pinnekjøtt

Helse, Mat29.03.2021

Endeliiig!!!!!!!

Litt tung start i dag. Du skjønner det at grunnen til at eg kommer tids nok på jobb vanligvis er jo fordi eg må bli ferdig på badet før Doc skal stå opp. Han har ferie disse dager, og når da eg har all verdens med tid, ja da bruker eg all verdens med tid. Synd men sant, men samtidig positivt at eg har mer respekt for mannen enn noe annet da. Vel, eg kjørte i meg en sånn HER og freste avgårde i retning jobb.

Det gikk ellers veldig greit på jobben, tida gikk fort, og restene fra gårsdagens pizza ble en utmerket lunsj. De siste minuttene på jobb ble eg stående og sjekke VG på PC’en, lettere frustrert over at det skal ta så fryktelig lang tid med disse vaksinene. Mens eg står der tikker det inn en SMS som nesten får meg til å dåne.

Er det håp for å kanskje fylle opp dette tunet med folk igjen snart?

Skjelven i knærne leser eg den minst tre ganger, bare for å forsikre meg at den er ekte, at ikke vedlagt link er svindel. Da eg omsider velger å stole på den, klikker inn og ser, går det opp for meg at det endelig er min tur. Eg har pokker meg fått time til vaksine! ENDELIG! Eg er i gruppe 4 fordi eg har hjertefeil i tillegg til at eg går på immunhemmende medisin for crohns, så gleden er veldig stor over at eg snart slipper å være bekymra for hva som kan skje om eg får korona.

Glad og fornøyd over mitt ferske håp rusla eg inn på senteret på Kløfta. Måtte ha noen medisiner på apoteket, og jaggu noen på polet også. På sistnevnte filial ble det bare vin, men uansett kjekt å ha til påske. Og videre gikk turen innom Meny for å ta storhandelen for denne høytiden.

Etter å ha fått tradisjonen med pinnekjøtt i påsken inn med morsmelka, er det klart at Doc ikke har noe han skulle sagt. Påskeaften er ment for pinnekjøtt. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på da de ikke klarte å oppdrive verken pinnekjøtt eller smalahåve, og eg ble vandrende hvileløst rundt på Meny i et godt kvarter før eg kom på at vi har villsvin i fryseren. Da var det bare å raske med noen rotgrønnsaker, så er påskemiddagen redda. Kanskje vi til og med har en ny tradisjon?

0 kommentarer

Mat29.12.2020

Jakten på nyttårsmiddagen!

Nei det er ikke alltid like enkelt med denne nyttårsmiddagen. De aller fleste har sine tradisjoner, og det har i utgangspunktet vi også, hver vår tradisjon. Mens Doc er vant til kalkun er eg oppvokst med pinnekjøtt, men eg har mer eller mindre slått meg til ro med denne svære fuggelen han absolutt vil ha.

Nå i år har vi lekt litt med tanken på noe helt annet, for vi skal feire på hytta. Der er det ikke innlagt vann, vi må hente vann for å kunne vaske opp alt vi bruker. Er jo litt å vaske etter kalkun og pinnekjøtt, og da falt både fuggel og sau bort i år.

Vi har prøvd å brainstorme litt, men det er virkelig begrensa hva to trøtte og matleie skaller klarer å komme på. Derfor la vi ut en sånn spørsmålsetikett på instastory for inspirasjon. Joda, det har kommet mange svar, men de aller fleste skriver det samme; kalkun, pinnekjøtt eller ribbe. Da var vi like langt.

Eg skreiv ei handleliste med alt annet vi visste vi trengte, og dro på butikken for litt inspirasjon. Doc hadde uansett reserveplanen klar, om eg ikke skulle finne noe spennende ville han ha biff. Etter eg hadde tatt runden og kryssa ut punkt for punkt på lista var hode mitt fortsatt like tomt, så eg tok med biff, småpoteter og rosenkål. Usikker på den komboen, men får eg ikke rosenkål og kalkun, skal eg i alle fall ha rosenkål til biffen.

Vel hjemme pakka eg opp og rydda på kjølen, mens Doc beskua fra stuedøra. Da gikk det opp for oss begge samtidig, noe som hadde vært fryktelig enkelt. Vi har jo ferdig pinnekjøtt i fryseren! Vel nå blir det uansett biff, og så får det bli pinnekjøtt i lapskaus 1. nyttårsdag, og eg får på en måte viljen min litt.

