kutt – Doc & Dask

Mat, Typisk Doc&Dask28.11.2022

Fiasko i går, blodig alvor i dag!

Glemte å nevne den største fiaskoen i går! Nå er det ikke sånn at eg skal fordele noe skyld her, for det var eg som kjøpte jækelskapen. Doc tilbød seg bare å tilberede det. Han kokkelerte mens eg var håndlanger. Først stekte han litt grønnsaker, så bad han meg måle opp 0,75 l hvitvin. Vi synes nå det hørtes drøyt ut, men lot det gå.

Da høyrygg lå på ei seng av grønnsaker dynka i vin i en form klar for langtidssteiking, leste Doc oppskrifta en gang til for å dobbeltsjekke. Da slo det meg, han leste pokker meg desiliter! 0,75 dl! Fader, tror du ikke vi måtte helle ut nesten 7 dl vin da? Vel vel, etter tre timer skulle mør høyrygg nytes! Kort fortalt; det verste kjøttet vi har smakt. Fullt i slintrer og seigere enn en gamle piggdekk, ikke engang Tassen satte pris på det. Aldri mer høyrygg her!

Er mandagen dritt? Legg på deg litt! – sitat meg!

Dagen i dag har da vært noen gode hakk bedre. Det vil si, ikke min beste arbeidsdag, men det er nå så. Etter jobb hadde eg flere ærend. Måtte blant annet hente julestjerna (HER er den ikke utsolgt enda), handle litt, hente julegave på posten, samt titte (og shoppe) i godtebutikken på Jessheim. Hjemme igjen var målet å få opp den nevnte stjerna da, må selvsagt ha den i kjøkkenvinduet.

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Har vaska stjerna, ja. Fornøyd med egen innsats.

Pakka opp og begynte monteringen, men det var da veldig skarpe kanter på stjerna. Den kommer i tre deler, kabel, fremside og bakside, og dette måtte settes sammen nærmest som Lego. Etter å ha fått ca 18 kutt på fem min, og sausa inn stjerna i blod, måtte eg frem med plaster. Men med polstra fingre og rå makt kom endelig den fine, gammeldagse, og sårt savna stjerna på plass! Vel verdt både blod og svette!

0 kommentarer

Storytime21.03.2022

Hever ene øyenbrynet!

Dagen i dag har egentlig vært som de fleste andre mandager, bare med unntak av litt knasing i nakken hos kiropraktor. Vil tørre å påstå at eg øyner en ørliten bedring alt. I helga var det flere ganger at eg glemte øresusen helt, ergo den har vært mindre forstyrrende. Foruten en liten tur på butikken i dag har det vært lite spennende her, det eneste eg kan melde om må være min undring over folk som ligger i 50-60 i 80 sona, og brenner i fra meg når vi kommer inn i 60 og 70 soner. Merkelig, de vet vel ikke hva et oppheva-skilt er for noe.

Ikke at det plager meg da, men det er tydelig forskjell på bryna. Øye er i alle fall ikke blått lenger!

Ellers kan eg jo alltids skrive hjem om dette øye mitt da, blåfargen er nå offisielt helt borte, og igjen sitter der bare et lite arr. Faktisk så er eg meget fascinert over at hver gang eg tryner, så er det utelukkende venstre øyenbryn det skal gå ut over. Det er jo ikke akkurat første gang eg har fått briller klistra inn i skolten, ser du nøye nok på det nederste bilde vil du faktisk kunne skimte minst tre arr.

At disse søte brillene kunne sette merke som fortsatt er der 33 år etter! Jada, har selvsagt tatt vare på mine første briller!

Første gang var eg fire år. Eg og leieboeren løp frem og tilbake på gården hjemme, som unger gjerne gjorde når de kjeda seg før. Uten at eg hadde fått det med meg hadde pappa satt opp linje (strømgjerde, bare uten strøm) for å få hjem kyrne på ettermiddagen, og eg løp rett på, snurra rundt et par runder, før eg deisa i bakken med nebbet først. De brillene hadde en sånn fin sommerfuglpynt som på daværende tidspunkt satt fast midt over øye. Overlevde! Var lov å slå seg før i tida.

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Oppe til venstre her er et lite halvrundt arr pluss ett som man ikke ser i brynet, begge fra samme vedkubben, midt over øyenbryn er arret etter sommerfuglen, og det røde fra glattisen på Skasenden for to uker siden.

