Greit å være klar!

Det var uten overraskelse at eg våkna i morges full av gangsperr, ja, det er altså det dere østlendinger kaller å være støl. På Vestlandet har vi et eget ord for det, hvilket er mindre komplisert. Etter å ha plukka, trilla og stabla 14 kubikk våt ved er vel ikke det annet enn å forvente. Kjenner det mest i lår og ræv av alle steder, og det kan se ut på gangen til Doc at han også kjenner det der.

Likevel diska han opp med eggerøre og bacon til frokost, og dagen kunne starte. Vel, nå var det ikke store planene å utføre i dag da, men Doc som er en rastløs sjel orka ikke gro fast i sofaen, han loffa ut. Han hadde et ærend i garasjen. Siden Rolls’n tar for lite lading har vi bestilt ny dynamo, og derfor ville han skru ut den gamle så alt er klart når ny kommer. Det vil si, ikke ny, men overhalt. Og så kan vi sende den gamle i retur og få pant. Genialt system egentlig.

Artig såpeflaske vi har! Egentlig skal eg bare vise neglene nå, de proffe holder gjerne i vannflasker når de viser nylakka negl…

Selv benytta eg dagen til å vaske klær, og litt velvære. Nei altså, ikke store greiene, men tidkrevende. Eg har fiksa alle neglene på både tær og fingre, så er man klar når sola brått dukker opp igjen. DENNE fargen ble riktig så fresh og fin, og enda finere blir den når sola kommer tilbake. Bruker ikke andre merker enn det faktisk, for alt annet begynner å flasse innen to dager.

Jada, tær er ekle, men alt blir bedre med litt lakk! (Er ikke fullt så oransje som på bilde, og lat som du ikke ser hvor mye som er utenfor)

Angående dette været, vi ble jo lovd snø i massevis og bøtter med regn hele den kommende uka. Yr ser derimot ut til å ha andre planer for oss, ikke én dag denne uka er det meldt minusgrader, og regnet skal gi seg alt onsdag eller torsdag. Ser da lovende ut dette, blir fint til helga igjen alt!

 

Snap/insta

Det smalt ordentlig!

Selv om det bare var fire timer på jobb i dag var det ikke akkurat som om dagen fløy avgårde, eg var nemlig utålmodig som få der eg gikk og trippa som en pissetrengt unge. Prøveskiltene på Rolls’n gjelder nemlig også i dag, og det skulle selvsagt utnyttes. Rolls’n maler som ei katte i brunst hver gang vi ruller avgårde, den danser bortover veien som det flaket den er, og den flygende dame viser villig vei.

Steikje for ei skute!

Det er en drøm å kjøre bilen, og eneste minuset vi har oppdaga på disse testrundene må være at den tar litt dårlig lading, så vi tør ikke stoppe hvor som helst. Etter at Doc’s viste meg sin gamle rånerute på Skarnes stakk vi innom svigers en liten tur. Der følte Doc seg trygg på å stoppe, for i svigerfars garasje er det mye rart. Og svigermor hadde nybakte solskinnsboller på lur.

Stas for svigerfar også dette!

Her ble vi sittende litt før Doc bestemte seg for å gjøre et mislykka forsøk, batteriet var selvsagt flatt igjen. Svigerfar rusla ut og fant frem ladekabler og litt diverse, blant annet kontaktspray, før han kom inn igjen. Vi satt i stua da det brått hørtes et smell utenfor, og svigermor kom løpende fra kjøkkenet; «Bilen brenner!» Den som raskest tok beina fatt og løp ut med pledd var svigerfar, eg har aldri sett han så lett på labben før! Fra vinduet kunne vi se røyk og en Doc i full stripping på plenen.

Tok det med et smil han her da…

Svigermor væta klut da Doc kom løpende inn og heiv hode under vann. Da han retta seg opp fikk vi se at hele hårfeste hadde flytta seg flere cm bakover, og han hadde masse bittesmå krøller i lugg og bryn! «Dæven, den eksploderte!» stotra han frem lettere sjokkert. «Hva?» sa svigermor og eg i kor. «Tenkte ikke på at det var gass fra kontaktsprayen i lufta da det gnistra fra pluggen, det smalt jaggu rett på mæ!»

Spørs om resten av manken ryker i kveld da!

