Med hjerte i høygir!

Denne helga har vi altså vært gjennom tradisjonell julefrokost, moussaka, klippfisk og kvalkjøtt. Det har ellers aldri vært tomt for sjokolade og godteri i skålene, så vi lider på ingen måte noe nød. Er som å være på luksushotell hvor vi bare sitter rolig og får alt servert, så på mine siste tre arbeidsdager før juleferien skal eg ha streng diett. Skal i alle fall prøve. Det vil si mindre chips. Eller kanskje vi tar det over nyttår, vi får se.

Ja, det er den genseren eg måtte rekke opp igjen, nå har Tonje kommet mye lenger på samme genser!

Det har regna mesteparten av tida her, men desto triveligere er det å sitte inne og kose oss med søtt og salt. Da har vi også hatt tid til å få oss en ny interesse. Eller, vet nå ikke om det bare er midlertidig da, men da mamma skulle se semifinalen i håndball VM ble vi revet med, så til de grader! Tonje, Doc og undertegnede har aldri vært særlig interessert, men det ble vi da. Norge og Danmark var så jevn at vi alle satt og skreik med høy puls, mens Tassen sto med store øyne.

Det har også blitt strikka mye, det vil si, Tonje har strikka mye, og eg har strikka litt. Men det skal nevnes at det gikk hardt ut over pinnene da vår nye hobby skulle gjentas i dag. Det var håndballfinale, og Norge dreit seg ut gang på gang. Da var det bare å bite tenna sammen og la spøtet gå i høygir mens Norge til slutt endte med et noe bittert sølv. Nå er det kvelden her, så skal vi snappe mye fra veien hjem i morgen, for der er vi litt spent på vær og vind. Vi må i alle fall komme oss avgårde før fuglene fiser!

Snap / Insta

God kveld fra sjukestua!

Har vært stille herfra noen dager nå, det er av den enkle grunn at undertegnede har lagt som en seig surdeig med litt for høy temperatur på sofaen ei stund. Eg har vært dausjuk, ja, eg har i alle fall følt det sånn, for her har det vært mye mer feber enn eg noen gang kan huske å ha hatt før. Pledd og pastiller har blitt flittig brukt, og Paracet har gått på høykant. Koronatesten var negativ, og det kjennes mest som bronkitten eg hadde titt og ofte for en del år siden.

Hakket bedre enn i går da!

Nivået av selvmedlidenhet har nådd nye høyder, og egentlig har det vel vært mest synd på Doc, hvilket han trolig er enig i. Det er uten tvil greit å ha en ekte Doc i hus, han har nemlig gått den ekstra mila og sørga for at eg har fått i meg lettfordøyelig næring i form av burger, pølse og gryterett. I tillegg har han kjøpt inn kakao og pastiller. Han tok seg også av alle turene med Tassen inntil eg i sta trengte en tur for å ikke gro helt fast i sofaen her.

Eneste mosjon eg har unna meg de siste tre dager har vært skrittene mellom soverom, dass og sofa. I dag har eg dermed slått på stortromma og tatt meg en dusj, det er takket være pensjonistkrakken Doc har stående der. Er ikke så verst å sitte i dusjen, tror eg skal innføre det som vane. Feberen går fortsatt opp og ned her, men det er bedring i sikte. Nå tar eg med både Paracet og Doc (pastillene ja) i senga og satser på litt søvn. Doc har alt lagt seg, så snorkinga hans skal murre meg i søvn.

 

Snap / Insta

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

 

Snap / Insta

Valgets kvaler!

Gårsdagen starta med greie mengder energi, vi sto opp og var klare for en fest igjen. Denne helga var det så mye som skjedde at vi hadde vanskelig for å velge, og det er ganske lenge siden sist vi var ute på livet. Førde country, Halloween på campen i Sverige, Frode Haarstad på Årnes, og oktoberfest hos en nabo (på bygda kan nabo bety flere km unna). Dilemmaet var til å ta og føle på, men vi hadde bestemt oss for oktoberfesten.

