Hardangervidda

Camping / Reise01.09.202301.09.2023

Vel hjemme

Det har vært ei lang og tung uke, men også med noen fine stunder innimellom. I dag bestemte vi oss for å dra hjem til Kløfta, men skal tilbake igjen til familien på Vestlandet til uka. Etter en god frokost med mamma og pappa, og epleslang hos søstera, satte vi kursen østover. Stille begge to, også Tassen. Han lå rolig i sofaen baki, noe han sjelden gjør. Han merker nok stemningen han også.

Litt usikre på hvilken vei vi skulle ta, men kjørte uansett mot Voss. Tanken på Aurland-Hol lå og lurte siden det var lenge siden sist vi kjørte der, men det ble til høyre mot vidda da vi kom til Voss. I Eidfjord begynte magene å romle, og Tassen romsterte litt, så det passa med et stopp der. Etter et godt måltid thaimat fra en food truck og tur med Tassen kjørte vi videre.

Litt godt å komme hjem til egen sofa også nå.

Foruten en tysk bobil som ikke klarte å bestemme seg for om de skulle svinge av eller ikke, eller om de skulle prøve å komme opp i fartsgrensa, så gikk turen ganske så bra. Et stopp på vekta på Gol for å strekke på beina, kan vel nevnes. Ca 8-9 timer etter vi forlot Radøy parkerte vi hjemme på Kløfta, det tar sin tid over «haugen», men det går greit når vi tar litt pauser underveis.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ser at dette bare ble oppramsing i stedet for en interessant tekst, men det får så være. Vi er slitne, og nå skal vi få oss litt søvn. Var godt å ta kvelden i DETTE sengesettet nå. Så kan helga brukes på å hente oss inn litt igjen.

5 kommentarer

Camping / Reise07.05.2023

Hjemtur og bjørnespor

I dag var det hjemreise igjen. Det blir sånn når man bor langt unna familien, at man har to reisedager for å få én hel dag sammen. Det har vi rukket å bli godt vant til, og tar det som en tur. Mat og drikke har vi i bilen, og jaggu har vi dass også når maten og drikka skal ut igjen. Da vi sto opp i morges var det egentlig bare å få i oss litt mat og takke pent for laget før vi la i vei til bjørneland. Denne helga har vært nydelig!

Doc har blitt en reser på dasstømming, bare å åpne spjeldet over et høl i bakken!

Doc som var mindre gira på alle bakkene og svingene fra Røldal til Kongsberg, samt trafikken i Oslo, fant ut at det var verdt en times omvei via Odda. Greit nok for meg, eg kunne strikke den veien også eg. Utfordringen her var at enkelte sjåfører kan umulig ha vært på veier uten gul stripe før, så det gikk i rykk og napp hele veien. Vi tømte dassen i Odda før vi rulla videre mot Eidfjord, og opp Måbødalen.

Møtte en danske, men uten Skoda og campingvogn.

Det gikk egentlig greit unna, og været strålte med blå himmel og tørr asfalt. Men er man så syndig og titter på kartet på vei opp Måbødalen blir man bekymra for hvor mye veiarbeidere drikker på jobb, men sånn må det vel bli når det er så bratt. Vi kom oss omsider hjem og fikk parkert. Det første vi gjorde var å befare jorde, tok med Tassen og rusla på kryss og tvers, speida etter spor, men uten.

Litt usikker på om vi kan ha gått litt på feil sted, eller om jorde kanskje er for tørt eller hardt, men vi fant uansett ingen spor. Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

4 kommentarer

Camping / Reise18.12.2021

Endelig tur igjen!!

Skulle eg ha rabla ned noen ord om dagen i dag da? Vi har faktisk gjort noe annet enn å ligge på sofaen, selv om vi har sittet på ræv hele dagen. Vi tok oss en liten tur over haugen, eller over fjellet da, for å hilse på familien min. Vi bytter på å feire jul i øst og i vest, og siden vi i år feirer i øst, ville vi ta turen til vest litt før for å ønske god jul og bytte pakker.