0 kommentarer

Mat27.12.2020

Ikke akkurat diett dette her!

Beklager at oppdatering uteble i går, men det var familieselskap, og da passa det seg ikke å sitte å blogge. Nesten hele familien var samla til mat og kaker, og vi ble sittende til langt på kveld å spille «Rykte går», hvilket skapte mye lått og leven da noen av deltakerne virkelig gikk inn for å misforstå. Du kan si det sånn at det passa fint å få trimma lattermusklene i all denne etingen, selv om det vi egentlig burde gjøre er å starte på denne HER.

Siden vi glemte å ta med flere sett penklær ble det samme kjole i går som julafta. Jaggu godt den har god stretch.

Noe av det vi får mest spørsmål om er nettopp hva vi har spist disse dagene, så det skal vi fortelle kort om. Man kan sikkert se på oss at vi ikke har noe helsekostmeny i jula, det skal være fett og salt, men likevel variert. Og ikke minst mye, det bugner av alt, inkludert magefettet.

Pinnekjøtt, og en pizza til nevøen som ikke spiser pinnekjøtt. Han fikk velge selv.

Julelunsjen var som vanlig, koldtbord med mye julepålegg. Muttern og fattern lager fårerull og sylte hvert år, noe eg ser på som ett av høydepunktene med å komme hjem. Ellers var det laks og eggerøre, noen salater, kakao med krem selvsagt, og (ja tro det eller ei) krabbe. Et lite øyeblikk trodde eg de hadde tatt feil av julekrybbe og julekrabbe, men neida, det er bare fattern som har benytta seg av muligheten til å dra litt teiner i mildværet. Og det var ikke feil med litt krabbe til lunsj.

Julemiddagen ble naturligvis pinnekjøtt med kålrabistappe, poteter og pinnefett (fett fra pinnekjøtt), vi er da på ville Vestlandet, der eter vi sau. Rester fra kålrabistappe og pinnefett ble også tilbehør til 1. juledag, da sammen med klippfisk og poteter. Har du ikke prøvd det har du virkelig gått glipp av noe. Begge dagene var desserten riskrem, etterfulgt av alle verdens sorter sjokolade og potetgull.

Alt her begynner buksa å stramme, og det er bare et tidsspørsmål om når knappene i knappebuksa begynner å ryke. Men vi gir oss ikke på tap. I går sto koldtbord for tur med gjengen nevnt i første avsnitt, og da så eg mitt snitt i å få i meg et lett måltid. Men bordet var duket med alt man kan tenke seg på et julekoldtbord. Salater, spekemat, fårerull, sylteflesk, skinke, eggerøre, laks, sild, reker, krabbe, og sikkert mye mer.

Diett er ikke et tema her i jula, vi koser oss max!

Utfordringen ved sånne måltid blir alltid den samme, å få smakt på alt uten om silden. Ut fra egen profil da eg passerte et speil litt for sakte, kunne det se ut som eg hadde nådd over det meste, og dermed satte eg asjetten pent fra meg. Men bare til kakene kom frem, da måtte det smakes på Verdens beste, smultringer, lefser, tørrevafler, og peppernøtter. Og tror du ikke det plutselig sto chips og sjokolade på bordet da også?

I dag er planen kjøttkaker, men før du tenker at det ikke er så gale, skal det nevnes at i godteskapet til muttern og fattern kan man ikke engang se at det har minka. Blir ikke bare kjøttkaker i dag vettu. Nei, noe nyttårsforsett dropper vi nok, men muligheten for at eg skrur opp målet på skrittelleren over jul er stor.

0 kommentarer

Festligheter, Mat25.12.2020

Dette fikk vi til jul!

Dette har blitt et standard innlegg hvert år 25.des, om hva vi fikk til jul. Mange spør og er nysgjerrige på hvordan vi har feira, og hva vi har fått. Da er det jo ekstra koselig å kunne dele litt om det her, eneste haka må være at vi kosa oss så mye at vi glemte helt å ta bilder utover kvelden.

Leieboeren og meg tok like bilder av hverandre, men ellers ble det ikke tatt så mange bilder.

Vel, middagen var så klart pinnekjøtt, for det har vi alltid her på Vestlandet. Personlig synes eg det er mye bedre og mer spesielt enn ribbe, for ribbe og generelt svinekjøtt spiser vi jo hele året. Og som mange la merke til og har svart på, ja det sto også en grandis på bordet på den snappen i går. Den var til yngste nevøen min, for han klarer ikke pinnekjøtt og har derfor valgt sin middag helt selv.