Andre arret er mer inn mot midten over nesa, og ett skjult i brynet, i tillegg ett på nesa, men det er gjemt bak brillene. Det var for 10-12 år siden, at eg skulle ut og hente ved. Hadde sånne beige catsko med lange lisser og store løkker, og selvsagt et par hemper til å tre disse i oppover. Du skjønner hvor vi skal? Ei løkke fra én sko hekta seg i hempa på andre skoen, og eg stupte! Det siste eg så før det ble mørk var en stående vedkubbe. Den gang overlevde brillene, men da fikk tre kutt i fjeset og ett i stoltheten.

1 kommentar

Helse07.03.202207.03.2022

Legesjekk på blåveispiken

Det blei til at eg holdt meg hjemme i dag. Godt forslått av å ha glidd på isen, og mye skallebank etter å ha skalla ned bobilen med øye, da er det greit å leges litt. Vi hadde jo ganske så riktig forsøkt å strø der vi sto parkert, men det hadde selvsagt smelta ned i isen av solsteiken på dagtid. Det var rein stålis på hele område.

Siden dette øye verkte så mye, og at eg har vært litt svimmel innimellom, bestemte eg meg for å ringe legen. De ville naturligvis ta en titt, og ba meg komme inn på en time. Det var mindre deilig å dusje med dette kuttet, men det måtte gjøres om eg skulle bevege meg i offentligheten. Tannpussen gikk det bedre med.

Et par painkillers gjør susen! (Grunnen til at den ikke er på samme side som i går er at da tok eg bilde i speilet)

Hos legen kom eg inn med en gang, det er heldigvis sjelden mye venting der, enda så flinke de er. Legen titta og kjente, og trykka så eg nesten skreik. Siden kuttet er et par dager gammelt ville hun ikke ta sjansen på å åpne opp for å se hvor dypt det var, da hadde vi risikert å gjøre det verre. Videre sjekka hun beinstrukturen uten å finne store avvik.

Resultatet hun kom frem til var at det ikke var noen brudd, kuttet er vi litt usikker på, men det skulle få gro videre i fred, og eg har sannsynligvis pådratt meg en aldri så liten hjernerystelse. Fikk beskjed om å ta det rolig et par dager, og ikke kjøre bil, så eg kjørte pent og pyntelig rett hjem igjen hvor eg har holdt sofaen og ikke gjort større anstrengelser enn å bytte kanal på TV og gått på do.

6 kommentarer

Helse03.03.2021

Blodig alvor, og Doc bare lo!

At eg i dag var i ustand og ikke kom meg på jobb tross denne HER, var nok en konsekvens av trefellinga etter jobben i går, men eg skulle uansett innom Ahus i dag for medisin rett i armen. Eneste utfordringen på Ahus ble å finne ledig parkering, ikke nok med at det var kaos av gretne bilister som krangla hver gang noen kjørte, men ei halv rad var opptatt av taxier som bare sto der og venta på tur. Lurer på om dette i hele tatt er lov på en parkering man må betale på.

Nøye planlagt matchende antrekk på Ahus i dag!

Etterpå stakk eg innom butikken for å kjøpe poteter til fiskepinnemiddagen Doc så pent hadde spurt om. Eg derimot, ble mest frista av rotgrønnsakene, og klarte å trumfe gjennom en lapskaus. Vel hjemme begynte eg raskt å kutte opp grønnsakene, og fikk de på kok. Synes det ble litt lite persillerot, og skulle bare nett ha i litt mer, noe eg brått skulle få angre på.

Den tjukke enden på rota var så hard at eg la hele min stigende pandemivekt på kniven. Da gikk kniven tvert gjennom både persillerot, tommeltupp og negl! Det var utrolig nok ikke vondt, og lite blod, men kvalmen bredte seg i hele kroppen. Måtte til og med sette meg, dæven så pinglete eg er da! Tror faktisk eg svima av et øyeblikk der, og Doc som prøvde å hjelpe meg med rensing og plaster mens eg stritta i mot, sleit virkelig med å holde latteren tilbake.

Det er faktisk ganske nært en sykemelding dette her! Beklager groteskt bilde.

Det var nok et rart syn, meg som sto på kne og hang over kjøkkenbenken, mens Doc måtte holde meg fast for å stoppe dette kuttet. Joda, etter å ha polstra tommelen og konstatert i fellesskap at eg er alt annet enn tøff angående egne skader, kunne eg omsider kutte resten av den hersens persillerota og pølsene. Lapskausen ble heldigvis mer vellykka enn mine kokkekunster.

6 kommentarer