Ja, som du sikkert fikk med deg tok vi turen ut på byn i går. Eller byn og byn fru Blom, Jessheim var stedet, men det har vel bystatus. Kulturbanken Kreti og Pleti hadde livemusikk, og vi begge var beredt på festligheter, da var den saken grei. Det var Slagerkameratene som spilte jula inn, dog med slagere i stedet for julemusikk, men det var i det minste gode slagere.
Siden eg ikke tok bilder ute får eg bruke et til av de eg tok ved treer hjemme.
Vi fant oss raskt plass i baren hvor vi bestilte øl og cava, møtte noen kjentsfolk av Doc, og ble kjent med en hyggelig kar som satt der fra før. Her ble det naturligvis dansing og skåling ei god stund før vi bestemte oss for å rusle videre. Er så lenge siden vi var ute på Jessheim at vi ville sjekke flere steder, så vi rusla bortover Storgata før vi ramla inn på gamle Haven. Aner ikke hva det heter nå, men før pleide det være liv der, så vi tok sjansen.
Joda, de vibrerende trommehinnene kunne konstatere liv, men vi trossa det og fant baren. Sist eg var innom her må være mange år siden, for eg synes å huske at det var bredt aldersspenn i klientellet. Nå så det ut som alle var yngre enn meg, og når ei jente synes det var så koselig å se eldre folk på byn bare lo eg og jatta med.
Den mynten datt ikke ned med en gang, for å si det sånn. Det var pokker med oss hun snakka om. Eg er 38 år og anser meg selv for å være en av dagens unge, eg er faen meg ikke eldre! Voksen? Tja, men ikke eldre, langt i fra, over 20 år til eg får pensjon jo! Men da var det helt greit at Doc var trøtt og ville hjem før midnatt, så kan ungdommen heller få være litt sjef på disse utestedene. Kanskje vi er litt gamle til den type utested? Samme det, vi hadde det gøy vi!
Gårsdagen hadde så mye å by på at eg ikke får med alt. Frokosten tok vi på en pub, og deretter satte vi oss på en annen pub. Skal si de har god Irish coffee her forresten, men litt artig var det at vi måtte lære de at den blir bedre med en dæsj baileys oppi. De så rart på oss, men lot det gå. Det var irsk livemusikk på alle sjappene, og folk var i bare godt humør.
Bare LITT klar!!
Ut på dagen rusla vi over elva, mest for å komme nærmere stadion. Endelig skulle eg få oppleve kongen av country! Det ble en matbit på veien, og selvsagt et pubstopp. Men så var det tid. Vi fant raskt veien til stadion, og det gikk radig å komme inn. Pub var der også, så alt var lagt tilrette for pur trivsel. Litt venting ble det jo, men den korta vi ned ved å prate med folk rundt oss.
Like før!
Doc sleit med både fibromyalgien og folkemassene, så han måtte dessverre kapitulere og gå på hotellet alt før konserten starta. Monica og Jan var jo på plass, så eg hadde absolutt ingen planer om å gå. Vi sto helt inntil den utstikkeren på scenen, kunne ikke fått bedre plass! Stemningen begynte å bygge seg opp, det var nedtelling på storskjerm, og så hørte vi på anlegget «Alexa, Play Garth Brooks live in Dublin!» (For de som ikke har hørt om Alexa, det er lignende Siri på iPhone)
Musikken starta, hele trommesettet letta, og opp kom Garth! Der kom de frykta tårene! Ja, så big deal er det for meg, tror faktisk eg tørka tårer under hele konserten. Men det skal nevnes at både Monica og eg sang med på absolutt alle sangene, og Jan på mange også. Kona Trisha kom også på scenen, sammen sang de Shallow helt nydelig.
Trisha og Garth sang Shallow, nydelig!
Herregud så rått det hele var, Garth er en shower, han løp frem og tilbake, prata med publikum, fikk med alle på stemninga, og var rett og slett den kongen bare han er! Helt sjukt! I tillegg tok han en tribute medley til Freddy Mercury, så vi sto der og gaula med på noen Queen låter også. Da alle takka for seg og konserten var ferdig kom Garth inn igjen på scenen, han hadde like lite lyst å gi seg som oss. Det ble en håndfull låter til, og så sang han en av Ed Sheran. Det var tøft det!