Jepp, gassen hadde eksplodert bokstavlig talt rundt hode på Doc, men heldigvis redda han øynene med lesebriller fra Nille. Ikke første gang denne karen brenner seg. Ser riktig nok solbrent ut og med manke som en ullgris, men ellers er han i god behold. Det er også Rolls’n, og jaggu fikk vi start etterpå. Turen hjem gikk rolig og lattermildt for seg, for man kan ikke annet enn le av all den uflaksen den gutten pådrar seg. Han vet jo faren ved dette, men alt skulle bare skje litt fort nå.

 

Snap/insta

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Microferien er definitivt over!

Våkna før fuglene feis i morges. Tassen har like mye overtenning i bobilen som Frank Løke har i konkurranser, så der var det opp og hoppe i senga og vekke oss før kl 7. Doc tok ansvar og gikk med Tassen, så fikk eg sove litt lenger. Smart trekk, han har erfart flere ganger hvor morgengretten eg kan bli. Da de kom inn igjen slengte Doc seg galant ned på senga igjen, det var nok for tidlig for selv han på en søndag.

Når Doc får beskjed om å ta bilder til bloggen…

Neste gang vi våkna var vi sultne, så da sto vi opp. Sjekka ståa i nabobilen før vi rusla ned i hytta til Siw og Johnny, hvor vi ble servert en ordentlig god cowboyfrokost. Microferien vår var nå over, og vi skulle hjem igjen, eg må jo fortsatt på jobb i morgen. Men søndagen var ikke over, og det var ikke vårsola heller, så nå skulle det utnyttes. Doc fikk kjørt ut Rolls’n, nå var det nemlig min tur til å ta et tak.

Vi ble enige da vi kjøpte den, at han skulle være mekaniker og undertegnede skulle stå for renhold, fordeler det der vi er god. Endelig skulle eg gå i gang med min del, og det var ingen liten jobb, for her var det mye av det værste eg vet! Eg holdt på å kaste opp flere ganger av det groteske synet som møtte meg da eg tok ut setene og mattene. Det må ha vært over en liter museskitt i den bilen altså! Under hvert sete var det minst en håndfull, og støvsugeren fikk virkelig kjørt seg.

Denne nyter alt den kan få av sol!

Etterpå gikk eg på med klut og svamp, vaska og tørka, shina og polerte. Nå er alt innvendig så godt som klinisk reint, ser nesten nytt ut, og bilen er ett skritt nærmere vårklar. Eneste som nå gjenstår er en ordentlig rens på trekket i taket og å smøre skinnet, men det tar vi etter å ha kjøpt riktige produkter. Vi vasker ikke en Rolls Royce med hva som helst heller da! Men Gud som vi gleder oss til å cruise nå, de tørre veiene skriker!

 

Snap/insta

Blir da gjort litt her

Som vanlig sto eg opp og gikk rett ut i bare morgenkåpa, i -20 må bilen få seg en halvtime på tomgang før den kjøres. Ei billig morgenkåpe som er varm og lang nok til å starte bil i finner du HER. Ja, vi har hørt om webasto, har faktisk en i Forden, men den virker ikke, og ny er dyrt. Sånn, da var det utav verden, og ingen trenger si at vi bare må ha webasto. Morgenen gikk sin vante gang, og eg kom meg raskt avgårde til jobb mens eg drømte lengselsfullt etter sommer.

Et halvfalskt glis strategisk plassert i et heltrøtt morgentryne!

Mange spør om Doc for tida, og eg kan trygt meddele at han lever i beste velgående, dog noe rastløs. Mens eg er på jobb om dagene driver han å putler på her hjemme. Rolls’n har han fått i god stand, det gjenstår bare EU-kontroll og skilt der. Snøen måker han fortløpende, bobilen har fått en gjennomgang, og huset er klinisk reint her. Det hadde vært kult om noen har en jobb til han før han klikker, for det er ikke enkelt for mann i 50 årene å få jobb.

Merkelig det der egentlig, hvordan bedrifter helst ansetter unge folk. Min egen oppfatning og erfaring med kolleger er at voksne folk helst vil ha en trygg jobb de kan ha til de er klar for å heve pensjon i ny bobil, mens enkelte unge ser på jobb som en mellomlanding før neste jobb, eller noe sånt. Doc er i alle fall en pålitelig fyr, en bygdekar som kan mye, som har arbeidsmoral fra gamleskolen, og som VIL jobbe, ikke minst.

