Nå i mars er det to ting eg har grua meg fælt til. Det vil si, hjerteoperasjon gruer eg meg fortsatt til da, men i dag (og litt i går) var egentlig det verste en person kan gjøre som pasient. Joda, man må gjennom mye rart av og til, for disse tarmene er jaggu noen luringer. Sjarmen med tarmen har eg liksom ikke helt skjønt, for det som foregår inni der er alt annet enn sjarmerende!
I dag var altså dagen for koloskopi. Det vil si at en lege skulle putte en slange på nesten 1,5 m opp i stjerten min, for å se om han fant noe snusk. For å få til dette måtte eg så klart tømme tarmene helt, hvilket faktisk er den aller verste delen av hele undersøkelsen. For å tømme tarmene helt må man nemlig drikke noe skvip som minner mest om maursyre. Dette smaker så sjukt begredelig, at det virker som utviklinga av dette stoppa under andre verdenskrig. Skulle virkelig tro de klarte å lage bedre smak nå i 2020.
Tok første dose i går kveld. Det skulle tas kl 19, men eg drøyde til kl 20 fordi eg hadde spist litt seinere enn eg skulle. Vel vel, disse 5 dl med maursyre skulle eg fått i meg på 30 min, det brukte halvanne time forbi smaksløkene og brekningene her. Jaggu funka de likevel gitt, for eg ble da sittende på dass i to timer. Andre dose i dag tidlig ble ganske så lik første, og igjen noen timer på dass. Doc måtte ta morgendoturen i vogna, for dassen inne var jo okkupert av kjemisk krigføring.
Vel tømt (trodde eg) tok eg en dusj, for det er greit å føle seg rein når man skal flekke ræv til en lege. Etter dusjen bar det pokker meg rett på skåla igjen. Men så gikk turen til Ahus, og Doc måtte kjøre siden eg skulle få morojuice i armen. På Ahus fikk eg ei sånn nydelig bukse uten ræv, følte eg hadde sklidd rett inn i Paradise Hotell, men lot det stå til.
Sykepleieren satte kanyle og putta morojuicen i med en gang, og undersøkelsen kunne starte. Her er det egentlig ikke så mye å skrive hjem om, eg kjente de pirka i meg med slangen, men ellers lite å melde. Tykktarmen så faktisk meget bra ut, hvilket betyr at eg sikkert snart blir kalla inn til en MR av tynntarm. Men men, med vel overstått undersøkelse kunne eg endelig spise, og dermed ble det et herremåltid på fin restaurant, nemlig BurgerKing!