Før festen skulle vi bare fråtse litt i god mat! Sauen hadde lagt i vann fra i går kveld, og var nå klar til trekking, bare å helle av vann og bygge tårn over rist i kjelen. Så fort potet og kålrabi var skrelt hadde eg et par timers pause som ble fordelt på klesvask og avslapping. Etterhvert var pinnekjøttet klart og vi kunne spise et fantastisk måltid komplimentert av felleskjøpets julebrus og Gilde jueakevitt. Gud så godt det var!

Har blitt litt for godt å sitte i denne sofaen altså…

Vi spiste, og spiste, og spiste… Og datt helt i do. Ble så mett og trøtt av hele middagen at vi ikke orka tanken på å kle oss om for å dra ut. Vi satt og dvela om hvordan komme oss til og fra, om vi skulle spandere på oss taxi, om vi i hele tatt skulle dra. Ja, eg sa nabo, men vi er på bygda, vi går ikke flere km på kvelden i minusgrader. Om vi virkelig ville på fest hadde vi funnet en løsning, så vi skjønte på hverandre at det ikke var noe vits. Sauen ble fordøyd hjemme.

Da eg våkna i morges skjønte eg ingen ting. Pleier våkne rundt 8.30 på fridager, men i dag våkna eg 7.30, snudde meg fint om og sov litt til. Men fader da, klokka hadde jo stilt seg sjøl, så eg hadde ikke sovet for lite! Foruten at eg har vært litt ekstra trøtt pga klokka har dagen vært veldig fin. Vi var på middag hos svigers for å feire bursdagen til svigermor, fikk god mat og kaker. Det fine med sånne helger er at man er fullada og klar for ny arbeidsuke, hvilket passer utmerket da eg nå er tilbake i 100% jobb! Ønsk meg gjerne lykke til!

Snap / Insta

Vet fortsatt ikke hva dette er!

Så hva nevneverdig har skjedd i dag da? Jo! Da eg dro på jobb røska eg med en matboks fra fryseren, tenkte at det helt sikkert var noen gode middagsrester eg kunne ta til lunsj. Uten å vite noe mer om den boksen dro eg i god tro på at eg skulle slippe å bruke penger på mat. Dagen gikk så som så, formen min går jo som dette langstrakte landet, opp på høye fjell og ned i dype daler. Det var da eg kom til å tenke på denne matboksen og dro den frem.

Mat mat mat! Ja, eg tenker mye på mat, det er jo livretten min!

Noe usikker på om eg skulle ta sjansen dro eg lokket forsiktig av. Det hadde ikke tint, så eg klarte ikke sniffe meg frem til hva det kunne være. Tror eg stirra på det i et kvarter, men til ingen nytte. Det lot seg rett og slett ikke identifisere, så her var det bare å gi opp håpet. Joda, eg kunne nok ha slengt det i mikroen, men samtidig var det denne formen da. Eg har vært uvel med svimlebyger og påfølgende kvalme i det siste, og den kvalmen tillot meg ikke å teste dette uidentifiserte objektet.

Det endte med at eg kjøpte meg et rundstykke i kantina heller, og matboksen? Den forble urørt og står nå i kjøleskapet hjemme, kanskje den er etandes i morgen. Da var middagen i dag mye bedre, det er nemlig grøtens dag, og hva er vel bedre til middag enn god gammeldags risengrynsgrøt med smør, sukker og kanel? Legger seg som betong i magen helt til man slipper en fjert, da er man plutselig sulten igjen og kan gølve en boks julekaker!

Snap / Insta

Det går helt i ball!

Rett på sak; den dagen eg endelig skulle være opplagt etter påske var det plutselig helg igjen. Ja, eller, etter åtte timer på jobb da. Etter jobben skulle eg bare rett innom butikken en lynrask svipp for å hente hjem litt snacks og tilbehør til morgendagens herremåltid. Dagens harde lærdom skulle slå meg i trynet på butikken, eller rettere sagt på butikkene. De hadde ikke ferske raspeballer fordi det ikke er vanlig på Østlandet.

Ute i furtebua til Doc en tur!

