Trøtt som et uvær hadde eg bare tid og vei til jobb i dag. Fortsatt dårlig søvn og øresus da eg enda ikke har kommet meg til kiropraktor, men den trofaste kaffen fikk meg som vanlig i gang. Nei nå skulle eg jo ikke drikke kaffe på grunn av hjertebanken, men sånn får det bare bli, eg gidder ikke sitte hjemme i lengre tid fordi eg er trøtt.
Ved 11 tida måtte eg uansett dra fra jobb, for en dose medisin på Ahus. Må bare få benytte meg av sjansen til å gi den gjengen litt ros, de er en super gjeng. Til og med de ti minuttene på labben gikk med til småprat og latter. Da eg kom inn på IBD avdelingen satt noen med munnbind og noen uten, for sikkerhets skyld spurte eg i skranken hvordan ståa var. De så helst ar vi brukte det, så eg beholdt mitt på, og de andre tok på seg sine igjen.
Eg sitter jo en halvtime med denne slangen i armen, men den halvtimen går veldig fort, for det er alltid litt skravling om løst og fast. I dag, som de fleste ganger siste to år, gikk praten mest i korona og restriksjoner. Alle var glad for at vi nå så lys i tunnelen.
Siden eg var først hjemme i dag starta eg på middagen. Skrelte poteter og ei gulrot, og knakk av noen buketter blomkål, og la alt i en kjele. Dette skulle bli potetstappe. Doc kom hjem og overtok kjøkkenet, så det ble kjøttpølser til, og desserten ble minus. Sånn ellers har vi ikke gjort så fryktelig mye her, noen turer med Tassen bare. Han har forresten endelig roa ned rognpåsan igjen etter løpetid borti veien, så nå er han tilbake til lydig flink bisk.
