Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Pinlig uhell under trefelling…

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

 

Snap/Insta

Moro så lenge det varte

Lenge har eg vært i kjempeform. Etter eg fikk første vaksinedose i april i fjor begynte crohns’en min å bedre seg, etter andre og tredje var det som om magen min var frisk. Det spekuleres i om hjelpestoffene i vaksina har påvirka medisinen min. Eg har vært sliten, men uten mageknip. Helt til de siste ukene. Da tinnitusen økte kom brått hodepinen og mageknipen også tilbake, og det har bare økt.

Her har eg lagt i dag da.

Kom meg altså ikke på jobb i dag, men sto likevel opp og tok meg en dusj. Alt blir bedre om man føler seg fresh. Tenkte å gå en lang tur med Tassen, for frisk luft er beste medisin mot hodepine, men da vi kom et stykke på vei måtte vi pent snu. Det fløt med glasskår på begge sidene av veien, og eg måtte få Tassen hjem for å vaske og sjekke føttene hans. Det hadde heldigvis gått bra, men det var nok stress til at skallebanken økte.

Så skulle eg lage middag til Doc da, seibiff med løk, poteter og grønnsaker. Starta med å ta fisken ut av fryseren, for så å oppdage at vi ikke hadde poteter. La fisken pent tilbake i fryseren og fant frem pølser. Det ble pølsegryte med makaroni. Høvdingen var fornøyd, og i morgen står det nå seibiff på menyen. Ellers har eg slitt sofaen jevnt og spist Paracet i dag, i håp om at en hviledag var nok for å kunne dra på jobb i morgen. Og så vurderer eg å ta fjerde vaksinedose og se om det hjelper.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Overraskelse i dusjen!

Joda, magen kom seg litt utover kvelden i går, så planen var å dra på jobb i dag. Utfordringen kom da eg skulle legge meg. Hadde gjort meg ferdig på badet og sto på kjøkkenet iført kun morgenkåpe for å ta meg et glass vann da panikken greip meg. Rakk bare så vidt dassen, og der ble eg sittende ei stund utover natta.

Etter lite og dårlig søvn valgte eg å bli hjemme i dag, og det skulle vise seg å være et smart trekk gitt. Hele formiddagen gikk nemlig med på dassen, og man trives gjerne best på egen porselenshest.

Når man har så dårlig mage at dasspapir ikke lenger er et alternativ fordi det svir, da tar man gjerne våtservietter i stedet. Men når det også brenner som pokker bak, da har man bare ett valg igjen. Eg hadde uansett tenkt å dusje i dag, så da var jo saken grei da.

Du vet når man gjerne har så mye luft i magen at man kan fjerte hvert tiende minutt en hel dag, men ikke kan stole på fisen? Ja du gjetta riktig, eg skulle bare lette litt på trykket i dusjen og endte med å måtte vaske meg selv på nytt og i tillegg vaske dusjen.

Frisk som en fisk er det noe som heter, da ble det fisk i dag!

Ja det er sjarmen med tarmen og crohns og alt det der. Man blir fort vant til det, og lærer gjerne hvordan man reagerer. Likevel kommer det titt og ofte overraskelser, må jo være topp for folk som elsker det! Men nå skal eg ikke forstyrre dere mer med drittprat på ei stund, for nå tror eg det har gått over her. Lunsjen er smurt til i morgen, og eg er klar for en dag på jobb. Det er heldigvis nok av dasser der også!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Trodde det var luft!

Midtuke pleier vanligvis å være lovende, ja selv om det er like langt unna helg begge veier. Eg gjorde som vanlig, reiste på jobb i god tro og i god form. Fylte opp kaffekoppen og satte i gang, dagen skulle bli meget oppegående selv om snøen dalte i god driv sidelengs utenfor. Vi vet vel nå etterhvert at det er normalt i mai.

Ikke verste plassen å bli sittende!

Vel vel, det gikk ikke lange tida før det buldra i bringa, men eg tenkte ikke mye over det, og fortsatte der eg holdt på. Crohns har jo en tendens til å romstere litt rundt. Så begynte det i mellomgulvet, la gå, tenkte eg. Men da den velkjente stikkinga i sida satte i gang var det bare å sette på munnbind og gå målretta mot dassen. Joda, de fleste kollegaer har nå lært at man stopper ikke meg når eg går kappgang.


Etter å ha gjort både grovarbeid og papirarbeid på det lille pauserommet vendte eg tilbake til min arbeidsstasjon. Her var det egentlig ikke stort mer eg fikk gjort, for mageknipen bare økte på, og det var snart ikke lenger mulig å stå oppreist.

Før noen spør hva som står på veggen, må ha litt lesestoff når man er storforbruker av det lille kontoret.

Rakk så vidt å kjøre hjem før neste runde, og etterpå la eg meg på sofaen i fosterstilling med en god dose selvmedlidenhet og dette HER. Igjen romla det i magen, men denne gangen var det bare luft – trodde eg… Uten å gå i detalj kan eg trygt meddele at eg er sjeleglad for at eg dro hjem fra jobben så ingen fikk se hva som skjedde! Nå først har endelig magen stabilisert seg litt, så vi får se om eg tør dra på jobb i morgen!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Skulle ha banka i bordet!

Gårsdagens vannglass gikk på høykant, og snøen fortsatte å dale da vi la oss. Dagens store utfordring skulle nettopp bli å komme meg på jobb i tide, så eg satte vekkerklokka på et kvarter tidligere enn vanlig for å kunne se an i tilfelle eg trengte bedre tid. Da eg sto opp så eg raskt at det ikke hadde snødd noe mer, og det var -17 ute, så det var bare å starte Forden og gå på badet.

Hadde faktisk veldig god tid til jobben, og da eg kom frem kunne eg stolt fylle termokoppen min med kaffe. Dette lovet jo bra! Satte i gang med dagens gjøremål, men det tok ikke lange tida før eg gikk i kappgang med panikk i øynene og svetteperler i panna mot dassen. Eg rakk det med nød og neppe, tok en sånn HER, og kunne raskt fortsette jobben.

Alt som normalt her altså

Ikke mange minuttene gikk det før panikken i meg igjen leda meg inn på dass, denne gang med store smerter, hvorpå eg ble sittende i fosterstilling på gulvet en times tid. Heldigvis gikk det over, og eg kunne igjen fortsette mine plikter.

Nå gikk det greit, så eg dytta nedpå et eple mens eg jobba. Det var dumt det, nå fikk magen fart på seg. Det romla og brølte så eg er sikker på det hørtes over hele det 40 000 kvm store lageret, og smertene gjorde meg så svimmel at eg til og med måtte spytte ut snusen. Dette gikk bare ikke, eg gjorde kort prosess og stakk hjem. Skulle nok ha banka i bordet da eg skreiv i går hvor flink eg var til å ikke klage… Men eg klager jo egentlig ikke, forteller bare om dagen i dag.

Dette var nydelig!

Lagde forresten ei egen formilda oppskrift på Quesadilla til middag, og nå er magen så pass i lage at eg satser på å dra på jobb i morgen. Sånne smerter har eg forresten ofte, men sjelden de varer så lenge. Dette er crohns, en ubesluttsom og meget individuell kronisk sykdom, ikke å anbefale, men hver dag er like spennende!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top