Turen starta grytidlig, før fuglene rakk å fise, for det er 52 mil og nesten åtte timers kjøring. Det starta bra med fint vær, litt sørpe, en lastebil fremfor, og full tank med spylervæske. Nå tok det ikke lange tida før det minka på spylervæska, så vi kom oss greit forbi den lastebilen. Tok ikke stort lenger tid før vi havna bak neste bil, og spylervæska begynte å minke igjen. Alt før fjellet måtte vi stoppe og fylle, til Tassens store begeistring, han fikk markere nye steder.

Er jo unektelig vakkert dette berget vårt!

Oppover mot vidda var det nydelig vinterføre. Veien var strødd i stedet for salta, mye bedre å kjøre på. Sola skinte og fuglene kvitra. Så sjekka vi veikamera på Dyranut, og så ikke veien for skodde. Det løy, for å si det mildt, men her var det igjen salta. Kanskje drevet fra bilene har sota veikamera? Ikke godt å si, men igjen minka det på spylervæska, og vi måtte stoppe på Voss. Med tom blære, ferske boller og full spylervæsketank kjørte vi videre.

Hjemme på Radøy ble vi møtt av muttern og fattern som sto klare med stekt servelatpølse. Du synes sikkert ikke det høres spesielt ut, men vi vestlendinger setter stor pris på servelaten vår. Man tuller ikke med den. Hel servelat skjæres i tynne skiver, steikes, og serveres med hva du enn måtte ønske. Helt nydelig enkelt måltid. Nå er det dessert, jo, altså, noe godt i kopp og glass, så er det vel ikke lenge før natta her. God helg godtfolk!

2 kommentarer

Camping / Reise27.08.2021

Ville Vestlandet!

Jepp, det ser faktisk ut som vi bare skal være først på badet annenhver dag her, for i dag var det eg som vant kampen. På jobben gikk det unna, holdt nesten på å glemme kaffen, men fikk da omsider i meg en kopp. Nå skulle eg ikke jobbe full dag, for vi skulle jo fyre opp Gamle Røver og røyklegge en fjellovergang i dag.

Etter jobb gikk turen kjapt hjemom hvor eg skifta klær og røska med meg sminketaska, som forøvrig inneholder alt annet enn sminke, og kasta meg ut i bobilen. Tur var alt vi tenkte på her! Doc hadde hatt et ærend, så han var alt kommet hjem, og satt mer eller mindre klar i bilen.

En av dritepausene. Denne gangen var Doc kjappere enn Tassen.

Selv om vi kom oss avgårde tidlig måtte vi raskt stoppe, for Røveren var tørst. Etter noen liter diesel var alt klart, vi ga gass vestover, og neste stopp ble like etter Flå. Der sto Hanne og lufta hunden sin, så vi måtte slå av en prat henne. Lenge siden sist, så det var veldig koselig.

Utrolig nok har det ikke vært så mye trafikk i dag, men vi har selvsagt hatt noen minutter bak bilister som kanskje burde vært fotgjengere. Når maksfarten er 50 i 80 sona er kanskje ikke trafikk din greie. Men været har vært upåklagelig, like før vidda klarna det opp, og siden har vi hatt sol.

En liten handlerunde måtte til på Ustaoset, for vi hadde glemt å ta med noe spiselig og væsketilførsel, og Tassen var pissetrengt. Og like før Voss var det dritepause for Tassen, men her lukta det så mye tispe at tror du ikke pupertetslusa Tassen klarte å dra meg rett på ræv da?!? Joda, gikk bra. Nå begynner vi å nærme oss heima (Radøy ja), og der venter loff og reker til kveldsmat hos mine foreldre.

3 kommentarer

Camping / Reise28.12.2020

Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

0 kommentarer

Camping / Reise23.12.202023.12.2020

Luke 23; vi reiser med stil!