Dette bilde var det mange som reagerte på.

Etter mat var det riskrem med rød saus, som også la seg greit på sidene før gavene skulle pakkes opp. Først var det en pakkelek fra nabonissene, med en gave til hver, og en kort tekst på hver gave. Gavene skulle deles slik at den som kjente seg igjen i teksten fikk den gaven. Dette ble en artig start på gavedrysset.

Strålende fornøyd med dagen og sokkene fra svigers!

Her har vi en tradisjon som tester tålmodigheten til de ivrigste. Først delte yngste i selskapet ut alle gavene, og etterpå pakka vi opp en og en i tur og orden fra yngst til eldst til alle var tom. På den måten får vi halt ut spenningen litt ekstra, og vi får se hverandres glede over samtlige gaver. Da det var tomt hadde Doc en ekstra gave til mamma og pappa, nemlig en kalender fra «Verdens beste svigersønn» som han kaller seg. Da lå latteren løst ja!

Som du ser, bare fornuftige gaver! Bilde av grandnevøen min legges ikke ut før han er gammel nok til å legge det ut selv.

Av svigers fikk Doc en god kokkekniv og en brunost (fordi vi var tom en dag), eg fikk strikkesokker og håndklær, og sammen fikk vi fire sjokoladeplater. Det kommer vel med! Av leieboeren og barna fikk vi noen stilige skjærefjøler, fra muttern og fattern fikk vi ei formgryte som vi ønska oss, og fra grandnevøen min fikk vi et fint bilde innramma. Nissen kom med et julekort eg en gang i barndommen hadde laga til muttern og fattern, det var nok den gaven vi lo mest av.

0 kommentarer

Rååsaa05.12.2020

Luke 5; kviledag? Å nei du!

Da eg satte opp denne planen, med en adventskalender hvor eg blir litt mer feminin for hver dag, hadde eg ikke nok ideer til alle dagene. Derfor satte eg av alle lørdagene til kviledager, så eg skulle kunne ha en dag i uka hvor eg bare var meg selv i joggisen. Så jo frem til denne lørdagen hvor eg kunne se ut som rølpen selv, men sånn ble det ikke.

På grunn av en litt sliten Doc måtte eg stå for frokosten i dag. Var ikke noe heksekunst akkurat, det ble eggerøre og bogskinke, med baguetter som bare skulle varmes i ovnen. Og etter frokost hinta han kraftig til at Miele’n måtte få komme frem i lyset, det var Tassepels over alt.

Snarrådig som eg er tok eg med Tassen og stakk til skogs. Dermed fikk eg en slags skjønnhetsbehandling med både trim og frisk luft, som forøvrig kan gjentas hver lørdag, mens Doc fikk støvsuge i fred. Nå driver vi også litt tilvenning for Tassen, så støvsugeren står fremme, men vi kan ikke støvsuge med Tass i hus enda.

Doc hadde forresten planlagt pinnekjøtt denne helga, og siden eg la dette i vann i går kveld, måtte det bli sånn. Nei det felles ikke tårer for det, men det betydde at eg måtte dra på butikken. Så mens han sto over grytene var eg på Jula og kjøpte fuglefrø, og innom matbutikken for litt snacks og dessert.

Desserten er fryktelig enkel, men vi er begge like spente på resultatet. Det er så enkelt at eg blanda 5 dl fløte med en pose oppkutta skumnisser og varma det til alt var smelta sammen, man kan ha i litt lime, men det glemte eg. Dette skal stå i kjøleskapet til det stivner, og siden det ikke har stivna enda må vi vente med å smake. Man kan vel kalle det en slags julepannacotta. Nå har eg heller tatt meg et velfortjent glass med vin, og så får vi se om desserten kanskje blir en irish coffee i stedet. Vin er forresten også bra for femininitet, man føler seg i det minste mer vel!

0 kommentarer

Helse22.03.2020

Siste dag!

Da var et kapittel ved veis ende. Karantenen min er på siste dagen nå, og det føles som en drøm! Ja det stemmer at det bare har vart ei uke her, legen mente det ikke var noe smittefare, og at det skulle holde med ei uke.

