Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.
Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.
Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!
Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!
