Smerter etter undersøkelsen

Som forventa ble natta lang, og med nøyaktig null minutters søvn var eg ferdig dusja og klar da Doc sto opp kl 6. Slapp jo å forsove meg da. Satt klar i sofaen og mimra tilbake til de glade fjortisdager da døgning var spennende og moro, da vi satt oppe hele natta i sånne HER uten en bekymring i verden, mens eg nå ikke kunne fatte at eg en gang digga det. Det som var mest spennende i natt var om eg rakk en dusj mellom doturene. 

Det obligatoriske sykesengbilde, klar for action!

På vei innover var det litt kø, men vi rakk det greit. Det vil si, eg løp inn mens Doc kjørte videre på noen ærender. Ble møtt av en travel gjeng, de dreiv å flytta litt på avdelingene, så eg fikk seng på en annen avdeling. Der fikk eg den tradisjonelle lange skjorta og en vakker shorts med åpning bak, og fikk det på meg i en fart. Følte nesten eg hadde glidd rett inn på Granka i dette antrekket da det minna om tunika og tights.

Det gikk ikke lange tida før eg kom inn. Der fikk eg en spray som bedøvde halsen, og heftig sovemedisin i armen, og borte ble eg. De kunne sikkert ha gjort hva som helst med meg, men eg stoler jo greit på fagfolk da, og lot det stå til, de skulle bare ta koloskopi og gastroskopi. Eg våkna i toppform, og da de etterspurte formen kunne eg stolt svare «som tre Jack og cola». De flira og sa det var bra. Etter ei stund spurte de igjen, og da eg svarte «som én Jack og cola» trilla de meg tilbake til første rommet.

Her på ca tre «Jack og cola».

De så ikke noen merkbare forandringer, og da det ikke er mulig å teste for long covid ble det ikke dratt noen konklusjon i dag. De sa bare at det sannsynligvis var long covid som gjorde det. Etterhvert fikk eg gå, og gikk da rake vegen ned på Narvesen, nå skulle eg ha MAT! Kjøpte ei ekstra stor ostepølse og rusla ut på parkeringen hvor Doc nå venta.

Synes det var litt rart at den pølsa ble så vond å svelge, men fikk trua den ned. Hjemme titta vi litt på TV før eg slokna fullstendig, litt usikker på hvor lenge eg sov, men trengte det virkelig. Da eg prøvde å spise ut på kvelden var det komplett umulig. Nå er det så vondt i bringa at ikke engang spagetti glir ned, og det er litt uvanlig. Hatt gastroskopi mange ganger, men aldri med sånne smerter etterpå. Fortsetter det i morgen ringer eg Ahus, må jo ha mat!

 

Snap/Insta

Oppdatering fra kosekroken!

Jess, da er vi direkte inne fra ramma. Her er vi åpen og ærlige, og de som synes akkurat dette blir for mye info må tenke over om det kan være de som gjør det så vanskelig for mange å ha slike sjukdommer. Det er nemlig dritt nok fra før, om det ikke skal være ekkelt og tabu i tillegg. Vi er ganske så mange med diverse fordøyelsessykdommer, det er ikke så unormalt.

Rett fra kosekroken!

Grunnen til faste og tømming er, som nevnt i forrige innlegg, at eg skal undersøkes på Ahus i morgen. Eg gruer meg ikke til selve undersøkelsen, men til å sitte halve natta på dass, og å måtte møte opp så tidlig som 07:30. Morgener er sjelden det beste en med crohns vet, så det å stå opp tidlig etter lite søvn blir nok det verste.

Nå kommer ikke eg til å merke stort uansett, for eg får koloskopi og gastroskopi i full narkose. Før fiksa eg det greit uten, men etter en hendelse der slangen butta i halsen, og flere holdt meg nede så det hele ble traumatisk, har eg ikke klart det. Synes uansett det er helt topp å ikke vite hva som skjer, og ikke merke noe. Det morsomme blir jo selve innsovningen og oppvåkningen, det er alltid litt merkelig, og faktisk moro.

Doc har sagt seg villig til å kjøre meg, så den delen er i boks. Han har noen ærend han kan få unna i mellomtida, to fluer i en smekk der. Så er eg bare glad det er Narvesen på Ahus, for etter undersøkelsen skal eg ha den feiteste ostepølsa de har liggende, helst med bacon rundt og overlast av ketsjup og sennep! Gud eg er sulten nå!

