så det gikk helt fint. Litt seinere spilte Fat Fred and the possumhunters inne i låven, også da gikk vi klar regnet, men her dukka en ny utfordring opp. Strømmen gikk plutselig! Men hva gjør vel det? Fat Fred fortsatte å showe i mørket til strømmen ble fiksa.

Too Far Gone!!! Foto: Thomas Pettersson

Siste konserten vi fikk med oss torsdagen var Too Far Gone på hovedscenen, og de feira 30 år på veien, så der ble det fest! Nå fikk vi merke regnet, men eg tror oppriktig at alle ga beint blanke. Dansegulvet var ikke akkurat tomt der vi plaska rundt, og Gud så gøy vi hadde det! Etter den konserten var eg faktisk så pass oppegående at eg gikk rett og la meg, måtte bare få av de våte klærne og kaste meg under dyna. Tror ikke Doc var stort seinere i seng heller.

Men vet du hva? Vi må fortsette i morgen, for det blir for lang blogg med alt i en! Noen få bilder har havna på instaen vår, ellers har du sikkert sett mye rart på snap. Vi prates uansett videre i morgen!

Snap / Insta

Ferie dag 10; alt fra Skjåk

Det var en slapp og lydløs gjeng som våkna på festivalcampen i dag, men det var vel verdt det! Torsdagen sto vi opp på Dombås og leverte Tassen på kennel før turen gikk videre. Vi stoppa bare i Lom for å handle litt, og derfra gikk ferden til Skjåk. Vi var nok ikke de eneste som gleda oss, for her var køen temmelig lang.

For å ikke stoppe hele trafikken måtte vi kjøre videre, for så å snu og stille oss i kø andre veien. Det var nå greit nok, men han som svinga ut for å snu før oss heiv seg i revers og rygga rett i skjermen vår så lykta sprakk. La gå, vi gadd ikke bli sint når vi skulle på festival.

Og der gikk startskuddet, eller i alle fall korken!

Omsider kom vi oss inn på område og fikk parkert, og da var det i gang vettu. Vi hadde 10 plasser, og alle var like klare for å leve livet noen dager. Tenk at det hadde gått tre år siden sist da!

Frode Hårstad åpna ballet på Green Hills scene, og vi var selvsagt på plass. Nydelig vær og god musikk, man blir jo så glad at det lukter øl på hele plassen vettu. Like etter var vi inne på The Old Barn for å rocke dansefoten til Fat Fred and the possumhunters, kul umulig å stå rolig til de gærningene der vettu. På hovedscenen var det Sie Gubba, og da de spilte fjellrypa var torsdagen komplett.

Fredagen starta med pølser til frokost, Doc hadde grilla. Sånn gjør vi det på festival, enkelt. Folket kvikna til litt og litt, og ut på dag var vi i gang med flere konserter. Allerede kl 13 fylte vi Green Hills, for da spilte Hilljacks. Altså, dere som ikke har opplevd Hilljacks live har faktisk gått glipp av mye, de er det aller beste countrybandet Norge har å by på, og bare i løpet av helga hadde de ikke mindre enn fem konserter!

Karina skal alltid ha meg med på allsang, men eg fikk panikk fordi eg hadde mista stemmen!

Vi slappa av litt på campen, rusla rundt og møtte kjentsfolk. Det er halve moroa med festival, å møte igjen mange av de samme folka fra år til år, og ikke en kjeft er sur. På kvelden var vi klar for mer Hilljacks, denne gang på hovedscenen. Dæven for et liv altså! Og det ble ikke mindre liv når Olivia Douglas stemte i med irsk country etterpå.

Noen ble igjen og hørte på Vassendgutane, mens vi som var slitne tok en pause. Men vi var alle klare da Rune Rudberg avslutta festen fredagen, han kan fortsatt det å lage musikk! Da han var ferdig rusla eg og Doc ned i bobilen, nå begynte vi å bli bra slitne.

Morgenen i går var ingen god morgen, tvert imot, for nå begynte det å røyne på med dette festlivet. Vi hadde fortsatt en hel dag igjen med konserter, så det var bare å få i meg en liter iste og forberede meg. Alle hadde litt varierende form, men likevel var det bare strålende humør å finne.

Se så lykkelige da, og fattern bak er også glad!

Vi kom i form til Fat Fred skulle spille på Green Hills, da var rockefoten på plass igjen. Etter en kort pause var Hilljacks på igjen, og jada, hele gjengen var enige om at dette er bra greier. Her fikk en i gjengen bursdagssang og greier, spørs om ikke han ble litt flau, men artig uansett.

Etterpå ble vi invitert på middag hos noen Doc kjenner, og det var en aldeles nydelig thai-rett. Aner ikke hva det heter, men vi spiste oss ordentlig god og mett. Og så var vi straks klare for enda mer musikk, for nå var Get Rhythm på hovedscenen. Tror aldri eg har dansa så mye noen gang, pappa dansa swing med meg og mamma samtidig. Det er umulig å sitte stille til de gutta.

De ble etterfulgt av Billy Yates, også da ble det dansing. Tror ikke eg har fått så god trim noe annet sted enn på dansegulvene i Skjåk. Og vi er så imponert over Lena og Geir Ove som år etter år klarer å samle ikke bare god musikk, men også så mange glade, hyggelige, morsomme og greie mennesker på ett sted. Det er høy partyfaktor, men likevel lite rølp, akkurat som vi liker det. Takk for denne gang, vi ses igjen neste år, da med 15 plasser!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Litt team building på en lillelørdag!

Nei ganske så riktig ble det ikke noe innlegg i går, og hvorfor det skal vi komme tilbake til i dette innlegget her. Eg dro på jobb i går med friskt mot, bedre og bedre for hver dag nå. Det gikk stort sett i kaffe på jobben, så da eg kom hjem i går ble det godt med mat.

Enda en tur på et senter!

Ikke lenge etter at eg kom hjem sto det brått to bobiler på tunet her, det var mine foreldre og et vennepar som skal hjelpe til å forberede 50 årslaget på lørdag. Er så hyggelig av de å bidra så ikke vi sliter oss helt ut igjen. Eg og mamma stakk på butikken for å handle inn mat til lørdagen, og da vi kom hjem sto også søstra mi og gemal på tunet, da i ny bil!

Han hadde vurdert ny bil, og etter x antall hendelser med motortrøbbel på veien bestemte de seg for å bytte inn gamlebilen før de ankom oss. Det ble selvsagt en Ford, så da har han fått seg en bra bil.

Viktig å bygge opp teamet og motivere!

Det ble burger på alle mann og kvinns, før turen gikk til Jessheim. Joda, dugnad og dugnad, kall det gjerne team building om du vil, det ble i alle fall en konsert med Fat Fred, hvilket ga motivasjon til neste fest! Vi ble ikke så seine, for konserten var fra 20 til 21.30, men da gadd eg faktisk bare ikke å blogge. 

Denne gjengen kan det å lage liv! Fat Fred and the Possumhunters!

Nå har eg dratt på jobben igjen, mens gjengen hjemme forhåpentligvis er godt i gang med partytelt og benker, og kanskje vask av garasjen også. Satser på de er ferdig når eg kommer hjem, og sånn for sikkerhets skyld tar eg meg god tid etterpå når eg skal handle det vi glemte i går.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top