Da var dagen for å reise hjem til jul her! Eg som er 12 år i hode når det kommer til jul har selvsagt gleda meg til dette, og selv om ikke Doc har samme julestemninga sette også han pris på en tur vestover til min familie og mye god mat. Vi satte kursen vestover litt før kl 10 i morges, for Doc måtte innom senteret og bytte øreproppene mine, de valgte å ta kvelden i går ved å gå i smådeler.

Vel, vi kom oss raskt videre, og det har stort sett gått bra, og neste pitstop ble på Gol. Her kjøpte vi siste julegave, og tok en bedre lunsj før vi tøffa videre. Mye snø over Hardangervidda, men likevel fine kjøreforhold. Likevel så vi flere som trengte berging fra grøft og brøytekanter. Største utfordring var nok å beholde ro og besinnelse da rekka bak en Elbil begynte å bli lang. Han prøvde nok bare sårt å spare strøm, men da vi ble ganske mange biler i rekka bak fordi han lå i 40 begynte tålmodigheten å svinne hen.

Heldigvis skjønte han etterhvert hva speilene på bilen skal brukes til, eller kanskje han bare ikke hadde strøm igjen, han svinga uansett av og snudde. Da var det ekte juleglede her i Subaruen, og vi kunne kjøre videre i litt mer optimalt tempo.

Ikke mange stoppene har det blitt, men vi merker jo at ikke alle er like vant til munnbind, følte eg ble sett på som pesten på Voss. Men det driter vi i, for vi gidder ikke ta noen sjanser. Neste stopp ble på Biltema i Åsane, for Doc fikk den glimrende ideen å dekke bilen med julelys siste par km hjem til muttern og fattern. Og siste stopp ble nesten hjemme for å montere disse lysene.

Altså vi så jo ut som et rullende juletre, rett og slett grusomt, men vel så morsomt!

4 kommentarer

Camping / Reise25.09.2020

Ferie igjen!

Da var altså tida inne for å bruke opp de siste feriedagene mine. Doc har fler igjen, men i dag og mandag ryker mine siste to på en roadtrip. Du vet du begynner å bli gammel når du trenger to fridager for å ta ei helg på Vestlandet. Vi skal nemlig hjem til seters for å spise på oss litt spekk til vinteren. Muttern og fattern har invitert familien på krabbelag i morgen, og da selvsagt fårikål i kveld.

Tanken min var å kjøre grytidlig, for det tar jo ca en arbeidsdag å kjøre over denne haugen, men i går sa Doc han ville våkne ordentlig før vi kjører. Greit nok. Vi tok ut kl 11 i dag, og alt på Kløfta var første stopp. Forden var tørst. Og neste stopp var like etter Maura, da maste Tassen veldig på å tisse. Bensinstasjonen like etter Jevnaker ble vårt tredje stopp, Doc måtte ha mat, og Tassen måtte drite. Dette så ut til å kunne bli en lang tur.

Vel vel, neste etappe viste seg å bli noe lenger. Vi ble vitne til mye stygg kjøring da fire biler i rekka plutselig la seg ut samtidig rett før en sving, bare flaks det ikke ble avisoverskrifter av dette stuntet. Ellers har vi lagt bak flere sinker, farten varierte lenge mellom 50 og 90 i 80 sona. Over Hardangervidda gikk det radigt, og foruten telehiv var det ingen hindringer å melde om, bortsett fra et tissestopp for Tassen vel og merke.

Voss ble siste stopp før endt parkering. Det vil si, på Kiwi like før Voss for å være nøyaktig. Vi måtte ha påfyll av snacks og tørsteslukkere. Herfra gikk det rimelig problemfritt videre, og da vi parkerte på tunet hjemme ble vi møtt av en herlig odør av våte ullsokker. Fårikålen var klar til inntak!

0 kommentarer

Camping / Reise02.07.202002.07.2020

Bikkjekald fornøyelse

Nå begynner første del av ferien å nærme seg slutten her, over helga er det jobb igjen. Derfor har vi så smått starta på returen. Men før vi hekta på var det som de fleste feriedager i vest, egg og bacon til frokost. Det var nydelig som vanlig, og etterpå en forfriskende dusj, tannpuss og sånn HER, (min personlige favoritt). Viktig å freshe seg før man kjører videre vettu.

