Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Først Ahus, deretter gjester!

Av søvn kan det nok ha blitt litt i minste laget i natt da døgnet nærmest ble snudd etter Karmøyturen, så joda, det var hardt å stå opp i morges. Enda hardere var det å løpe ut i morgenkåpa og starte bil i -13,4 i morges. Spent på om våren i hele tatt dukker opp her på prærien, for det meldes blå grader så langt yr kan se. I fjor på denne tida satt eg ute i T-skjorte og strikka, det er bare å drite i nå, det blir nok DENNE ei god stund til, ja!

Det standard sykehusbilde vettu, bare nå også med glovarm panini!

Jobben gikk sin vante gang, bortsett fra at nå var det tid for medisin igjen. Etter fire timers sjauing på lageret dro eg dermed innover til Ahus. Mye rart å se på veien, og utrolig fascinerende hvordan kjøremønsteret brått endres så fort det er en lensmann på veien. På lab’en på Ahus pleier eg være i Øhjelp-køen fordi eg skal videre rett inn på timen min, men det tror eg de hadde glemt. Ble sittende i det vide og breide, og sulten pressa på som en rambukk mot låst dør.

Etter å omsider ha tappa noen glass var eg snar med å hanke i land en panini, hvilket eg begynte å gølve før eg rakk kjenne hvor varm den var. Med brent gane fikk eg i neste luke stotra frem «IBD?», og de sendte meg inn på medisinrommet. Her fikk eg vite at de ikke lenger brukte Øhjelp-kø, så eg må bare møte opp enda litt tidligere for blodprøver neste gang. Greit!

Mamma og pappa stod også for kveldsmaten i dag!

En pose Infleximab (biologisk medisin) seinere var eg alt på vei hjem. Det vil si, innom Kløfta først for å hente en pakke garn, og deretter hjem. På tunet sto en velkjent bobil, og på kjøkkenet dufta det snart mat. Mamma og pappa hadde ankommet, og Doc var godt i gang med en middag lagd på ribberester fra mamma og pappa. Dermed ble kveldens sysler skravling og strikking. Nå må eg få ferdig sokkene til Claes så eg kan begynne på genser!

 

Snap/insta

Da snakker vi hjernetåke!!

I dag sto eg opp før Tassen rakk å komme opp trappa, han var noe forfjamsa da eg kom sigende ned. Eg måtte opp litt tidligere, for eg ville rekke å dusje før eg dro inn på Ahus. Dusjen rakk eg med god margin, litt jogurt også. Er ikke stort annet eg får i meg. Hadde faktisk så god tid at når eg satt på dass kom Doc hamrende inn døra, det var lunsjtid og han måtte på do han også. Så samkjørte er vi, at vi til og med må på dass samtidig.

Så klar for å få medisin vettu!

Eg kom meg innover, fortsatt i god tid. Siden eg er sykemeldt og slapp dra i jobbklær hadde eg på meg DENNE kjolen, ville for en gangs skyld føle meg litt fin da. Fant raskt parkering, og tenkte på om det kom til å gå like greit i morgen. I dag skulle eg få medisin, og i morgen skulle eg hatt time hos gastrolegen. Jepp, eg skriver «skulle» for en grunn, bare les videre så forstår du fort hvorfor!

Fikk tatt de faste blodprøvene, kjøpte kaffe, og rusla videre mot medisinrommet. Men sekretæren på IBD satt med et tomt blikk da eg sa navn og fødselsnr, hun fant meg ikke noe sted i dagens timelister. Var det feil hos sykehuset, eller hadde hjernetåka spilt meg et puss? Joda, denne svima har tatt feil av ei hel uke, begge timene er neste uke! Men det som var mest merkelig er hvordan eg fikk tatt blodprøver, for de prøvene er nemlig ikke rekvirert før i neste uke.

Hjemme igjen uten medisin…

De sendte meg hjem og lovde å finne ut av dette selv, så lenge eg bare kommer tilbake neste uke. Joda, eg kjørte hjemover, lettere forundra over hele situasjonen. På vei hjem fikk eg andre tanker i hode og dro innom butikken. Vi drar jo vestover i morgen, så eg måtte ordne gave til konfirmanten som vi skal feire i helga. Og så måtte eg ha litt mer garn. Eg er der alt, at eg får panikk når det minker. Snart ferdig med en sokk til Doc nå, da gjenstår bare en til.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Lillelørdag på Ahus

Trøtt som et uvær hadde eg bare tid og vei til jobb i dag. Fortsatt dårlig søvn og øresus da eg enda ikke har kommet meg til kiropraktor, men den trofaste kaffen fikk meg som vanlig i gang. Nei nå skulle eg jo ikke drikke kaffe på grunn av hjertebanken, men sånn får det bare bli, eg gidder ikke sitte hjemme i lengre tid fordi eg er trøtt.