 

Snap/Insta

Derfor faster eg!

Siden så mange spør hvorfor eg faster i dag bestemte eg meg for et ekstra innlegg som bare forklarer det. Lover å holde det kort og uten avsporinger.

Dette er det eg får av næring i dag. Smaker ikke ille, men blir fort sulten igjen!

Eg har crohns, en autoimmun sykdom som gir kroniske betennelser i fordøyelsen, altså fra munn til fisering for å si det rett ut. Betennelsen kommer og går, og flytter stadig på seg. Alt dette gjør at hele kroppen jobber på høygir med immunforsvaret konstant, hvilket gjør meg mye sliten. Betennelse gjør også at tarmen ikke alltid tar opp riktig næring, så ledd og muskler verker i tide og utide.

De som vet, de vet! Ikke mitt favorittlegemiddel!

Eg lever vanligvis helt greit med dette, men da eg fikk korona i sommer ble eg verre, og har enda ikke kommet meg helt tilbake dit eg vil være. Korona kan nemlig angripe autoimmune sykdommer, og da vil det ta tid å bli kvitt det igjen. Dermed skal eg inn på Ahus i morgen og ta både koloskopi og gastroskopi for å se om noe kan gjøres, eventuelt endringer i medisin kan hjelpe.

Så til dere som sier eg er fin som eg er, og ikke trenger slanke meg; eg vet det! Eg gidder bare ikke være trøtt og ha vondt! Faster fordi eg må det før undersøkelsen.

 

Snap/Insta

Kjemisk krigføring?

Nå i mars er det to ting eg har grua meg fælt til. Det vil si, hjerteoperasjon gruer eg meg fortsatt til da, men i dag (og litt i går) var egentlig det verste en person kan gjøre som pasient. Joda, man må gjennom mye rart av og til, for disse tarmene er jaggu noen luringer. Sjarmen med tarmen har eg liksom ikke helt skjønt, for det som foregår inni der er alt annet enn sjarmerende!

Nei, det er ikke Holzweiler selv om det kanskje kan minne om designet…

I dag var altså dagen for koloskopi. Det vil si at en lege skulle putte en slange på nesten 1,5 m opp i stjerten min, for å se om han fant noe snusk. For å få til dette måtte eg så klart tømme tarmene helt, hvilket faktisk er den aller verste delen av hele undersøkelsen. For å tømme tarmene helt må man nemlig drikke noe skvip som minner mest om maursyre. Dette smaker så sjukt begredelig, at det virker som utviklinga av dette stoppa under andre verdenskrig. Skulle virkelig tro de klarte å lage bedre smak nå i 2020.

Kjemisk krigføring, kan minne om maursyre.

Tok første dose i går kveld. Det skulle tas kl 19, men eg drøyde til kl 20 fordi eg hadde spist litt seinere enn eg skulle. Vel vel, disse 5 dl med maursyre skulle eg fått i meg på 30 min, det brukte halvanne time forbi smaksløkene og brekningene her. Jaggu funka de likevel gitt, for eg ble da sittende på dass i to timer. Andre dose i dag tidlig ble ganske så lik første, og igjen noen timer på dass. Doc måtte ta morgendoturen i vogna, for dassen inne var jo okkupert av kjemisk krigføring.

Vel tømt (trodde eg) tok eg en dusj, for det er greit å føle seg rein når man skal flekke ræv til en lege. Etter dusjen bar det pokker meg rett på skåla igjen. Men så gikk turen til Ahus, og Doc måtte kjøre siden eg skulle få morojuice i armen. På Ahus fikk eg ei sånn nydelig bukse uten ræv, følte eg hadde sklidd rett inn i Paradise Hotell, men lot det stå til.

Hele den slangen var oppi nugattistjerna mi

Sykepleieren satte kanyle og putta morojuicen i med en gang, og undersøkelsen kunne starte. Her er det egentlig ikke så mye å skrive hjem om, eg kjente de pirka i meg med slangen, men ellers lite å melde. Tykktarmen så faktisk meget bra ut, hvilket betyr at eg sikkert snart blir kalla inn til en MR av tynntarm. Men men, med vel overstått undersøkelse kunne eg endelig spise, og dermed ble det et herremåltid på fin restaurant, nemlig BurgerKing!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top