Etter å ha saumfart flere butikker endte eg med raspeballmel på Meny, hvor eg må blande, forme og koke de selv. På kjøkkenet sveiva eg i gang en enkel middag bestående av ostesnitzler og nudler, og før vi rakk spise måtte eg være holdehjelp for Doc i garasjen. Han holder nemlig på å foliere bilen til dattera, Tonje, hun som ikke skulle ha bil, ja. Etterpå var det inn og få i oss maten, før han gikk ut igjen, og undertegnede sveiva i gang neste måltid. Det står ertesuppe med knoke og raspeball på menyen i morgen.

Min inspirasjon på kjøkkenet er ingen ringere enn Ingrid Espelid Hovig, for ifølge henne er det lov å jukse. Det var ikke min intensjon i utgangspunktet, men eg orker ikke styre med de ertene, og kjøpte heller en pose fra Toro. Da er det desto viktigere å få god kraft, så i vannet med knoken hadde eg to sjalottlauhk (inspirert av Brimi ja), to fedd hvitløk og en liten neve pepper. Stolt som ei høne fikk eg dette på kok og satte uret på halvanne time.

Da uret skremte livskiten av både Doc og meg gikk eg for å sjekke kjøttet, men tror du ikke plata hadde slått seg av da? Pokkers brannsikring på platetoppen. Uten å vite hvor lenge den hadde vært av fyrte vi den på igjen. Bare sånn for sikkerhets skyld sjekka eg etter en time, og jaggu var den av igjen! Fader altså så komplisert det skulle bli å få til et ordentlig måltid. Men alle gode ting er visst tre, så etter tredje forsøket ble kjøttet mørt, og krafta perfekt! Så får vi se hvordan ballene blir i morgen.

 

Snap/insta

Skal da mer til enn som så!

Sto opp i dag i god tro på at denne uka skulle bli helt knall, motet var på topp, ryggen noe bedre, bare ei hofte som svikta. Humpa ned trappa med ei rein truse under armen, mens eg lurte på hva denne dagen ville bringe. Det skulle eg straks få et innblikk i, for speilet skremte nesten vettet av meg! Håret mitt blir veldig fort fett, og når det er fett kommer påsken fortere. Så gult som det var hadde eg ikke annet valg enn å kaste meg i dusjen. Med DENNE blir håret sterkt igjen så eg snart kan ta en ny runde bleiking.

Da kjente eg at skuldra ikke hadde falt av i løpet av natta, men nekta å la det ødelegge dagen. Endte med at eg kom for seint også, men ei heller det klarte ta knekken på humøret. Det som derimot gjorde at motet skranta var at så fort eg inntok betonggulvet ble eg halt, hvilket er drepen for vond hofte. Da hjalp det ikke stort at crohns’n slo inn for fullt så eg måtte løpe på dass hele tida heller.

Eg jobba virkelig med å holde på hode hevet, enda utfordringene sto i kø. Dagens høydepunkt må nok regnes å være antall skritt på klokka etter alle turene på dass, og lunsjen som bestod av medbrakt kalkungryte. Ja, og da eg dro hjem selvsagt. Må si eg ble fascinert over bilen bak meg, han klarte ikke holde følge i 80 sona eller i svinger enda eg holdt fartsgrensa, men på alle rette sletter i 50 og 60 lå han klistra på hengerfeste.

Doc vet nå at eg ikke reiser meg herfra før eg skal legge meg!

Vel vel, hjemme ble både jobb og trafikk raskt låst ute. Tassen måtte få kos, og Doc sto klar med pølser og potetstappe. Der har du kjærlighetsspråket mitt, bikkje og mat. Kroppen verker og hode er oppbrukt for dagen, men med beina høyt og et tomt blikk retta mot TV får eg lada opp igjen litt til morgendagen. Mandager pleier riktig nok være litt harde, men det skal da mer til før eg bikker.

 

Snap/Insta

Sjukt god amerikansk rett!!

