Sliten, men snart jul!!

Nå er det like før eg kaster sålene mine på bålet. Ja, eg fikk jo støpt såler tilpassa disse krokete føttene mine, for eg er velsigna med betennelse i fettputene i begge hælene. Joda, hælene er en anelse bedre, men til gjengjeld er resten av kroppen klar for eldrehjemmet. Holder ut på jobb enn så lenge, klamrer meg fast med nebb og klør. Det er mye å gjøre og samtidig sesong for influensa, så det går en del kaffe og painkillers. Sånt blir man sliten av, derfor har eg ikke blogga daglig i det siste.

Raggen går mot bedre tider!

Vil tro det kan hjelpe med nye vernesko, har fått godkjent å ta ut et par, så da er det bare å vente på å bli bedre. Men eg venter ikke bare på å bli bedre, eg venter også på jul. Eg blir nemlig fem år i hode hver gang eg hører en julesang (bare ikke Mariah Carey!) eller spiser julesnscks! Ja, skikkelig glad i julekos! Litt for glad i det faktisk, tror ikke eg har et eneste pent antrekk som passer lenger!

Nå har eg satt hardt mot hardt, null mer potetgull og sjokolade i ukedagene her. Selv når Doc sitter og slafser i seg både cupcakes og godteri klarer eg å motstå fristelsen. Men samtidig er det kort tid til jul, så eg har begynt å myse litt etter kjoler til den tid, og tenkte å dele noen av funnene her, for det er mye fint til ok pris nå. Bare så det er sagt, jul for meg er rødt og grønt fordi grana er grønn og nissen (og julebrusen) er rød!

Alle kjolene eg har sett på har god plass til både svor, pinnekjøtt og riskrem, eller hva du enn spiser på julebord eller julaften. Det skal ikke stramme på sånne dager! DENNE er vel den mest julete kanskje, veldig klassisk. Så har vi DENNE med lignende fasong i grønn. Liker du mer tettsittende er DENNE helt nydelig, og i god stretch! Og om du er frysepinne som meg ser DENNE ut til å være god. Trenden i år ser ut til å variere veldig, så kjør på og gå for den akkurat du liker!

Snap / Insta

Forhasta oss på tur!

Jess, da har vi altså vært hjemme siden søndag. Doc fortsatt uten jobb, (sikkert fordi bedrifter foretrekker gjennomtrekk med unge fremfor en stødig voksen mann som kan mye), og undertegnede som sykemeldt med vonde bein. Ja, saken er jo at eg har gått med vonde bein i ganske mange år og trodd det var en del av crohns, mens det viser seg nå at eg har hatt betennelse i fettputen i begge hælene i ca fem år. Har fått såler som eg nå må venne meg til før det kan bli bra.

Back in bobil!

Eg er en meget rastløs person, så å sitte hjemme i sofaen og råtne bort er intet alternativ. Sa det til Doc i dag, at vi må på tur, og turen går vestover. Han var ikke sein å be akkurat, så kort tid etter var bilen pakka og vi var på vei. Vi var faktisk så kjapp at hadde det ikke vært for at Doc hørte rasling på badet, så eg måtte gå bak og finne et brett Somac på gulvet, så hadde vi nok ikke kommet på medisinene mine før det var for seint. Jepp, de lå igjen i beautybagen min hjemme, ved siden av noen klær eg skulle ha med.

Etter å ha snudd og henta dette var vi på vei igjen, i grevens tid til å få med oss rushtrafikken i Oslo. Et fascinerende skue når samtlige presser seg innimellom så speil og motorsyklister nærmest fyker. Ja, det holdt på å ryke en i dag, men han kom seg så vidt unna. Ellers la vi merke til at skremmende mange satt med en tlf i hånda mens de kjørte. Vi sitter litt høyere i bobil og har greit overblikk, og det var faktisk overvekt av de med nesa i tlf. Så til og med hva de dreiv med, gikk for det meste i Facebook, insta og snap.

Hobbyen vår lyser opp plassen!

Vel vel, vi kom omsider gjennom det med skinn og karosseri i behold, og kunne dure videre nedover. Nattens plassering ble Notodden. Helt grei bobilplass her, og vi står med fin utsikt over vannet. Doc trakk noen wienerpølser til middag, og kveldsmaten ble en pose Godt og blandet. Skittentøysposen vår har vi glemt hjemme, ja, vi har en fast tøypose til det formålet, men eg så DENNE fancy kurven nå. Den skulle eg hatt vettu, bare å slenge på ryggen når vi skal på sanitæranlegget og vaske, er sikkert praktisk for de som bor på hybel også!

Fikk se en rett over gjennomsnittet solnedgang også i sta, så ta måtte eg ut og se bedre. Tassen ble gladelig med ut på neset, men for å komme dit måtte vi over ei bro. Vet du hvem som bor der? Ca 800 kjempesvære ekle feite edderkopper! Fyttigrisen hvor nasty de var, eg holdt på å kaste opp. De holder til innimellom rekkverket på begge sider, så de som gikk kappgang tilbake midt på brua, jepp, det var mor og Tassemann!