Vel, selv har eg brukt meg opp på jobb i dag, så da eg måtte bli med Doc og hente bobilen på verksted i sta var eg ikke akkurat overivrig. Den måtte bare bytte registerreim, og det gidder vi ikke ta på snøen her nei. Ellers har ettermiddagen vært god og lat, med inntak av kjøttkaker, og litt turer med Tassen. Det hører vel med til historien at crohns’n spilte meg et lite puss, for selv om Tassen ikke gjorde stort ute måtte eg rett på do etter noe som viste seg å være en dårlig kalkulert fjert. 

 

Snap/Insta

Litt spenning på butikken

Godt i svime oppdaga eg at alarmen hadde gått av seks ganger før eg reagerte i morges, da var det bare tida og veien til jobb. Men igjen hadde det lava ned en grei mengde snø, og i dag rakk eg ikke koste begge bilene. Det knakk ikke samvittigheten akkurat, eg visste han skulle være hjemme. Mens eg rastløs kjempa meg gjennom arbeidsdagen, sliten som ei gammel vaskefille, har Doc vært i garasjen og gitt Rolls’n litt omsorg.

Små sentre er best! Vi har til og med pol her!

Nå var det mange ærend etter jobben, og turen gikk naturligvis til senteret på Kløfta. Liker det senteret, det er lite, men de har likevel greit utvalg av butikker, og alle er hyggelige der. Først innom apoteket, hvor eg snart er på fornavn med gjengen. Deretter innom Normal, for i helga skal det skje ting med håret. Ja, det ble mer enn planlagt her. Siste planlagte butikk var Meny, man kan vel ikke ha tom godteskuff på en fredag.

Det gikk raskt å krysse av lista her, men det å skulle få betalt viste seg å ta tid. Før meg i køen ble det nemlig en heftig diskusjon om 30 øre. Skal ikke nevne mer om den saken enn at det dro litt ut, så da det omsider var min tur prøvde eg å fleipe litt for å gi damene i kassen en bedre dag. Vi lo, og eg dro. Det vil si, eg tok en brå sving innom blomsterbutikken. Nå har ikke eg akkurat grønne fingre, men eg har ei tom lita potte etter den vesle julestjerna brått logga av.

Følte meg nesten voksen da eg kjøpte denne, men se så søt da!

Det ble en knall oransje ildtopp som fikk fylle den i dag, vi trenger litt farger nå som vinteren nekter å gi slipp, og det ble jo litt søtt da. Utover ettermiddagen har vi bare slappa av her begge tre, Doc, Tassen og undertegnede, utrolig nok med mer frukt enn godteri. Kveldens underholdning er en serie på NRK, Olav på Kvipt. En meget oppegående ungdom med en 1000 år gammel gård og mange flotte gamle biler, og han holder alt ved like og fikser opp selv.

 

Snap/Insta

Gjenvinner energien!

Stygt redd eg er på vei inn i en periode med lav energi igjen, for eg var godt sliten igjen i går, og sov så langt ut på morgenkvisten i dag at den kvisten knakk. Tenkte raskt at eg måtte gjøre noe med dette, dro frem DENNE og skar opp masse agurk og tomat til frokost sammen med den feite omeletten som Doc sto for. Det er vel allmennkunnskap at grøntfór gir energi.

Kutter både perfekt tynne baconskiver og grønnsaker til omeletten denne! Du finner den HER, beste kniv vi har!

Det har ikke skjedd allverden her i dag. Doc har vært mye i garasjen, det har han generelt vært i hele vinter. Men nå kan vi endelig meddele at vårt kjærlighetsbarn Rolls Royce er endelig kjørbar! Den er ikke ferdig, har ikke skilt, men den funker. Det gjenstår bare å vente på tørre veier så vi får prøvd den litt. Nei, denne skal ikke ut i saltsuppa, den får pent vente.

Ellers kan eg meddele at panikken for gårsdagens edderkopp har lagt seg. Aner fortsatt ikke hvor den er, men eg har ikke sett mer til den, så da lar eg det ligge foreløpig. Bestemte meg heller for å være litt sunn og flink, hvilket kan komme godt med for energien. Ikke for sunn da, tar ikke helt av her.