Tror kanskje eg har delt denne før, men den er så god at den kan deles igjen. «Hamburger helper» var en populær rett i sørstatene på 60-70 tallet da det var vanskelig å få tak i kjøtt, og det var dyrt pga manko. I USA får man kjøp den ferdig, man må bare tilsette vann og kjøttdeig. For oss som ikke bor i USA finnes det heldigvis oppskrifter, en enkel variant får du her, tilsvarer ca fire porsjoner.

I manko på bilde legger eg ved et fra arkivet av sist eg lagde hamburger helper.

Ingredienser
1 pk kjøttdeig
2 ss ketsjup
1 ts Dijonsennep
1 ts chilisaus
1 ts hvitløkspulver eller 2 fedd hvitløk
1 ts urtesalt
1/2 ts vanlig salt
1/2 ts pepper
3 dl ukokt makaroni
5 dl ferdigblandet buljong
2,5 dl rømme
Ca 200 g revet cheddarost

Eg gjorde alt i jerngryta for å gjøre det enkelt. Du finner ei ganske god og billig gryte HER. Brun først kjøttdeigen og hell av overflødig fett, ellers blir konsistensen feil. Skru ned varmen og ha i alt krydderet, ketsjup, sennep, chilisaus, makaroni og buljong. Bland det godt og la det putre i 15 min, til makaronien er ferdig kokt. Da tar du panna av plata og rører inn rømmen, når den er blanda helt inn setter du panna tilbake på varmen og rører inn osten til den er smelta. Voila – server gjerne med noe brødmat!

 

Snap/Insta

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Dagen begynte rævva, men slutta bedre!

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Endelig!!!

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

 

Snap/Insta

Eg gleder meg mest til helg!

Det var med friskt mot og unormalt opplagt at eg i morges starta bilen, ute i god tid og greier, for en gangs skyld. Hadde kommet meg i seng i skapelig tid i går, og det hjelper tydeligvis kraftig. Men at det er fredag var nok hovedårsaken. Det ble en aldri så liten knekk da eg hoppa himmelhøyt av musikken som brått starta litt vel høyt. På jobben fylte eg kaffekoppen og logga på pc. Eg var i god driv og holdt stort et jevnt aktivitetsnivå hele dagen.

Hadde gitt f**n i å ta med lunsj i dag, tenkte å leke kakse og spandere på meg mat i kantina. Før kjøpte eg lunsj daglig, men det ble utfordra av inflasjon. Nå unner eg meg det bare på fredager, for eg har så lyst å snope meg DENNE KJOLEN til sommeren, ser så luftig og behagelig ut. Skal eg shoppe må det spares på annet. Øynene var nok hakket mer sulten enn magen, det ble lessa oppå litt i meste laget. Eg som ikke kaster mat fikk omsider stua det i meg, og angrer greit på det nå.

Veldig klar for helg her altså!

Kebab er sterkt, Ahus har ikke klart å få ut resepten enda, hvilket nå resulterte i sporadiske pauser på den hvite hest. Jepp, eg ble sittende på dass flere ganger, men det var vel verdt det! Mat er så godt at det ofte veier opp for ettervirkningene, mat sånn generelt er jo livretten min da. Sikkert derfor eg aldri klarer å gå ned i vekt heller, hehe!

Etter jobben stakk eg innom dattera til Doc med noen strikkepinner hun skulle låne, og videre innom butikken for å jakte gull. Altså tilbud og datovare, og det ble en grei fangst. Hjemme lagde eg middag, ei fryktelig enkel og billig hjemmelagd gryte av byttet fra handling. Kan dele oppskrift på det om ønskelig.

Ellers har vi havna på sofaen her begge tre, ja, altså Doc, Tassen og undertegnede. Doc har bedrevet litt husarbeid her i dag, og søkt litt på jobber. Vi håper virkelig begge to nå at han får seg ny jobb, tror han er møkk lei av å gå hjemme nå stakkar, så mye husarbeid som han gjør om dagene. Gleder seg ikke stort til helg engang lenger. Han er en driftig type, smart, lærevillig, effektiv og kjapp, så om noen trenger folk i nærheten er det bare å ta kontakt, du vil ikke angre. 

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top