Rolls Royce

Typisk Doc&Dask10.12.202211.12.2022

Helt på jorde!

Hørte ikke Tassen før klokka var passert 9 i morges, og da var Doc rask på føttene så Tassen fikk gå på do. Da de kom inn igjen hadde jo dette dovendyret slokna igjen, ante fred og ingen fare da Tassen tok sats og landa på bringa mi. Var et øyeblikk sikker på at han hadde knekt flere ribbein på meg, men etter å ha fått summa meg ble det nok bare noen nærmest usynlige blåmerker. Bare å stå opp og krype inn i DENNE, så var lørdagen i gang her på prærien.

Doc kokte egg til frokost, ja, det går en del egg her i huset. Tassen fikk som vanlig smake litt, og etterpå satte eg på ei maskin med klær før eg datt ned i sofaen. Doc rusla ut i garasjen som vanlig, tror han koser seg med Rolls’n. Naboen her har også vært innom en del, både på befaring og for å bidra. Tror helt ærlig han har vært mer i garasjen vår enn meg i det siste, koselig for Doc med selskap av en med litt peiling da.

Tassen driter tynt i å smile til kamera, men fint bilde sånn ellers da.

Inne fikk eg klærne på snor og satte på ei ny maskin, denne gang med ull. Som om det er vesentlig… Deretter rusla eg og Tassen ut en tur. Var et nydelig vær i dag, og det har blitt litt mye innetid på grunn av kulden, så vi gikk litt lenger enn vanlig. Tok turen over jorde vi, Tassen og eg, liker ikke asfalten nå. De er ivrig på saltet her. Joda, god jobb, men mindre bra for dyra. Vi har potesokker i fleng, men Tassen er ikke veldig begeistra.

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Ikke bare katter og bikkjer som går her heller, men smått og stort vilt også. Noen av de ser på veien som en svær saltstein, hvor de står og koser seg og risikerer kort prosess for både seg selv og bilister. Andre dyr krysser veien ofte og blir sår på beina av saltet. Kunne vi vurdert å roe ned saltbruken litt? Finnes vel fortsatt grus i Norge, eller er den også sendt til Europa..? Eller er eg helt på jorde i dobbel betydning nå?

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask29.11.2022

Som julekvelden på kjerringa!

Alarmene mine har en lei tendens til å slumre mye om morgenen, og eg merker ikke engang de tre-fire første rundene. Nå tror eg Doc begynner å bli temmelig lei av det, for irritasjonen i albuen hans er til å føle på, bokstavlig talt. Når eg bråvåkner av albuen i sida har klokka passert alarmen med gode 20 minutter. «Er jo bare å sette alarmen på litt før da» sier folk, nei, da slumrer den bare enda lenger, og Doc blir gretten.

Både Doc og eg synes denne er så fin, fikk den av svigers for noen år siden.

Lot DENNE ta seg av mitt trøtte tryne og hasta avgårde på jobb. Sånn ellers en grei dag, kaffen var helt ok, og eg hadde lurt med meg både smultringer og sjokolade. Eneste eg kommer på som kunne vært noe å si på er at kuttene fra julestjerna svir noe grassalt når eg kommer borti noe, og for guds skyld ikke skrell klementiner med verken papirkutt eller stjernekutt! Dagen gikk fort, og eg kjørte rett hjem.

Ikke snakk om at eg gadd stoppe på veien, siden Doc var ute i det ærend legge om dekk på Subaruen fikk han også i oppdrag å kjøpe batterier til julepynten. Han var likevel hjemme før meg, og hadde gått rett i garasjen. Er stadig fremskritt med Rolls’n, og eg har stor tro på at drømmebilen er i solid stand innen kort tid. Selv dytta eg batteri i alt som kan lyse, og plasserte det strategisk der det passa.

Dagens rett var pinnekjøtt, ja, jula kan jo komme på en hvilken som helst dag, sier de. Kjøkkensjefen var fortsatt i garasjen, så undertegnede fulgte bare hans instrukser. Fyll vann til rista, sett på kok og skru ned når det koker, det lager seg selv, hvor vanskelig kan det være? Tja, lite trengte eg at man måtte etterfylle vann, det lager jo seg selv, ikke sant? Skulle ta tre timer, tok litt over fire eg sto ansvarlig, men Doc klarte å redde det, og kålrabistappen naila eg etter mutterns oppskrift!

0 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask22.11.2022

Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Årets sporty julegaver på kjempetilbud: Salg på sport og friluft

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask05.11.202205.11.2022

Rolig helg er stress!!

Tassen har ikke skrudd av lyden, maser så mye om damer at vi vurderer konfirmasjon snart. Doc rusla ut med han i morges, som vanlig, men nå snudde Tassen så fort han hadde fått lagt ut en liten japp. Han skulle ha mor på beina ja, og det fort! Flokken skulle samles til frokost så Tassen kunne få rester, og deretter fortsette å mase om damer. Sjokket ble stort da han oppdaga at ingen hadde matlyst, og at eg heller begynte med DENNE.