Koser seg i alle fall som midtpunkt blant 80 000 mennesker han her da!
Dagen i dag har gått med til reising. Doc ble som vanlig stoppa i kontrollen i Dublin, og bagasjen hans ble tatt ut til en sjekk i Polen. Jada, vi tok en svipptur til Polen vi. Landa nettopp på Torp flyplass, og skal nå gjøre et forsøk på å komme oss derfra til Kløfta. Litt spent på når vi er hjemme, da det er buss for tog et stykke.
Dagen i dag har utvilsomt gått bedre enn i går! Da eg våkna var Doc fortsatt sliten, så eg fikk dusja og gjort meg klar uten noe tjas og mas. Eg pynta meg bare med DENNE, den gjør underverker i trøtt tryne. Så sto Doc opp, og da var jo Monica og Jan klar for lengst, som vi sier hjemme. Vi rusla ut i sentrum på jakt etter frokost. Etter en ordentlig mektig irsk frokost var vi klar for å erobre dagen.
Det ble jo helt klart et ukjent antall puber, og alle like brune og behagelige, med ordentlig Irish coffee. Vi ble kjent med mange på vår vandring, både norske og lokale, og alle var i like strålende humør som oss. Her likte vi oss!
Trivelig!
På Irlands eldste pub fikk vi i oss en god middag. Det vil si, Jan spiste gryterett med Guinness, Monica dytta nedpå noe bacon og kål-greier, og eg fikk endelig smakt ordentlig fish and chips. Doc sto over maten da han påstår han ikke spiser mens han drikker. Da vi gikk tilbake til Temple bar pub’en var Doc første til å kapitulere. Vi andre vedder lommeboka på at det er fordi han nekta å spise.
Ikke lenge etter måtte eg finne rommet. Ikke trøtt eller noe, bare magen som krangler litt. Det er jo ikke verre enn eg er vant til, men likevel noe dritt. Stakk innom ei sjappe og ordna litt brus og snacks på veien. På rommet fant eg Doc i sjøstjerneformasjon i seng, gutten hadde funnet den ultimate hvilestillingen, og eg kunne se langt etter plass.
Det ble en rask tur på dass, hvorpå eg teksta litt med Monica. Da Doc begynte å kvikne til ble det en tur ned på hotellets bar. Her møtte vi enda flere artige mennesker, og kvelden ble riktig så moro selv om det ikke ble seint. En helt annen drikkekultur her, så barene stenger tidligere enn hjemme.
Både syklene og vanntankene overlevde resten av turen i går. Som nevnt i går bråsnudde vi og kjørte tilbake Trollstigen for å høre en kamerat spille live. Vi endte på en parkering på Sunndalsøra, for Frode Haarstad spilte på Rallar’n Pub og Scene. Besøk gjerne artistsida hans på Facebook HER, fyren er meget dyktig.
En lille irish bare!
Her ble det mikrovorspiel i bobilen med bare oss og Frode, mikro både fordi vi var få og det ble et kort vorspiel. Men mer enn godt nok. Inne på puben ble vi anvist til et bord like ved scenen, og bartenderne var raske med å ta bestilling. Gjengen der var både flinke og greie, de hadde det nok moro på jobb. Puben var temmelig tøff, og Frode leverte meget god countrymusikk, så her ble det bra liv. Skikkelig rart, men samtidig utrolig moro å være på pub med live musikk igjen!
Frode koser seg på scena, og da koser vi oss som publikum!
I dag var vi dog noe redusert, men ellers fin i formen. Godt det ble en kort etappe. Først kjørte vi innom Trollheimsporten turistsenter for å hilse på eieren der, Bård er en gammel kamerat av Doc, så det var artig å stikke innom. Vi spiste en god lunsj og fikk en omvisning i «furtebua» som egentlig var et dritstilig cognacrom.
Videre gikk turen til Frode som hadde invitert oss på pizza. Nå står bilen parkert her for kvelden, og vi har fått smake den beste hjemmelaget pizzaen i vårt liv! Frode er både kokk og bartender for kvelden, og hans fru Gunhild er ei god vertinne, så er skal vi nok klare å kose oss mye!