Ved 11 tida måtte eg uansett dra fra jobb, for en dose medisin på Ahus. Må bare få benytte meg av sjansen til å gi den gjengen litt ros, de er en super gjeng. Til og med de ti minuttene på labben gikk med til småprat og latter. Da eg kom inn på IBD avdelingen satt noen med munnbind og noen uten, for sikkerhets skyld spurte eg i skranken hvordan ståa var. De så helst ar vi brukte det, så eg beholdt mitt på, og de andre tok på seg sine igjen.

Eg sitter jo en halvtime med denne slangen i armen, men den halvtimen går veldig fort, for det er alltid litt skravling om løst og fast. I dag, som de fleste ganger siste to år, gikk praten mest i korona og restriksjoner. Alle var glad for at vi nå så lys i tunnelen.

Miniis, for et artig og diettvennlig konsept!

Siden eg var først hjemme i dag starta eg på middagen. Skrelte poteter og ei gulrot, og knakk av noen buketter blomkål, og la alt i en kjele. Dette skulle bli potetstappe. Doc kom hjem og overtok kjøkkenet, så det ble kjøttpølser til, og desserten ble minus. Sånn ellers har vi ikke gjort så fryktelig mye her, noen turer med Tassen bare. Han har forresten endelig roa ned rognpåsan igjen etter løpetid borti veien, så nå er han tilbake til lydig flink bisk.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

På sykehuset igjen

Etter nå å ha krangla med Ahus i et år, har de endelig å å gjøre ting bittelitt riktig her nå! Wow! Ja eg har omsider fått en veneflon, som forøvrig verker litt da, og får medisin intravenøst. Det kjennes litt kaldt, og noe ubehag er det jo, men det føles topp å endelig få den medisinen som skal være uten bivirkninger! Ja selvsagt med forsinkelser i dag også, rart at eg skal straffes fordi pasienten før meg er forsinka, burde jo bare tatt meg inn først da..? 

Sto opp kl 7 i dag, og fresha meg kjapt og gale. Turen inn var som en dans på roser. Forden er god den, og det så jaggu ut som alle på E6 hadde det travelt i dag. Til og med politibilen lå godt over fartsgrensa, uten å bry seg om at alle andre kjørte like fort. Den meteren de lovde med snø i natt var heldigvis ikke mer enn en cm.

Vel fremme fant eg omsider parkering, og kunne løpe inn. Trakk en kølapp på labben for blodprøver, og siden det var 11 stk før meg kunne eg korte ned ventetida litt på dass. Eg lurer fælt på hva som har skjedd der inne egentlig, en stram fæl eim av parfyme reiv i nesehårene da eg gikk inn! Har folk virkelig med seg parfyme for å overdøve drittlukta si på offentlige toaletter?

Så var det min tur på laben for de obligatoriske blodprøvene, og etterpå videre opp på gastromedisinsk poliklinikk. Der måtte eg som sagt vente ei god stund, men fikk jo da tid til å skrive litt til bloggen. Og joda det var nok tid til å sjekke alle sosiale media flere ganger. Jaggu godt en har brukbar tlf i disse dager, når man gjerne må innom et venterom i ny og ne. 

Eg rakk også å spise en utmerket frokost på kiosken her. Men altså, her sitter eg og leser x antall «god morgen» på innboks, men noe god morgen er det ikke nødvendigvis! Eg er tom for snus, og det selges jo så klart ikke på et sykehus. Den var faktisk litt drøy! 

Ellers kan eg meddele at dette ble litt mer omfattende enn eg hadde sett for meg. Siden eg har et gen som gjør at eg ikke tåler imurel (vanligste medisin), må eg gå på noe annet i tillegg til IBD infusjon (biologisk medisin). Så nå har eg lært meg å sette sprøyter med cellegift på meg selv, og må gjøre det en gang i uka et halvt år. Men eg slipper de store bivirkningene, og det tar ikke livsgleden på samme måte som imurel, så eg er positiv til dette! Må bare sitte i to timer med nåla i armen…

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top