Snap / Insta

Denne utfordringen tar eg!

Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.

Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.

Jada, kom meg omsider i dusjen og fikk kledd meg i dag også.

I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!

Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.

 

Snap / Insta

Kapitulerte og fikk gjester!

Det ble bare verre og verre å stå opp, ikke fordi eg er like sliten som ei vaskefille fra 80 tallet, men fordi alt ga motstand. Ledd og muskler var seige, og et følte en trang til å brøle ut for hvert steg eg tok. Dro på jobb i håp om at dette skulle gå seg til, men måtte dessverre kapitulere før det hadde rukket å gå to timer der. Returnerte til sofaen, med to Paracet innabords, og slokna tvert. Eter så sjelden painkillers at eg går rett i dørken av bare Paracet, og jaggu er det godt innimellom.

Våkna etter ei stund av at legen ringte, og halvveis i ørska etter Paracetene fikk eg forklart ståa. Han vet eg sliter med føttene, og vi kom frem til at eg skal holde meg unna betonggulvet til nye såler er ankommet. Greit. Du vet eg hater å gro fast i sofaen her hjemme, så eg sa raskt fra til Doc at han måtte få klar bobilen så eg slipper råtne bort helt bare fordi beina er vonde. Og så innhenta drømmeland meg igjen.

Skulle liksom nyte sola vi da…

Brått våkna eg av tlf atter en gang, da var det muttern; «Har du ikke sett mld og snap? Vi er på Kløfta nå». Da var det bare å kvikne til igjen da, og få flytta en bil så de fikk plass til bobilen sin her. Supert at mamma og pappa stakk innom, du vet, uansett hvor voksen man er i alder er det noe med å ha mor i nærheten når man ikke er i form. Siden Doc dreiv med bobilen gjorde eg det såre enkelt inne, slang på noen pølser og potetstappe til middag.

Deretter satte vi oss ut i sola, trodde vi. De skyene må ha planlagt nøye i dag, for de tetta seg raskt til, og jaggu slapp de ned noen dråper også. Men da de så at vi ga blanke i det slapp de sola tilbake ut på kvelden, og vi kunne nyte en trivelig sommerkveld igjen. Så får vi se hvor turen går i morgen, eneste eg vet med sikkerhet er at eg skal sitte i en campingstol med beina på en krakk og bare nyte!

 

Snap / Insta

Mange skjebner…

Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.

Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.

Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.

Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!

Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.

 

Snap / Insta

Slått av hverdagen!

Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.

Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.

Overlevde såvidt hverdagen!

Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!

Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!

 

Snap / Insta

Ultralyd og shopping!

Fikk aldeles ikke sove i går kveld, siste gang eg titta på klokka var den passert to. Det hjalp heller ikke på søvnen å vite at eg skulle opp før fuglene rakk fise, gjorde det vel bare verre. Da klokka ringte i morges viste den 7.00, og trynet mitt så ut som det var tygd og utatspytta. Føltes sånn også. Opp måtte eg, for eg hadde en time å rekke, så det var bare å gjøre meg klar og dra innover.

Intet alvorlig på ferde, eg har bare vært hos ortoped. Eller, det er ikke bare, de fant ut mer om føttene mine enn eg visste. Etter en kald og kilen ultralyd av føttene viste det seg at eg ikke har plantar fascitt, men fettputebetennelse. Jaha ja, betennelse i fettlaget under beina, det er altså en ting. Greit nok det, er mye samme behandling, så det ble tatt avstøpning, og ut i august får eg såler. Frem til det skal beina belastes minimalt.

Pausene mine har i dag blitt tilbrakt på trappa hvor eg har sol og selskap av han som driver i bilen.

På vei hjem tenkte eg å shoppe litt, men der hadde ikke engang senteret åpna enda. Litt seinere tok eg Tassen med til veterinær for å få i han ormekur, hvor han var flink bisk og sjarmerte vet i senk. Deretter fikk eg omsider shoppingrunden min på Kløfta, selvsagt i DISSE skoene med god demping. Skulle bare ha et par ting, men eg måtte inn igjen tre ganger. Hver gang eg nærma meg utgangen vibrerte klokka, det var Doc som kom på flere ting vi trengte. Fikk da kjøpt DETTE sengesettet og DETTE kjøkkenhåndkle, så nå matcher det i bilen!

Så sunn da vettu!

Imens eg har styra på med mitt har Doc kjøpt TV og fått den på plass i bilen, og så har han satt inn nytt popanlegg. Det ble riktig så bra tross knot med å få DaB antenna på plass, og det å fikse nye koblinger. Da vi til slutt tok kvelden fant eg frem masse god frukt siden det har blitt litt mye chips i det siste. Litt skjerpings er på sin plass sånn innimellom, helt til det var tomt for frukt og Doc fant en pose chips likevel. Jaja, var godt da…

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top