Her om dagen så eg at Andrea Sveinsdottir la ut et innlegg med 10 grunner til å bo i Oslo, og hun skal legge ut et lignende om Kristiansand for å sammenligne byene. Slike innlegg er jo alltid moro, så dette inspirerte meg til å skrive om 10 grunner til å bo på bygda, for der er det nemlig mange fordeler også.
Jungeltelegrafen. Selv om bygdedyret vet at du har sluppet en fjert før du selv kjenner lukta, bor de for langt unna til å selv kjenne noe. Altså folk snakker, men du slipper å se folk hele tida. Man kan sole seg i egen hage uten å bli stirra på, og det er ingen som ser inn til oss.
Restauranter, hvem trenger det? Selv om man må kjøre på butikken for å få tak i mat og diverse, kan man ha så mange kjøkkenmuligheter man bare vil. Hvem trenger takeaway når man har sju griller, egen røyker, støpejernskomfyr, gasskjøkken og potetbaker i tillegg til kjøkken hjemme?
Man har ikke alt tilgjengelig, men man har muligheter. Kino eller kultur er ikke nødvendig, vi har nemlig skau, bål og venner rundt hvert hjørne. Vi har nok av aktiviteter å velge mellom også. Sommeren er det redneck OL, og på vinteren er det så klart herjing i snøen. Epleslang er også en artig aktivitet, selv i voksen alder.
Internett dekker det vi ikke rekker. Nå kan man få tak i hva som helst på nettet, så hvorfor gå rundt og stresse i butikker når alt kan gjøres fra sofaen? Bloggen administreres også fra sofaen.
Man kan kjøre over alt. Vel, med rette bilen kan man i alle fall det. Det er mindre bomstasjoner på bygda, stort sett gratis parkering over alt, og de fleste hjem har en hobbymekaniker/handyman som fikser det meste. Du slipper å tenke på om du rekker tog eller buss, for det er sannelig ikke alle steder på bygda som har slikt.
Alle kjenner alle. Her er man på fornavn med både lensmann, tannlege og lege. Ingen er bedre enn noen andre selv om yrke og inntekt er varierende.
Natur. Bikkja får føle gress mellom potene hver dag helt til han får snø i stedet, og turmulighetene har ingen ende. Like utenfor døra har vi skog, utmark, turstier om sommeren, skiløyper om vinteren, og mye plass å boltre oss på.
Rikt dyreliv. Rundt huset her ser vi jo mye hjort, rådyr og elg, men vi har også sett ulv, grevling og hare + mange andre flotte dyr. Nå er det jo klart at man må passe seg litt for noen av disse dyra, men heller ulv enn skyskraper som nærmeste nabo.
Studietilbudene er kanskje ikke de beste. Men på bygda lærer man helt andre ting, her lærer man faktisk hvor maten kommer fra, ja man kan til og med lære å jakte selv. Man lærer mer om daglig gjenbruk, og man blir gjerne mer oppfinnsom i stedet for å bare kaste ting for å kjøpe nytt. Altså mer miljøvennlig uten å ta helt av.
Pub/uteliv. Noe av det beste med å bo på bygda er at i stedet for å bruke flere tusen på å gå ut på byn, har vi plass til å ha både små og store fester i hagen. Hver sommer har vi også vår årlige hagefest med ca 300 gjester og innsamling kreftsyke barn, sist kunne vi overrekke hele 40 000 kr til Superselma. Her har vi flere store artister, egen camping, salgsmartna, loddsalg og mange andre aktiviteter. Om du vil kjøpe billett til dette kan du ta en titt HER.
Ja bygda er altså helt gull, og skulle du mene denne bygdebloggen er interessant, morsom, engasjerende, eller noe annet positivt, ja da kan du nominere/stemme på oss på Vixen award (prisutdeling for bloggere). Siste sjanse for å stemme er i dag, og hvor kult hadde det ikke vært om to bygdetullinger danker ut de store bloggerne fra byen da?
Du kan stemme her (legg oss inn med docogdask.blogg.no eller vår Instagram @docogdask)
