Sitter her med nervene i høyspenn og gruer meg. Skal gjøre noe av det aller mest ubehagelige eg vet om. Nesten så eg kaster opp av å tenke på det, det svimler faktisk for meg nå som det nærmer seg. I morgen skal eg operere hjertet.
Har nevnt det i bloggen tidligere, men kan forklare det kort igjen. Alle har en sinusknute, den kan beskrives som en liten strømknapp. Sinusknuten gir et lite støt til hjertemuskelen sånn at den pumper blod ned i årene som fører det ut i kroppen.
Eg har en ekstra sinusknute som sitter litt lavere, og denne gjør at hjerte mitt av og til pumper blodet i feil retning. Dette er til tider fryktelig ubehagelig, ofte vondt, og konstant merkbart.
Nå skal endelig dette fikses i morgen, men det er jo så klart en bakdel. Eg som knapt nok tåler at noen pirker ut ei flis i fingeren min, skal nå være våken under hele operasjonen, som kan vare i ca 4-6 timer! De går inn via lysken og må stimulere hjertet for å finne denne ekstra knuten, for så å fjerne den.
Tanken på å ha kirurgisk verktøy en halvmeter inn i kroppen, og i hjerte i mange timer, gjør meg fysisk uvel. Og på grunn av sånn som smittefaren er i verden nå, får eg ikke ha Doc med på sykehuset.
Det positive er at eg har holdt meg i frivillig karantene hele påskeuka, og ikke har noen symptomer på Covid19. Det ser ut til at eg slipper enda en utsettelse, så i morgen tidlig skjer det altså. Ønsk meg gjerne lykke til, og kryss fingrene om du vil.
