Følte ikke for å skrive blogg i går fordi vi ikke hadde gjort stort annet enn å sitte på ræva hele dagen, men da eg la meg i går kom eg på at vi faktisk hadde gjort en del. Ja, det var ca så dautrøtt eg var, at halve dagen var glemt. Jaja, da tar vi det nå da. Vi anså oss jo naturligvis for trygge med tanke på dette uværet som skulle lyde navnet Hans, for vi er langt utenfor både rødt, oransje og gult område, ikke fått et eneste nødvarsel, så vi tok livet med knusende ro.
På formiddagen var det så høststemning at eneste som frista var å fylle garderoben med varmere klær, og DENNE var bare så utrolig nydelig. Tenker den kan passe til mye av min stil! Litt seinere gikk vi bort til ene søstra mi hvor vi ble sittende ei god stund og skravle. Alltid mye å ta igjen når vi ankommer ville Vestlandet, skikkelig trivelig. Etterpå stakk kara innover mot sivilisasjonen på shopping, ja, du vet, mannfolk er minst like glad i det som oss, de går bare på andre butikker.
Muttern og undertegnede ble igjen hjemme, vi gjorde litt sånn kvinnfolkarbeid. Hun dreiv på inne i huset, mens eg rydda og støvsugde bobilen, og kasta søppel og sånn. Ellers har vi sittet og slappa av med strikketøy og nyhetskanalen, for det begynte å bli litt mer spennende enn vi hadde lyst til dette her. Kamera hjemme viste plen under vann, og nyhetene viste flom.
Etter noen timer kom Doc og pappa hjem med handleposer fra Biltema og Felleskjøpet, da vet man at de har kosa seg. Og da var det på tide å forberede middagen. Siden lyren eg fikk i går var i minste laget tok mamma opp litt torsk også, og vips så hadde vi masse god stekt fisk med kålstuing og poteter til. Smakte fortreffelig! Og Doc overraska alle med jordbær og fløte til dessert, så da var kvelden fullkommen.
Da vi la oss hadde det rukket å blåse godt opp her, og regnet piska oppetter bobilen. Det kom sånne kast at en skulle tro bobilen ville velte, og vi ble sleng fra side til side i senga enda støttebeina var nede. Var som å være i båt, egentlig litt behagelig. Bare synd det bråka så fælt, for noe søvn var ikke å spore. Det blåste fortsatt godt da vi sto opp, så noe hvile uteble, og vi så ut som vi var dratt gjennom ild og vann her.