Gikk først en halvlang tur med Tassen, og gjorde noen øvelser for ryggen med strikk. Følte meg et øyeblikk skikkelig fresh, og baura på med vann og eple vel viten om den chipsposen som kom til å ryke i kveld. Og ja, den røyk den, sammen med resten av dipen fra i går. Kvelden har gått med på å spise både mat, godteri og snacks, for i morgen er det faste. Og nå ser vi på Vikings Valhalla på Netflix, mens eg tenker eg hadde gjort det dårlig som viking.

 

Snap/Insta

Drømmedag!

Av en eller annen uforståelig grunn har eg vært opplagt og hatt energi som et ekorn på koffein i dag. Skjønner ikke hvorfor, men dette skulle utnyttes, og det så til de grader. Men så sitter eg her da, med masse på harahjertet uten å skjønne hvordan eg skal få det ut i setninger. Med et snev av hjernetåke skal eg prøve å formidle hvor helt ok denne mandagen har vært.

På jobben gikk det unna, ordentlig unna også. Hva kunne gå galt nå? Egentlig ingen ting bortsett fra magen, som selvsagt synes det gikk litt for bra, men det løste seg med kort vei til dassen. Da eg stempla ut hadde eg fortsatt masse energi, og måtte smi mens liket var varmt, som Øystein Sunde sier. Stakk dermed innom Biltema og kjøpte noe greier Doc trengte, og videre på kolonialen for å fylle tomrommet på kjøkkenet etter helga.

Denne plutselige energien må utnyttes!

Doc var fornøyd med dagens fangst, og tusla ut i garasjen. Han er mer kjærlig mot Rolls’n enn meg, men eg lar den gå, vi vil jo få kjerra på veien så fort løvetanna blomstrer og livet er skjønt. Vi gleder oss som unger begge to, og om noen har en Tweedjakke de vil bli kvitt, skrik ut, for det burde Doc ha når han skal kjøre så standsmessig. 

Eg fikk fred inne og ville få unna litt. Mens aupair’n Belbert støvsugde rakk eg å bytte på senga, som i seg selv er ei hel treningsøkt med dobbeltdyne, og fikk sengeklærne på vask. Har forresten veldig lyst på DETTE nå som våren står for tur, grei pris også! Etterpå ringte Doc for å få eksperthjelp, hans ord. Var nok smisk for å få meg til å holde igjen noen muttere mens han skrudde. Kjekt med litt kvalitetstid i garasjen da.

Han sover ikke, han skrur!

Da eg gikk inn igjen var det fortsatt et godt stykke igjen før reservetanken, så eg ga gass med spylervæske og klor på badet samtidig som Belbert’n vaska gulvene. Deretter kunne eg henge opp de nyvaska sengklærne. Er det mulig å være så effektiv? Er det sånn «kronisk friske» folk har det hver dag? I så fall digger eg det, mye bedre enn å ligge som en seig bolledeig på sofaen og se datoene bare øke! Skal nevnes at middagen ble noe enkel, ikke fordi eg nærma meg reserven, men fordi vi hadde lyst på pølser.

Og ja, eg har gått noen turer med Tassen også innimellom dette. Vi går stort sett fire til seks turer daglig, for Tassen har litt hyppig vannlating og nekter å gå på do på egen eiendom. Vi slipper å gå så lange turer da, siden han må ut så ofte, men det blir noen km i løpet av dagen. Siste tur er alltid litt over 21, så fort han har lagt bomba løper han rett hjem og inn i buret så det smeller i veggen, gir noen jukk på pleddet, og sovner søtt. Gode sunne rutiner. 

 

@docogdask

Den lengste melkeruta hjem!!

Våkna sånn passe tidlig i morges, og siden Doc hadde sovet litt dårlig ga eg han et ekstra kvarter ved å lufte Tassen selv. Da vi kom inn i bilen igjen hadde Doc stått opp likevel. Vi gjorde kort prosess og kjørte videre, avgang rundt kl 9 tenker eg. Noe bekymra i Gudvangatunnelen da det lukta veldig svidde bremser av vogntoget fremfor, men han blinka ut på ei lomme så vi freste forbi. Godt var det, tror kanskje han skulle kjøle bremsene sine der.

Gleden var stor for både Tass, far og mor da vi endelig kunne parkere!

