Denna dagen ble ikke starta på den måten jeg hadde planlagt. Våknet av en litt ubehagelig smerte nederst i brystet og rimelig høy puls, og tenkte med min superhjerne at detta går over bare jeg kommer meg på beina. Jeg lot dragen sove videre ved siden av meg, og fikk kraka meg opp.
Gikk ned på badet og gjorde unna de daglige skjønnhetsbehovene der, før jeg tvangsfora dyret som måtte ut på en mårrans tur for å bli kvitt sine avfallsstoffer. Fant fort ut at det kom til å bli en kortere luftetur for dyret enn vanlig da dissa smertene tiltok og begynte å dra seg ut i ryggen.
Jeg kom meg inn og fikk velta meg ned på sofaen, og tankene begynte å dra seg litt inn mot hjertetrøbbel. Ikke så rart kanskje, da man har kommet seg til den alderen at det blir mere og mere sannsynlig. Smertene ble bare verre så jeg fikk rista liv i dragen som lå som det vanlig slaktet oppe. Vi ble enige om å kanskje ringe legevakta, og dem sendte da ut musikkbussen sin.
Etter litt hit og dit så havna jeg til slutt på Kongsvinger sykehus. Der starta dem med de vanlige covid spørsmåla man må svare på, og når det var gjort ble jeg sendt direkte ned på isolasjon. Det er der de fleste går i gult, og minner mest om en sånn plass du ser i en katastrofefilm når alt håp er ute.
Jeg tenkte «rekker jeg ikke bli 50 allikevel, hadde det vært jævlig kjett å bli slått akkurat på målstreken» og måtte le litt for meg sjøl i skjegget, men der lå jeg da og ble tatt godt vare på med slanger og ledninger hengende rundt omkring på kroppen.
Dem tok prøver i bøtter og spann samt finger’n opp der sola sjelden skinner. Så etter noen timer på et kjellerrom som nålepute, sitter jeg nå hjemme igjen, dog i karantene da dem også tok en sånn covid-19 test som jeg må ha svar på først.
Helsevesenet i Norge sies å væra av de beste, noe jeg skal si meg 100% enig i, for jeg vet litt hva jeg snakker om da jeg har vært innom et par sykehus og legevakter rundtomkring i verden. Sikkert noen som lurer på hva som egentlig skjedde inni denna flotte og muskuløse kroppen, men det tenker jeg at nesten må bli en privat greie.
– Doc