Blir jo helt topp å stikke på jobb i morgen, og slippe å se Doc og leieboeren i noen timer, og min kontakt med omverden blir noe annet enn kråker og en sånn HER! Men det spørs hvor mye faenskap leieboeren og Doc pønsker ut til eg kommer hjem da…

Kan fort bli jålete av å sitte og glo på some 24/7, her med nye bryn.

Vi har forresten feira min siste karantenedag i dag da. Leieboeren handla før helga, og kom da hjem med mye rart, deriblant julemat. Hun mente det sikkert måtte være brukbar karantenemat. Joda, greit nok, det er jo forbannet godt, men når man sitter inne hele dagen er det kanskje bittelitt feitende?

Det ble til at vi sparte det til i dag fordi eg skal på jobb i morgen, da får eg jo rørt litt på meg. Dermed ble det festmiddag i dag som avslutning på min innesitting. Pinnekjøtt med kålrotstappe og poteter, og Gud så nydelig! Vi har til og med pynta oss for denne middagen, det vil si, leieboeren har farga bryna på både seg og meg!

Nå gleder eg meg til i morgen, kontakten med omverden er sterkt savna! I mellomtida, skriv gjerne til oss hva du driver med hjemme om dagene, så kan vi kanskje lage et innlegg med lesertips!

0 kommentarer

Blogg, Mat19.12.2019

O jul med din vrede!

Har lagt merke til at dette med julemat og julebrus kan for mange være et meget betent tema. Eg er fullt inneforstått med at alle har sine favoritter, men om man nevner for noen at man har en annen favoritt selv, da er sirkuset i gang, folk blir sint. De gangene eg har vågd meg å putte noen av mine favoritter ut i sosiale media, ja da har noen få vært enige, mens resten har nærmest hudfletta meg. Dermed så ikke vi annen utvei enn å teste diverse julefavoritter selv, på den måten har vi grunnlag for argument i dette som har blitt tidenes heteste samfunnsdebatt.

Sett noe så nydelig? Ja julebrusen altså

Før vi starter med resultat av våre smaksløker må dere vite at vi kommer til å trakke på noen tær, dere er garantert ikke enig i det vi kom frem til, men vi har gjort grundige research. Hamar sin brune julebrus. Altså hallo i luken, for det første, brun julebrus? Den skal jo være rød som nisselua. For det andre, i en blindtest hadde du ikke klart å skille den fra First Price fruktbrus. Så har vi disse billigvariantene fra billigkjedene hvor alle smaker likt, de er helt ok, og Rudolf smaker petroleum. Lerum er uten tvil en stor favoritt her, den er passe søt og like rød som fjeset på Doc når noen åpner en boks surstrømming. Om man ikke får tak i Lerum er Hansa en god erstatning, selv om den bærer preg av plast.

Julemiddagen er ikke et like alvorlig tema, men der finnes splid også om dette. Har forstått at ribbe er det mest spiste på julaften i Norge, greit nok, det smaker jo godt det. Men hvor spesielt er det egentlig å kose seg med noe man spiser så og si hver dag ellers i året i form av bacon? Vi prøvde også rakfisk. For en vestlending oppvokst med maks en time gammel fisk, strir jo det mot all sunn fornuft å putte bederva fisk i nebbet. Utrolig nok var ikke dette så verst, men det er nok takket være tips fra en trivelig kokk eg fant på Meny å Kløfta.

Så kommer vi til de store favorittene da, de som mange ikke eter fordi de lukter sure raggsokker. Nei det lukter ikke raggsokk av smalahove og pinnekjøtt, det lukter salt eller røkt sau. Og siden mange fremstår som de har et sterkt forhold til julemat, kan eg trygt si at det ikke blir svakere når maten din ser på deg. Det er et herlig øyeblikk før man graver ut øyet og skyller det ned med en god slurk akevitt. Pinnekjøtt smaker mye likt, men er fastere i kjøttet. Man kjenner den deilige saften sige ut når man tygger så kjøttet henger igjen i tenna til seinere på kvelden, hvilket er en fordel når man slipper lage nattmat.

Kalkun er jo alltid godt, men fuggel passer mer i romjula eller på nyttårsafta for min del. Lutefisk smakte vi ikke i år, det får holde med den porsjonen eg trua ned i heimkunnskap på ungdomsskolen for 20 år siden. Håper vi med dette har gjort deg litt klokere på hva som er brukbart på julekvelden. Har du en favoritt?

2 kommentarer