Første stopp ble i Gudvangen alt, vi måtte ha frokost, det ble hotdog og brus. Jada, sunn frisk ungdom og alt det der. Og turen kunne gå videre. Det gikk egentlig radig unna et stykke, var ikke før på Voss neste stopp ble, på Kiwien før tunnelen. Doc måtte  bare Google om Biltema hadde de bremseslangene som passer i Rolls’n. Det er utgående vare, så nesten ingen Biltema har de. Vi får tak i de i England, så null krise, bare mye enklere å kjøpe over disk.

Ingen igjen på Voss, men noen av Biltemabutikkene i Bergen hadde. Veien fra Arna til Sandsli har ikke eg kjørt på 17 år, derfor gps. Vi kom frem, de hadde én slange, og gps ble stilt inn på neste. Drotningsvik ble dermed neste mål, også de hadde én, men da var det stopp. Åsane var utsolgt, og dermed har Doc tømt Biltema Norge for denne type slanger, og det ser ut som han kanskje har nok nå. Lykken var stor da vi kunne tute og kjøre mot Strilalandet.

Ikke helt hjem enda, nå måtte vi innom Knarvik. Bobilen var tørst og fikk suppe. Det var også vi for så vidt, og forflytta oss opp til senteret. Her var mamma, pappa og broderen, så det ble familiegjenforening på høyt plan. Deretter stakk vi innom apoteket og polet, ja, selv om sistnevnte sikkert hadde holdt, og så kunne vi endelig kjøre hjem. Men neida, sultne som få, mange timer etter pølsa i Gudvangen, stoppa vi på Gabben og tok ei pølse der også.

Når Doc får frie tøyler til å ordne julegave til mamma og pappa…

Derfra var det bare 25 min til vi kunne parkere på tunet til mamma og pappa. Godt fornøyde og slitne, og de kom hjem like etter. Da var det helt nydelig at de sto for middagen, som ble etterfulgt av mer godteri enn vi har godt av, og en artig gammel juleklassiker på Netflix. Skal vel nevnes at Doc har laga en julegave som han hengte på treet her i all hemmelighet, men ble raskt oppdaga. Ei julekule med bilde av seg og pappa. Helt normalt det altså. Men da har i alle fall roen senka seg her.

 

@docogdask

Helt på jorde!

Hørte ikke Tassen før klokka var passert 9 i morges, og da var Doc rask på føttene så Tassen fikk gå på do. Da de kom inn igjen hadde jo dette dovendyret slokna igjen, ante fred og ingen fare da Tassen tok sats og landa på bringa mi. Var et øyeblikk sikker på at han hadde knekt flere ribbein på meg, men etter å ha fått summa meg ble det nok bare noen nærmest usynlige blåmerker. Bare å stå opp og krype inn i DENNE, så var lørdagen i gang her på prærien.

Doc kokte egg til frokost, ja, det går en del egg her i huset. Tassen fikk som vanlig smake litt, og etterpå satte eg på ei maskin med klær før eg datt ned i sofaen. Doc rusla ut i garasjen som vanlig, tror han koser seg med Rolls’n. Naboen her har også vært innom en del, både på befaring og for å bidra. Tror helt ærlig han har vært mer i garasjen vår enn meg i det siste, koselig for Doc med selskap av en med litt peiling da.

Tassen driter tynt i å smile til kamera, men fint bilde sånn ellers da.

Inne fikk eg klærne på snor og satte på ei ny maskin, denne gang med ull. Som om det er vesentlig… Deretter rusla eg og Tassen ut en tur. Var et nydelig vær i dag, og det har blitt litt mye innetid på grunn av kulden, så vi gikk litt lenger enn vanlig. Tok turen over jorde vi, Tassen og eg, liker ikke asfalten nå. De er ivrig på saltet her. Joda, god jobb, men mindre bra for dyra. Vi har potesokker i fleng, men Tassen er ikke veldig begeistra.

Ikke bare katter og bikkjer som går her heller, men smått og stort vilt også. Noen av de ser på veien som en svær saltstein, hvor de står og koser seg og risikerer kort prosess for både seg selv og bilister. Andre dyr krysser veien ofte og blir sår på beina av saltet. Kunne vi vurdert å roe ned saltbruken litt? Finnes vel fortsatt grus i Norge, eller er den også sendt til Europa..? Eller er eg helt på jorde i dobbel betydning nå?

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top