Etter å ha takka for oss var vi klare for avreise. Vi var ikke kommet lenger enn ned veien fra huset, før vi skjønte at vi igjen var sultne, og vi planla stopp på Sletta alt. Der fikk vi i tillegg fylt opp tanken på bilen, ja selv om Doc valgte feil pumpe, så han måtte strekke slangen rundt for å kunne fylle.

Av varm mat hadde de raspeballer, men selv om det frista tok vi oss ikke tid til det. Vi kjøpte chips og eplemost, og rulla videre. Neste stopp ble Gabben i Alverstraumen, ca 20 min videre. Her fikk vi både rollerburger og boller, og Doc kjøpte seg en genial liten gassgrill.

Da kunne vi omsider sette fart østover. Vi valgte å kjøre rett til Voss, og videre derfra mot Hardangervidda. Det er faktisk mye raskere enn Hemsedal, men 145 kr i bompenger på brua. «Tenk å falle så høyt a gitt, tenk om plutselig alt raser..?» kom det fra Doc midt på brua, og eg holdt på å pisse på meg! Tenk om det hadde skjedd da?? Eg banka i bordet, ja i dashbordet.

Brua holdt, og vi kom oss opp på vidda. Her har vi funnet en rasteplass for natta hvor trumaen får kjørt seg, for her oppe er det intet mer enn 3 grader. Det er bikkjekaldt, til og med Tassen liker seg best inne! Men vi har fin utsikt da, og vi fikk teste nye grillen, den kan tydeligvis brukes inne også. Etterpå kobla Doc opp TV så vi fikk underholdning, jo etter litt om og men, sleit med lyden. Doc og Tassen har tatt kveldsturen, og tror du ikke Tassen hoppa frivillig i elva da? Det må ha vært sjukt kaldt! Men nå er det pur avslapping på alle tre her.

Lettere frustrert over en dårlig kobling, men det ble lyd!

1 kommentar

Camping / Reise25.06.2020

På ville veier?

Man kan kjenne at Subaruen har puls, men det føltes også som at den er i ferd med å ebbe ut. Eg måtte ta Subaruen til jobb i dag, og det er ikke helt det samme som å kjøre Ford. Mulig eg er bortskjemt på bil, men eg liker Forden best. Den hadde Doc i dag, for han skulle gjøre alt klart til ferien.

Da eg kom hjem i dag var vogna kobla på, Tassen var utålmodig, og Doc like så. Men eg måtte ha en pust i bakken med surmelk og kavring, for formen har ikke vært bra siste dagene. Denne varmen er jo ikke helt bra for crohnsen, men det skal pokker ikke få ødelegge ferien.

Vi kom oss greit avgårde, og første stopp ble på Kløfta alt, vi måtte ha forsyninger. Med bilen fylt opp med iste og chips kjørte vi videre til Gol, hvor vegvesenet sto og vinka inn absolutt alle med henger. Bare sånn for å ha sagt det, sørg for å ha alle papirer og gyldig førerkort, for det blir mange kontroller denne sommeren.

Vi gikk klar, Doc har jo lappen på denne ekvipasjen, og vi kunne svinge innom Biltema for litt mer utstyr til veien videre. Det ble Hardangervidda i dag, sånn for å få litt variasjon. Fortsatt mye snø og telehiv der, trodde vi hadde ommøblert hele vogna, og Tassen ble utålmodig igjen. Litt fascinerende å ikke se en eneste tysk bobil på veien i dag da.

Nå har vi parkert i Kinsarvik, meget fin plass vil eg påstå. Men veien inn hit var verre enn veien på Radøy, her er det til og med varselskilt «Beware of local traffic”. Sist eg var her var når muttern og fattern hadde båt, og leieboeren hadde sommerjobb på Kinsarvik Brygge. Artig å se stedet igjen da, dette er jo Norge på sitt beste!

0 kommentarer