Vi hadde vel egentlig ikke noe valg, vi måtte bare spise sånn at Tassen kunne få litt rester. Dermed var han klar for videre masing med både bjeffing, piping, uling, pesing og det som hører med parringsklar hannhund. Det nytter ikke lenger å leke, da går det maks fem min med drakamp med en halvoppspist leke før han henger i vinduet igjen. Til slutt måtte eg bare dra frem strikketøyet, dytte podcast på øret og ignorere han før eg klikka.

Doc er godt i gang med Rolls’n nå, begynt å gå gjennom hva som må gjøres for å få den på veien. Er jo litt da, men det visste vi, var jo derfor vi kunne ta oss råd til den nå, men ikke verre enn kosejobb for Doc utover vinteren. Misunte han litt da han var i garasjen, han slapp maset fra Tassen ei stund. Eg har ikke nok peiling på bil til at eg tør å begi meg ut på en Rolls, men eg har sagt meg villig til å stille opp med vask og stell når det trengs.

En lodden casanova som speider etter tisper å kurtisere. Prøv å slapp av på den sofaen når han brått får øye på ei tispe!

Inne fikk eg gjort litt annet, en dans med sugende Miele, etterfulgt av bøy og tøy med klesstativet. Ja, og så prøvde eg og Tassen oss på en lang tur i sta, men da eg hadde beregna klær for opphold og det begynte å bli litt vel mye yr måtte vi dessverre snu. Ellers kan vi meddele om hjemmelaget pizza toppa med noe mislykka mozzarella, høy puls med enda et bomgjett i maskorama, overspising av både frukt og godt, og enda mer mas fra Tass.

1 kommentar

Typisk Doc&Dask01.11.2022

Bare 14 år etter!

Arbeidsdagen i dag gjorde meg ikke veldig godt. Det hjalp jo helt klart at noen gode kolleger er humørspredere med min type humor, men sånn ellers tok det tid å få unna de fire timene i dag. Noen kopper kaffe og lomper med gårsdagens gryterett korta også ned litt av dagen. På slutten av dagen fikk eg varsel på kameraappen, og da eg gikk inn for å se ble humøret et helt annet!

Klarte ikke vente vettu, måtte begynne å «kose» litt med svampen!

Nå tar ikke eg med meg jobben hjem uansett, altså fritida er hellig, men det eg så på kamera ga meg nærmest hjerter i øynene, og jobben var brått et fjernt minne. Det var Doc som hadde fått henta hjem «nye» impulskjøpet vårt! Undertegnede har vel aldri vært raskere på labben før (i alle fall ikke etter korona), gjorde ferdig det eg holdt på med, og føyk rett hjem.

Der sto den vettu, gliset vårt. Doc hadde kjørt til Jessheim en tur, så eg fikk liksom litt privat bli-kjent-tid med bilen, og forelska meg fullstendig med en gang. Denne bilen skal vi nok få gitt mye kjærlighet og omsorg, det trenger den jo en del av fremover uansett. Doc er også selvsagt litt nyforelska nå.

Da Doc kom hjem dro han ut slangen mens eg fylte ei bøtte med zalovann. For hva er det som får Dask til å frivillig vaske bil i november? Jo, det er når Doc kommer hjem med sitt nye prosjekt, en Rolls Royce! Endelig kom den «firmabilen» eg har mast om, over 14 år etter at eg sa opp på Rolls Royce Marine Foundry i Bergen!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask23.09.2022

Herr og fru spontan eller?

Jobb og alt det der har gått som resten av uka, mye å gjøre og like mye smerter. Det endte med at eg måtte kapitulere en time før tida, men har da fått gjort mer enn om eg bare ble hjemme. Doc sto klar med middagen da eg parkerte, det ble en noe forenkla mix av taco og fajita. Vi inngikk et kompromiss for lenge siden om å gjøre det sånn, for han hater tacokrydder og eg elsker taco, og begge synes fajitakrydderet er helt greit.

Tok dagen i dag litt kjapt her nå, for vi har noe morsomt å fortelle. Hadde egentlig tenkt å vente til vi kunne vise den ferdig, men den tålmodigheten eier ikke noen av oss her, og Doc har alt delt litt. Det er såpass stas at vi nå egentlig også burde hatt DENNE sofaen bare pga prisen, for å matche nye investeringa!

Du vet, vi har begge drømt om å ha en gammel strøken veteranbil, har sikla på mange merker, men utsatt det. Både prisen på sånne glis og ubesluttsomheten om hvilket glis har liksom stoppa oss. Her om dagen kom Doc over et tilbud det ville vært toskete å si nei til, så vi slo til og kjøpte oss intet mindre enn en 67 mod Rolls Royce Silver Shadow!

Da snakker vi låvefunn! Bedre bilder kommer når vi har henta den.

Er bare litt småplukk å fikse, så er den på veien! Tror du vi gleder oss til sommeren nå eller?? Tenk når fru Dask skal på shopping på Jula, så blir a kjørt av sin helt egne privatsjåfør herr Doc i Rolls’n, det blir stas vettu. Og når vi skal på finere middag på Biltema, ja, da må vi ha Rolls vettu. Men den vil bare bli brukt på godværsdager, for så fin som den er i lakk, krom og skinn, det skal en ikke tulle med.

12 kommentarer