Dagen starta som mange andre dager, at vekkerklokka slumra så mange ganger at eg til slutt bare måtte stå opp i frykt for å få en sinna albu i sida, eller en fot i baken. Doc er nemlig lite imponert over meg når eg ikke våkner av første alarm. Etter å ha stressa vilt som en stukken gris kom eg meg på jobben, og til min gode venn kaffemaskina.
En treig arbeidsdag seinere var det godt å komme hjem til sol og skikkelig vårvær, og ikke minst Doc’s duppe. Ja altså koteletter og duppe i stedet for flesk, knallgodt! Nei ikke på grunn av fettet, for duppa som Doc lager på steikefettet spiser eg opp til dessert likevel.
Etter mat var eg så dum å si at eg ville ha meg en lang tur. Tenkte det kanskje ikke var dumt å trimme litt for helsa si skyld. Det skulle eg ikke sagt vettu, for da var ikke Doc’en sein om å komme med forslag til fornuftig trim. Det endte med at vi gikk ut og begynte å stable resten av veden. Mens Doc kjørte shuttle med to trillebårer sto eg bare og stabla. Joda, det gikk fint dette, var som å ta burpees og squats.
Doc måtte noen ganger vente litt på meg, og eg tror han etterhvert begynte å gå lei hele veden. Det kom sigende en snek som minna mest om fjøs, og da eg så meg rundt for å finne ut hvem som hadde begynt å gylle jordene, fikk eg se en flirende Doc. Pokker! Men det ble i det minste pause fra stablinga til eimen hadde forlatt hagelåven, og magemusklene fikk trim!
Nå er omsider all veden stabla, og Doc har fått streng beskjed; feller han flere trær og kommer hjem med de heretter, da blir det månelyst, og «dragen» vil ikke lenger være bare et artig kallenavn.
