friluft

Typisk Doc&Dask20.02.2022

Når Doc lager tursti…

Også i dag var vi litt usikre på om vi skulle gidde å virke, men etter frokosten ble vi enige i å ikke virke for mye. Vi satte oss godt tilbake i sofaen, og slo på TV mest av rein vane, for vi satt begge med tlf. Klokka bikka middag, og Tassen som lå i gangen fordi det er for varmt her med ovnen, kom ruslende for å si fra at det nærma seg tid for runde nr to. Nå var det så fint vær, og vi begge tenker jo litt på disse pandemikiloene, så vi bestemte oss for å gå en lenger tur alle tre.

Noe vi savner stort her i område er en sti eller et sted man kan gå en runde i ulendt terreng uten å måtte ta bilen. Det er så gørrkjedelig å gå på asfalt, og så meningsløst å rusle rundt på jorde, og det å gå samme vei tilbake på tur er heller ikke spennende.

Doc bestemte oss for å finne eller lage en slags runde. Vi rusla et stykke bortover på veien her, og tok av på en traktorvei hvor det har vært skispor. Etter å ha gått et stykke innover mente Doc at i stedet for å snu, kunne vi bare gå av stien og gjennom skauen. Joda, sikkert ikke dumt det. Men for å komme opp igjen på veien lenger bort måtte vi passere en meget bratt lang skråning, mer eller mindre dekka av is.

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Halvveis oppe, den ene gangen eg fikk fotfeste!

For Doc gikk nok dette greit, Tassen dro han oppover. Eg som kom bak på sju år gamle blankslitte vintersko skulle slite mer. Eg sklei så mye at eg måtte ned på alle fire for å komme meg opp, og da eg prøvde å reise meg var eg like raskt ned på alle fire igjen. Gleden var derimot stor da vi var oppe, men på siste biten hjemover blåste det opp motvind så snørr og tårer rant. Deilig med tur sa du? Deilig å komme hjem i alle fall!

2 kommentarer

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask06.05.202006.05.2020

Skremt ut i skauen

Reklame | Icebug

God kveld i stugu! Har dere en fin lillelørdag? Her ligger vi som to surdeiger som elter utover i sofaen, for noen dager er det faktisk helt greit å holde seg i vater. Vel vel, nå har Norge (og verden for den saks skyld) vært mer eller mindre stengt i snart åtte uker, og de aller fleste har vel klart å omstille seg i denne nye tilværelsen.

Enormt mange har blitt flinke til å utnytte norsk natur, i hele vår har folk gått mann av huse i skauen. Folk som ikke har annet enn dress og joggis, har nå skaffa seg de flotteste fjellskoene og turbuksene for å rusle rundt i nærmeste skau. Stengte kaffebarer og treningssentre har skremt folket ut på tur.

Joda, er nok på tide å bytte ut vinterskoene nå som det er 15 grader om dagene

Dette er jo egentlig bare toppers, det norske folk har begynt å bruke naturen! Selv er vi mye ute, både går og kjører i skauen vi. Har jo ATV. Men vi har ikke handla så mye nytt av den grunn, vi har brukt gamle vintersko og utslitte joggebukser fra Europris.

Nå som det har blitt så tørt og fint ute måtte vi likevel ha oss nye sko. Vi hadde hørt om skoen Loe fra Icebug, den skulle være god til både asfalt og tørre stier. I går kom de i posten, og vi har så vidt fått prøvd de litt. De var skikkelig gode, og ikke minst så fine at de til og med kan brukes på fest!

Overdelen er skinn, så den tilpasser seg foten fort, og et stort pluss er at deler av skoen er blant annet laget av plast. At vi elsker gjenbruk er vel ingen hemmelighet? Dette er faktisk et røverkjøp, og med koden DOCOGDASK20 får du hele 20% rabatt på de frem til 15.juni! Klikk HER om du bare vil lese mer om skoene, eller om du vil skaffe deg et par. De kommer i fire farger, og er både til dame og herre. Vi kan love deg at du ikke angrer!

0 kommentarer

Helse08.01.2020

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask03.11.201903.11.2019

Gikk oss vill i skogen vi…

God kveld igjen godtfolk! Hatt ei fin helg? Vi har tatt det rolig – igjen, for sjuende helg på rad (så trenger ikke noen si at helsa vår er dårlig på grunn av livsstil). Vi er nemlig gode på å kose oss i hverandres selskap, og eg har fått sett det meste av Skal vi danse. Men denne helga har vi også gjort helt andre ting enn å bare ligge på sofaen, vi har gjort koselige ting og spist mye god mat.

Siden flere har spurt om oppskriften på maten i går skal dere få den her. Ribba lå i 6-7 timer på rist på 120 grader, og de siste fire minuttene med grillfunksjon. Doc lagde coleslaw med hodekål, eple og gulrøtter, i så tynne strimler som mulig. Det blandes med majones, Creme Fresh, salt/pepper og noen dråper sitronsaft. Ribba kan rives opp som pulled pork, ha den og coleslaw i lefse, så har du en meget god fullverdig middag. Etter middagen i går unna vi oss ett glass Morgan og cola ute i jacuzzien.

Fint sted i skauen bak her, mange flere bilder på insta!

I dag har vi hatt oss en tur ut i skauen. Eg hadde pølser, ketchup og brus i sekken, og Doc hadde med ved. Det er en fin bålplass i skauen bak her, vi har vært der flere ganger tidligere. Eneste haka er at det går stier i alle tenkelige retninger, altså lett å gå seg vill. Selv om det ikke er store skauen har faktisk Doc klart å gå seg vill der før, ja uten tlf så klart. Da blir det jo ikke til at eg stoler på retningssansen hans akkurat. Vi fant nå omsider denne bålplassen, selv om vi etterhvert skjønte at vi hadde gått en omvei. Jaja trim er trim.

Doc fyrte opp bål, og eg la på pølser, det ble riktig så koselig. Vi ble der en liten stund mens vi spiste og titta oss rundt, ja vi hadde jo sjokolade til dessert. Det var først da vi starta på hjemturen at utfordringene oppstod. Siden vi hadde gått en omvei til bålplassen, skulle Doc finne den korteste veien tilbake. Den fant han jo ikke med det første, så vi ble gående og vandre rundt på måfå ei stund. Eg fulgte lydig etter, selv om eg visste godt om denne noe fraværende retningssansen. Etter langt om lenge og lenger enn langt, fant vi jaggu stien som førte til bilen.

Vi kom oss altså hjem i god tid før middag. Den var det eg som sto for i dag, og eg ville teste ut et, for oss, nytt fenomen; middagsvafler. Lagde vafler på vanlig måte med oppskrift fra barneskolen, og hadde rester fra gårsdagens ribbe i. Det var faktisk godt, utrolig nok. Alt i alt ble det nok ei vellykka fin helg. Ligger forresten flere bilder i siste post på insta.

0 kommentarer